emelie: ja, du er jo også en av den typen. men jeg tror det å utfordre seg selv kan gjøre oss til bedre skribenter. men det kommer jo selvfølgelig an på om vi føler en nysgjerrighet for å skrive i andre stiler. om det er selve skrivingen som er litt av skrivegleden, eller om det bare er budskapet man har en forkjærlighet for, og da er det ikke nødvendigvis alle som finner det givende å prøve seg i forskjellige stiler når de har denne ene stilen de trives i. jeg for min del liker å utforske ulike kanaler og ganger i Den Store Skrivelabyrinten. jeg er i den kompliserte, sammensatte delen av den – tror jeg – men hvis jeg rusler rundt og titter på de andre, kanskje jeg finner meg bedre til her, og dermed finner at jeg hele tiden har vært på helt feil sted men likevel ansett det som det riktige!

karoline: ja, nå er det konkurranse! jeg liker slik kampånd! «jeg er best» – «nei JEG er best»! håhå, spennende! :)
det er en utfordring, men det er bare stilig. alle som avslutter ting, har avsluttet noe for første gang.
hvem har sagt at historien skal være realistisk?! jeg liker også flyvende elefanter og skravlende småsteiner og dansende skyer og fnisende tallerkner. og det gjør iallfall 10-åringer! har jeg gått glipp av noe?
jeg er også barnslig.
lykke til selv :))

Naitzel: *hyyyl* dette kan bli spennende. lykke til, lykke til til deg også, naitzel.

Virvarr: fra sexbok til barnebok. du kan komme til å få deg litt av en bibliografi, virrvarr! :D men jeg synes ikke argumentet du kommer med her er særlig godt. litteratur er til for å utfordre – også barn.