Skrive barnebok?
onsdag 7. mai, 2008 kl. 19:27 av binka
«Russekort!!!» roper barna de dagene jeg gidder å ha på russebuksa – ellers er jeg som usynlig for dem – men nå går jeg villig ned i den lommen jeg har skrevet «l’amour» på og deler høflig ut; «Vær så god; vær så god; vær så god, og ett til deg også – vær så god».
«Takk,» piper de kort og løper sin vei. De tror ikke jeg hører dem, men idet jeg tilsynelatende forlater dem, den travle russen Binka, på vei til skolen, FØR sin første kopp med kaffe, tar de feil. Jeg får nemlig med meg nøyaktig hva de sier; den strategiske russekort-innsamlingen de bedriver:
«Okei, det er siste på dette området. Nå går du over der og tar de, og så møtes vi her, okei?»
Jeg ser for meg små russekort-jegere med walkie-talkie, helikoptere som vokter over skolebygget og som kaster inn de små sparkesyklende handlingsguttene og jentene som strever hardt for å gjennomføre den praktiske delen: «Russekort!!!». Som om disse små røde bitene av papir med bilde av meg selv på og teksten «www.elefantzonen.com» er mat til sultne mager i Romania, varme vinerbrød, Bob Dylan-konsertbilletter, eller noe annet heftig. Jeg husker da jeg løp rundt slik selv. Nå har jeg en hel boks med mine egne kort å dele ut. «Du kan godt få to hvis du vil?» Den lille jenta har en hel bunke i den lille hånda si. Jeg lurer dette vil gi zonen noen ekstra treff.
Disse små menneskene kan nemlig komme til å være mine fremtidige lesere.
Her om dagen kom jeg nemlig over en en barnebok-konkurranse utlyst av Gyldendal og Norli da jeg leste Belmotte Tower-bloggen. Det gnistret umiddelbart et sted inni meg, og jeg tenkte – dette må jeg prøve meg på.
Jeg har egentlig bestandig tenkt at jeg skriver for komplisert og sammensatt til å skrive for barn, og at denne kompliserte og sammensatte skrivemåten også er noe jeg trives med og ikke vil gi slipp på. Samtidig er det jeg skriver som oftest preget av fremtidstro, varme og håp, noe som på en annen side er ansett som vel egnede egenskaper i en barnebok, iallfall ifølge Gyldendal-konkurransens vedlagte ønskeliste:
– En tydelig hovedperson med sjarm og sjel
– En varm fortelling
– Gjerne noe som er morsomt?
– Det må ikke handle for mye om de voksne
– Til å kjenne seg igjen i, enten man bor på Bøler, Bømlo eller er fra Bodø
– En fortelling som treffer både Sara, Ali og Leo
– Ikke for lang
– Helst en lykkelig eller håpefull slutt!
Jeg tenker: Jeg kan skrive for 10-åringer! Hvorfor ikke? Jeg skriver for ungdom, for 35-åringer som leser meg i skjul, så hvorfor ikke 10-åringer. I disse dager løper de jo etter meg, så hvorfor la det ende når russetiden er slutt? Jeg kan jo la dem fortsette å løpe: løpe etter bøkene.
Veit du hvorfor jeg vet at du kjem til å bli forfatter?
Fordi mens eg sitter her og les på norsk prøve og prøver å få gode karakterer og bryr meg litt for mykje.. for eg veit at mens eg gjer dette skriver du, du skriver berre:) Mange vil kanskje syntest at det er feil prioritering av deg som burde egentlig lese på litteraturhistorie sjølv, og få gode karakterer. Men det gjer ingenting, for du skriver:)
Siden eg faktisk les om forfattere siden vikingtiden og fram til i dag så er det noko som går igjen hos alle.. De prøver å ta utdanning, men så vinn lysten for å skrive.. og så skriver de.. og de blir hugsa..:)
Lykke til med boka, eg glede meg!
Tusen takk. Jeg håper du vet at slike kommentarer gleder meg veldig. :) Og du har rett, jeg må kanskje begynne å lese litt til den norskprøven nå …
Oioi, du må jo berre skrive inn. :)
Takk for at du posta den linken, eg veit om ein annan person som eg må tvinge til å gripe sjansen. Sjølv kunne eg aldri ha skrive ei barnebok, men eg tviler ikkje på at du kan det. Du skriver så levande liksom.
Oioioi! Takk for konkurransetips! Den der skal jeg også vinne!
Jeg skal nemlig også bli forfatter, og jeg har i de siste stundene kviet meg fælt på akkurat hvordan jeg skal debuttere. Det er nemlig så utrolig mye jeg vil si, så utrolig mye jeg vil gjøre, så utrolige mye jeg vil forandre! Men jeg vil jo gjøre det fort, sette et navn for meg selv før jeg blir for gammel! Dessuten utga nå Jane Austen sin første bok da hun var 19, da skulle det vel bare passe seg at jeg fikk ut min i en enda yngre alder — spesielt med tanke på at jeg planlegger å overgå alt og alle som har vært.
Så er det jo det at jeg sliter med et visst problem angående perfeksjonisme; jeg blir aldri helt fornøyd med ting jeg skriver. Så når jeg der sitter og lurer på åssen jeg skal begynne min verdensforandring med mine revolusjonerende, fantastiske bøker så begynner jeg ganske fort å føle meg uvel. Åssen er det jeg skal gå fram? Hva skal jeg begynne med? Hvordan skal jeg etablere meg? Og hvordan skal jeg få tid til å skrive begynnelse på min store mangus opus, min hele forfatterkarriere — samtidig som jeg går på skolen?
Men så snubler jeg over den alltid så underholdende Elefantzonen igjen, og hva står vel der? Jo, Gyldendal holder en slags konkurranse som går ut på å skrive barnebøker, og plutselig så faller alle bitene på plass! Jeg kan skrive noe urelatert til mine store, framtidige, fantastiske voksenbøker som står å venter på å bli skrevet! En fantastisk måte å plukke med meg et par erfaringer før jeg hiver meg ut på de store verkene mine! For å ikke snakke om at barn er gøy, og om jeg kan få dem til å smile med skrivingen min så er jo det fantastisk! Vi skal jo tross alt heller ikke utelukke at et par kjente, eldre forfattere skrev et par barnebøker før de begynte med det hele. Kafka brente jo tross alt haugevis av ting han hadde skrevet, så hvem vet om det kanskje ikke ligger å lurer en barnebok i den nå forsvunnede asken?
Så ja, fantastisk! Takk! Nå er puslespillbitene på plass for meg. Nå vet jeg hvordan jeg skal klare å debuttere uten å riskere å slå meg selv i filler! Så da kommer jeg i hvert fall — forhåpentligvis — til å ha *litt* erfaringer når jeg hiver meg ut på å skrive vårt århundre sitt svar på «Sult» og «Den Gamle Mannen og Havet»!
Så ja, takk igjen og lykke til med din bok også!
Og ja, jeg kjøper din barnebok, om du kjøper min — deal? :D
Nøve: Takk for det! Lurer på hvem dennen andre personen er, men håper for han/hennes del at han/hun klarer seg bra;)
Aeleks: Wow- du skriver dritbra :) Nå er det slik at denne konkurransen bare har én vinner. Så ENTEN kjøper du min barnebok, eller så kjøper jeg din (eller så vinner vennen til Nøve, det vet vi jo aldri).
Nei! Den har flere vinnere! Det står at flere kan vinne!
Nei, flere vinner ikke. Én vinner. Men hvis de beslutter å anta flere av de innsendte manusene, så kan det hende de gjør det. Men da vil disse kun få antakelsen og ikke utviklingsstipendet.
Ja, jeg så det nå etterpå. Jeg oppfattet det som at flere kan vinne, men jeg snubla visst. Men ja, i mine øyne er alle som får utgitt gode bøker vinnere, så ja — vi sier oss ferdig med den :D!
Jøss.
Tøft av deg – jeg ville ikke turt å skrive for barn. Voksne kan alltids finne noe konstruktivt. Ikke drepe deg helt. Barna eier ikke filter, og er det kjedelig, så sier de det. Direkte.
Jeg er en særdeles dårlig taper, og er derfor ikke spes. glad i kritikk, heller, om den ikke er konstruktiv.
Lykke til! Håper det går bra!
«Jeg har egentlig bestandig tenkt at jeg skriver for komplisert og sammensatt til å skrive for barn» — ikke bare jeg som har tenkt den tanken, nei :)
*kremt* Jeg har også tenkt å delta i den konkurransen og jeg er et geni så nå er du i vanskeligheter…
Ok, fra spøk til alvor så synes jeg du skal prøve deg på den konkurransen for du skriver bra. Jeg har selv tenkt å prøve meg, selv om det at jeg sjelden avslutter ting jeg begynner på kan bli et problem, men hvis man absolutt må så må det vel gå an.
Jeg blir dog litt bekymret av at historien visstnok skal være realistisk og jeg er alltid veldig fristet av å putte feer i kjøleskap og ha magiske verdener i sølepytter i historiene mine og sånt. Derimot så tror jeg at det vil falle meg naturlig å ha litt barnslig språk siden jeg er litt barnslig selv. Uansett hva som skjer kan dette bli interessant.
Lykke til :O)
wow, takk for konkuransetips! jeg skal bli forfatter, så nå har dere enda en konkurent. muhahaha!
lykke til uansett. måtte den beste vinne!
Hm, jeg har også sett på den konkuransen. Igjen- jeg lurer på om det jeg har lyst til å si i en barnebok funker for barn i alle aldre og alle steder. Hm.
Maren: hehe, jo det er jo en måte å se det på. men jeg tror jeg liker akkurat det! jeg vil heller at folk skal si «okei, Binka – det du har skrevet her er bare drit» enn at de smiler skjevt og sier «eheee … det var ikke så værst».
men takketakk.
emelie: ja, du er jo også en av den typen. men jeg tror det å utfordre seg selv kan gjøre oss til bedre skribenter. men det kommer jo selvfølgelig an på om vi føler en nysgjerrighet for å skrive i andre stiler. om det er selve skrivingen som er litt av skrivegleden, eller om det bare er budskapet man har en forkjærlighet for, og da er det ikke nødvendigvis alle som finner det givende å prøve seg i forskjellige stiler når de har denne ene stilen de trives i. jeg for min del liker å utforske ulike kanaler og ganger i Den Store Skrivelabyrinten. jeg er i den kompliserte, sammensatte delen av den – tror jeg – men hvis jeg rusler rundt og titter på de andre, kanskje jeg finner meg bedre til her, og dermed finner at jeg hele tiden har vært på helt feil sted men likevel ansett det som det riktige!
karoline: ja, nå er det konkurranse! jeg liker slik kampånd! «jeg er best» – «nei JEG er best»! håhå, spennende! :)
det er en utfordring, men det er bare stilig. alle som avslutter ting, har avsluttet noe for første gang.
hvem har sagt at historien skal være realistisk?! jeg liker også flyvende elefanter og skravlende småsteiner og dansende skyer og fnisende tallerkner. og det gjør iallfall 10-åringer! har jeg gått glipp av noe?
jeg er også barnslig.
lykke til selv :))
Naitzel: *hyyyl* dette kan bli spennende. lykke til, lykke til til deg også, naitzel.
Virvarr: fra sexbok til barnebok. du kan komme til å få deg litt av en bibliografi, virrvarr! :D men jeg synes ikke argumentet du kommer med her er særlig godt. litteratur er til for å utfordre – også barn.
Vel det sto i konkurranseteksten at de søkte de gode virkelighetsfortellingene siden det var så mye grøss og fantasy
på hyllene og jeg tolket vel det litt som at man måtte være
ganske realistisk, men det kan jo hende det er jeg som tenker feil…
Og takk for «lykke til selv»-et :O)
åja, det kan stemme. jeg la ikke så stor vekt på akkurat den formuleringen, men du har nok rett. men det gjør ingenting – småideer dukker for tiden opp i hodet mitt stadig vekk :) håper det snurrer litt for dere andre også. jeg kommer selvsagt tilbake med et oppfølgerinnlegg når tiden er inne, så kan vi alle dele progresjonsstatusen. :)
det hørtes ut som en fantastisk idé! holder en knapp på at du vinner. veit ikke om en knapp er verdt så mye, og hva det uttrykket egentlig betyr, men allikevel. knappen holdes, og jeg vil tro at andre aldersgrupper enn barn også vil lese denne eventuelle boka. lykke til!
[…] jeg har kjøpt til å begynne med. Jeg skal bruke den til å skrive om Prosessen mot å skrive den barneboken til den konkurransen som jeg enda ikke har skrevet til, men som jeg har en glimrende visjon om. Nå er det tid. Dette er […]
[…] i de dager der jeg skriver på mitt bidrag til Gyldendals barnebokkonkurranse, oppdager jeg en ny skrivekonkurranse. Denne er på websidene til Cappelen Damm og det er en Krim- […]
Nå har jeg lett gjennom arkivet og finner ikke noe oppfølgende artikkel til denne konkurransen. Hvordan gikk det? og har du eventuelt en link?
Det ble nok ikke noe av dette den gang, bortsett fra noen idéer! :)