Thomas F’s nye bunad
mandag 12. mai, 2008 kl. 00:03 av binka
Kjell Askilsens novellesamling Thomas F’s siste nedtegnelser til almenheten er den beste boka som er kommet ut i Norge de siste 25 årene, sier Dagbladet. Gratulerer, Kjell. Men hva skjer med det intetsigende omslaget? Dette er hva som i disse dager hender når jeg tar saken i egne hender i et ørlite skoleprosjekt:
I skrivende stund har jeg boka med det opprinnelige omslaget ved min side. Jeg måtte nesten – dette er jo en klassiker, det er noveller – min sjanger – og den kostet meg ikke mer enn søtti kroner. Men om jeg har rukket å fordype meg rettferdig nok i den, er en annen sak. Jeg har lest litt her og der, og fått et umiskjennelig inntrykk av hovedpersonens ensomhet, noe jeg antar vi kan være enige i at kommer til sin rett i det stillferdige landskapet på omslaget mitt.
Før / Etter
På en annen side stusser jeg et sekund når det slår meg at min versjon av omslaget kanskje er litt i romantiske laget for en Askildsen-bok- uansett hvilken det måtte være snakk om. Den korte, kresne skrivestilen han liker å forkle seg i, reflekteres kanskje aller best i et cover like streit som seg selv. Sånn sett bommer jeg totalt.
Kanskje jeg ikke en gang burde begynne å kludre.
Innleveringen er på torsdag. Til da må jeg ha skrevet en detaljert rapport om hver minste lille pixel jeg har fylt med farge. Noe som ikke falt meg inn da jeg valgte å gjøre dette prosjektet (faget det er snakk om er forresten «prosjektfag» hvor greia er å fritt organisere og utføre egne medieprosjekter), var å designe et fiktivt cover som potensielt sett kunne ha vært bak forfatteren meg. Åja, nå ser jeg hvorfor jeg ikke valgte en slik problemstilling: Kanskje det ville blitt litt i overkant personlig. Det å spre slik rundt seg med falske omslag for ufødte bøker, blottleggelser, føles som å kaste ut tomme ord og falske løgner.
På en annen side hadde det vært spennende å lage et senere, bare for å se hvordan det ville sett ut, navnet mitt på et bokcover – jeg vet ikke en gang om jeg tør! Uhyre morsomt ville det iallfall vært om noen i farta kom til å tenke: «Har hun blitt antatt nå?! Og omslaget er allerede ferdig?!» Da kunne jeg blunket høyt og sagt: der lurte jeg deg!
Men ikke i dag. Thomas F’s siste nedtegnelser til almenheten må være først ut. Formålet er klarere slik. Meningen er å skape fornying og forbedring, noe man best ser når man har noe å sammenligne med.
oppdatert: 07.06.08
Slik endte omslaget opp til slutt, med en høyblokk midt ute i kornåkeren. I den bor Thomas F. og skriver sine siste nedtegnelser.
Av en eller annen grunn forbinder jeg alltid Thomas F’s siste nedtegnelser med en byleilighet… andre Askildsen-noveller derimot, kunne godt hatt dette omslaget. Sånn i mitt hode. Men det er mulig jeg er ute i kornåkeren og kaver. Det er seint. Det er mai. Vår og all ting. Jeg burde holde kjeft og legge meg. Ikke hør på meg. Det er fint på landet.
hehe, ikke vær så krass mot din egen kritikk, leselama, det er det jeg som skal være. det er meget mulig du har veldig rett. egentlig brukte jeg bildet bare fordi jeg tok det ved et tilfeldig innfall og synes det var fint (ikke si det til noen)…men ja. gøy på landet (bildet er faktisk ikke fra landet, selv om det ser sånn ut (trivia!). Kanskje jeg kunne redigert inn en liten høyblikk et sted inni der. «leiligheten i kornåkeren – lost!». det er jo en idé.
omg jeg fikk den novellsamlingen til jul! den, et stort øde landskap og hundene i tessaloniki. en og samme bok, ftww.
He, he. Høyblokk i kornåker. By og land – hand i hand. Selvsagt! ;-)
En aldeles god bok har endelig fått det omslaget den fortjener.
Vutarie: stemmer…da har du vel lest den? :)
Leselama: ja … som en fotografisk metafor.
Naitzel: takk for det :) du virker som en som liker Thomas F’s siste nedtegnelser til almenheten. du stusser altså ikke over kornåkeren?
Jeg heier på bokomslag-design, absolutt! Pocketbøker er ofte så gudsjammerlig kjedelige.
Ja, jeg liker den veldig godt.
Når det gjelder ditt forlslag til omslag, har det kanskje ikke så mye med temaet å gjøre, men personlig synes jeg det passer ganske bra. Jeg kan dessverre ikke argumentere for dette, det er bare en følelse :)
Nydelig omslag! Simpel, lekker typografi på et herlig bilde fylt med stemning :) Jeg har ikke lest den novellesamlingen, men hadde jeg sett det omslaget hadde jeg utvilsomt plukket den opp.
Så fint. :)
Eg har forresten skrive eit innlegg om historie&filosofi faget no, så det er berre til å gå og sjå. Blei vel mest mine meiningar om det, men.
kva med å lata omslaget vera slik det er? spar det omslaget der til neste utgåve av buddenbrooks
Virvarr, Naitzel, Badering, Nøve: takk, takk! :)
Eirik W: hei! å la omslaget være slik det er ville ikke ført til annet enn en ubesvart designoppgave. hva er det med dette omslaget som tiltaler bruddenbrooks?
det er ein roman av ein slags romantisk karakter, tykkjer du ikkje? men okay. nytt design, ei oppgåve. eg er med. eg trur omslaget må vera intetsigende; det ligg i desse novellene sin natur. kva med ein ikkje altfor avansert geometrisk figur, eller ei kurva line eller noko slikt?
Eirik W: det endelige produktet endte opp med et stilisert bilde av en høyblokk litt i bakgrunnen. posten er nå oppdatert med en oppdatert versjon av omslaget helt nederst.
godt poeng det du sier om at omslaget må være intetsigende!
jeg forresten også melde om at jeg fikk 5 på denne oppgaven. vel og bra det, men en av kommentarene var «omslaget ditt er litt kjedelig». men er ikke kjell askildsen også litt kjedelig?
hm, er det eg umiddelbart har å seia til noko slikt. eg har drukke så mykje vin at denne kommentaren sannsynlegvis kjem til å verta endå mindre meiningsfull enn den siste, men det får du berre finna deg i.
altså: når eg seier at omslaget må vera inkjeseiande, er det ikkje fordi eg tykkjer novellene med thomas f. er spesielt inkjeseiande, tvert derimot. gjennom thomas f. uttrykkjer askildsen raseriet, eller den oppgitte kjensla, eller kva det no er for noko, som oppstår i han gjennom møtet med eit trivielt og meiningslaust samfunn, eksemplifisert ved den religiøse husverten eller dottera som drikk urin. det eg vil fram til, er at askildsen freistar å visa fram desse aspekta ved liva me lever og samfunnet vårt gjennom å stilla thomas f. i eit dårleg ljos — han framstår som ein gretten, gamal mann, men det er fordi han ikkje klarer å koma overeins med denne verda han er ein del av. i den grad kjell askildsen, eller thomas f., er kjedelege, er det fordi det er meininga at dei skal reflektera eit samfunn som inst inne, bak all den glorete underhaldningspornoen, er minst like keisamt.
det trur eg.
jeg synes ikke den kommentaren var det minste meningsløs, til tross for mye vin. du er en flink kommentator, det skal du ha!
når det gjelder askildsens kjedsomhet (jeg skal ikke påstå at jeg har lest mye askildsen for det har jeg ikke) men den sparsommelige skrivestilen gjør ham ikke akkurat til harry potter. det kan ikke være noe spektakulært på et askildsen-cover. tilværelsen han skildrer er som regel – som du sier – intetsigende. min assosiasjon fra intetsigende er kjedelig – pluss en liten dasj absurd.
og det er det jeg tror :)