Einar Stray på Akvariet Kafé

19. april 2008 setter en trøtt Einar Stray vannglasset oppå keyboardet og begynner å spille. Han hadde nesten ikke fått blund på øyet natta før, som nemlig hadde blitt tilbragt på et tog fra Sandvika til Stavanger. «Please don’t shoot me mr officer man» … alt er stille og alt er rolig … fiolinisten Philippe og cellisten Ofelia stryker frem toner med hver sin bue og en tidløs stemning hviler som tåke over den underlig nok merkelig lite folksomme kaféen. Jeg forstår ikke hvorfor. Kanskje Einar Stray er en sånn som ikke kan sove på fremkomstmidler i bevegelse … kanskje han kunne sovnet nå … det kunne han nok …

Einar Stray på MySpace

og PLUTSELIG sier det BANG og vannglasset med alle sine dråper faller ned på gulvet etter å ha snublet i tangentene og gjør Einar Stray ille berørt; men han trosser det. Hva kan han vel gjøre? – Einar Stray svelger det – ikke vannglasset, for det er allerede tomt – men musikken fortsetter og det er en fin opplevelse å sitte og høre på. Glassets uforberedte akrobatikk syntes faktisk å ha satt en riktig så eksentrisk prikk over den artistiske i-en! Men stakkars Einar Stray er bare skuffa etter konserten. «Jeg synes det var kult det med vannglasset, jeg,» sier jeg og mener det. Men Einar Stray er veldig trøtt og jeg sier han må drikke kaffe. Kaffe er løsningen på nesten alle problemer. Jeg vet ikke om jeg skal gå eller om jeg skal guide det østlandske bandet rundt i Stavanger. Jeg vet ikke om Einar Stray skal sove eller om han skal drikke kaffe. Jeg vet ikke om trioen vil se Stavanger eller om de helst vil se innsiden av øyelokkene sine.

«Kan vi ikke gå til den Mannen som elsket Yngve-skolen?» bryter fiolinisten ut, og det var bra, for da gjør vi det.

Kongsgård videregående skole ligger fantastisk plassert i hjertet av vakre Stavanger. Hadde de hatt medialinje på denne skolen, skal jeg love deg at jeg hadde gjort mye for å gå her. Men på Kongsgård har de bare allmenn-greier, så da kan det være det samme. På en annen side er porten som omkranser den magiske film-lokasjonen åpen for alle en fin aprilkveld, så plutselig er vi inne i skolegården og trasker langs de gamle trærne; Ofelia med sine stilige pianotangent-skolisser og Philippe med en treffende replikk på lur: «Tennis? Tennis?! I frelseren Jesu Kristi navn, tennis? Har du fått AIDS, ellår?», og jeg ler av timingen og den gode uttalen.

Er det dette man kan komme til å gå glipp av når man dropper facebook? Grunnen til at møtet i det hele tatt fant sted, var nemlig denne. En beskjed på Øyafestivalen-veggen fra meg, en ny venn, og et hyggelig møte med stilige, kreative musikanter fra den andre siden av landet. Om ikke annet er Stray & co både på Urørt og MySpace. Lista for kommende konserter er i konstant endring. Sjekk dem ut en gang de spiller et sted nær deg, og du har en vakker og delikat musikkopplevelse i vente.