Forrige innlegg
Neste innlegg
Til toppen
Til toppen




2013:
Elefantzonen ble oppdatert for siste gang i 2011.
Nå finner dere meg på binka.no.





Skrive barnebok?

«Russekort!!!» roper barna de dagene jeg gidder å ha på russebuksa – ellers er jeg som usynlig for dem – men nå går jeg villig ned i den lommen jeg har skrevet «l’amour» på og deler høflig ut; «Vær så god; vær så god; vær så god, og ett til deg også – vær så god».
«Takk,» piper de kort og løper sin vei. De tror ikke jeg hører dem, men idet jeg tilsynelatende forlater dem, den travle russen Binka, på vei til skolen, FØR sin første kopp med kaffe, tar de feil. Jeg får nemlig med meg nøyaktig hva de sier; den strategiske russekort-innsamlingen de bedriver:
«Okei, det er siste på dette området. Nå går du over der og tar de, og så møtes vi her, okei?»
Jeg ser for meg små russekort-jegere med walkie-talkie, helikoptere som vokter over skolebygget og som kaster inn de små sparkesyklende handlingsguttene og jentene som strever hardt for å gjennomføre den praktiske delen: «Russekort!!!». Som om disse små røde bitene av papir med bilde av meg selv på og teksten «www.elefantzonen.com» er mat til sultne mager i Romania, varme vinerbrød, Bob Dylan-konsertbilletter, eller noe annet heftig. Jeg husker da jeg løp rundt slik selv. Nå har jeg en hel boks med mine egne kort å dele ut. «Du kan godt få to hvis du vil?» Den lille jenta har en hel bunke i den lille hånda si. Jeg lurer dette vil gi zonen noen ekstra treff.
Disse små menneskene kan nemlig komme til å være mine fremtidige lesere.

Her om dagen kom jeg nemlig over en en barnebok-konkurranse utlyst av Gyldendal og Norli da jeg leste Belmotte Tower-bloggen. Det gnistret umiddelbart et sted inni meg, og jeg tenkte – dette må jeg prøve meg på.

Jeg har egentlig bestandig tenkt at jeg skriver for komplisert og sammensatt til å skrive for barn, og at denne kompliserte og sammensatte skrivemåten også er noe jeg trives med og ikke vil gi slipp på. Samtidig er det jeg skriver som oftest preget av fremtidstro, varme og håp, noe som på en annen side er ansett som vel egnede egenskaper i en barnebok, iallfall ifølge Gyldendal-konkurransens vedlagte ønskeliste:

– En tydelig hovedperson med sjarm og sjel
– En varm fortelling
– Gjerne noe som er morsomt?
– Det må ikke handle for mye om de voksne
– Til å kjenne seg igjen i, enten man bor på Bøler, Bømlo eller er fra Bodø
– En fortelling som treffer både Sara, Ali og Leo
– Ikke for lang
– Helst en lykkelig eller håpefull slutt!

Jeg tenker: Jeg kan skrive for 10-åringer! Hvorfor ikke? Jeg skriver for ungdom, for 35-åringer som leser meg i skjul, så hvorfor ikke 10-åringer. I disse dager løper de jo etter meg, så hvorfor la det ende når russetiden er slutt? Jeg kan jo la dem fortsette å løpe: løpe etter bøkene.

Binka Hei! Takk for at du leser på Elefantzonen! Jeg er Binka og jeg blogger om å studere Tekst & Skribent på Westerdals, om grafisk design, notatbøker og om å være forfatterspire. Ta med deg en RSS-feed, og følg meg på Twitter, Facebook eller Bloglovin. Du vet, sånn at du ikke går glipp av noe.

[aktt_tweets count="1"]

Følg Elefantzonen med RSS