Da mine føtter lettet og ble slettet fra overflaten til Facebook
søndag 4. mai, 2008 kl. 12:59 av Binka
Facebook er døden, du får byller av å være på Facebook, og dessuten stjeler de bildene dine og legger dem ut på pornosider, for selv har du ingen rettigheter. Du må ikke tro du er i Norge når du er på Facebook. Du forsvinner inn i en liberal delstat i USA, og der er alle lab-rotter.
Jeg kunne ha fortsatt noen strofer i samme melodi, men siden medier verden over har kappløp i å skrive mest og best om hvor fælt Facebook er, peiler vi på Elefantzonen.com heller direte inn mot den saklige notelinja og avduker begivenheten: Jeg har slettet meg selv fra Facebook! Det slo meg da jeg nok en gang ville bruke tid på å skrive noe for meg selv, men isteden – som vanlig – bare måtte…bare måtte…ja, du vet hva jeg bare måtte. Måtte bare være litt på Facebook først. Albert Åberg.
Men så kom dagen! Jeg gjorde som jeg ofte gjør når det er noe jeg lurer på, Googler «How to» etterfulgt av hva som er problemet, og nå var det «How to delete a Facebook account». Jeg fikk opp Wikihow: Permanently Delete a Facebook Account, en tillitsverdig fremgangsmåte, og vi var i gang!
Først fjernet jeg alle taggene av meg selv. Jeg slettet alle bildene jeg selv hadde lagt ut, og fjernet all info; yndlingsfilmer, yndlingband, yndlingssitater; vosj! Jeg meldte meg ut av alle grupper, alle fan-sider, alle applikasjoner. Vekk med det. Så slettet jeg alle vennene mine. De rant vekk en og en og jeg trykket så kontinuerlig og statisk at jeg trodde jeg skulle få musesyke. Jeg hadde ikke hatt mer enn 177 venner, likevel var det et omfattende arbeid å slette dem en og en, og jeg tenkte kort på hvor ulindrelig smertefullt det måtte være for dem som har 377; glad jeg ga meg i tide.
Da vennene var vekk sammen med all annen info om meg selv, lurte jeg på om det ville være nødvendig å slette alle wall-postene, og wall-postene jeg hadde lagt fra meg på andres wall. Jeg slo meg til ro med at dette kanskje ville være å gå for langt; jeg hadde tross alt ikke skrevet noe veldig privat. Ellers ville jeg vel stusset i det sekundet jeg skrev det, for den radaren tror jeg fortsatt er på, selv om en aldri lenger kan være helt sikker…
De private meldingene i innboksen måtte også vekk. Jeg husker hvordan jeg klikket og klikket også her, og undret meg over hvor mye tekst jeg faktisk hadde etterlatt meg – og blitt etterlatt, på Facebook. Jeg hadde vel ikke vært aktiv lengre enn siden en gang i fjor, likevel var det som om jeg slettet en livslang logg; en logg jeg selv ikke hadde rettighetene på, og som i tillegg kunne brukes imot meg – når som helst.
Da alt var borte, var det ikke nok å inaktivere kontoren. Jeg fulgte også fremgangsmåten som følger:
1. Se til at Facebook-kontoren din har en e-mail-adresse og at denne er den eneste gjenværende infoen om deg selv.
2. Deaktiver Facebook-kontoen.
3. Registrer en ny Facebook-konto (ja, paradoksalt- men slik er det) og bruk en annen adresse enn den du brukte på den gamle.
4. Når du er innlogget på den nye kontoen, endre kontakt-e-mail-adressen din til den du brukte på den gamle Facebook-kontoen din.
Begreft så godkjenningsmailen, og din forrige Facebook-konto vil være visket ut – i den forstand den om mulig kan bli utvisket fra Facebooks overflate. Noe er allerede for sent, men det er fortsatt ikke helt håpløst. Jeg var i alle tider en Facebook-optimist som så på Facebook som en festlig fremtidsrettet måte å delta i samfunnet på. Det jeg imidlertid opplevde, var å bli sugd inn i en anti-kreativ, avhengighetsskapende sfære. Devendra Banhart hadde alltid sagt hvor ufyselig de greiene er; hun hadde aldri skaffet seg en Facebook-konto, og det var nå jeg innså hvordan hun hadde hatt rett hele tiden.
Slett din Facebook-konto i dag du også – og du er fri du også!
shit, imponenerende! du må ha ein god kjensle no:)
ja, jeg har det :D jeg ble helt overraska. måten jeg avslutter innlegget på med «…og du er fri!» er ikke noe kliss – det er faktisk slik det føles.
Heey, velkommen i klubben over ex-facebookere.
Forreste jÆvLig unødvendig å gjøre det på den måten du gjorde. Jeg sendte en mail til Facebook support hvor det stod: «Please delete my facebook account as I will not be using it any more.»
Fikk svar dagen etter:
«Hi Haris,
We have deleted your profile information and removed your email address from our login database. Please let me know if you have further questions or concerns.
Thanks,
Sebby
User OperationsFacebook»
Så var alt gjort.
facebook in real life
Haris: Takk for klubbvelkomst.
Måten min var kanskje unødvendig, men det var den eneste metoden som med sikkerhet ga meg visshet om at ting virkelig forsvant. Selv om Facebook svarer de har fjernet kontoen din, sitter kanskje denne Sebby og skrattler mens han sender ut alle bildene dine i omsirkulerende Facebook-spam.
Devendra Banhart: hehe! :D bra!
hmmm jeg har lagt ut bilder av meg selv og venner og de har gjort d samme. Jeg har til og med lagret en tekst med hvordan en sletter seg selv fra facebook. Jeg er fremdeles i tvil om jeg skal fjerne meg ettersom jeg får beskjeder om det meste som jeg må møte på via facebook, frykter jeg kommer til å miste en god del da hehe
Men kult at du har meldt deg ut =) det er vel det beste tenker eg
ja, det er der problemet for mange ofte ligger. man frykter at man vil miste en del- ikke få med seg ting. greit nok, men jeg synes det er mye hyggeligere å f.eks starte en blogg og fortelle folk om saker om ting som skjer på denne måten. når det er sagt har jeg allid vært veldig positiv til facebook selv, men plutselig kjente jeg denne ekle vemmelsen, og kan nå konstatere med at jeg føler meg 100 ganger friere som dedikert blogger og anti-facebook samfunnsborger :)
Sikkert en veldig befriende følelse å være ute og borte fra facebook for godt. Selv føler jeg meg ikke avhengig av det, men kanskje det er nettopp det man er, siden jeg vegrer meg for å slette profilen? Jeg må innrømme at ved å styre unna applikasjonene har jeg på tross av det hatt mye glede og nytte av facebook..
Observatøren *i tenkeboksen*
Hvordan kan du drive med reklame og være kultur og samfunns-viter når du ikke er en del av den mest voksende og populære internett-trenden i vår kultur og samfunn? Det er på Facebook og andre sosiale nettverk framtidens reklamemarked er.
knut hamsun hadde ikke facebook, men han ble likevel en stor kunstner. det er der mine ambisjoner ligger; ikke i å rope høyest i det havet som framtidens reklamemarked er. jeg vil ut av mengden, opp på fjellet, frem med megafonen og opplyse alle dere der nede i rotet om at et sted over skyene ligger det steder vi alle drømmer om å finne.
jeg har facebook, men jeg sjekker den kanskje en gang i uken, i sånn fem minutter av gangen. og jeg fjerner alle tagger av meg selv uansett, så det spiller ikke så stor rolle for meg. jeg skjønner ikke HELT hva som er så morsomt med det, bare, idk. kanskje jeg aldri ble en tru facebooker :)
det virker som, skal man tro dagbladet og snikksnakk rundt omkring, at facebook er et døende fenomen.
Jeg, for min del, kommer nok til å fortsette å være medlem. :P
PS; så fin den nye headeren din er!
Facebook er bare forvirrende og fyller opp e-post-kontoen med masse unødvendig informasjon. Jeg har det, men bruker det aldri. Tror jeg skal ta ditt eksempel.
Er det bare jeg i hele verden som ikke sitter på Facebook 24/7? Jeg kan helt fint holde meg borte fra Facebook og den sluker ikke så mye tid som alle skal ha det til. Kabal derimot…
Grattis Binkiz med en facebookfri hverdag.
Eg likte den nye banneren veldig godt forresten:)
Hva er egentlig så galt med Facebook?
Jeg synes det er kjempefint å se hvordan det går med venner, sammenligne filmsmak, se bilder fra gigs o.l. uten å møte eller ringe alle jeg kjenner
Du liker jo heller ikke å møte folk, Binka? Hvordan skal du holde kontakt med alle vennene dine nå?
Først og fremst må jeg innrømme at jeg ikke selv har noen planer om å slette meg fra facebook for jeg liker mange av tingene der så godt (som at man får beskjed når folk har bursdag og ting skjer eller det at man kan få kontakt med gamle venner og sånt, det at man kan vise hvem man er ved å melde seg inn i grupper og det at man kan skrive notater også der).
Med det sagt så får man ofte det inntrykk av at «alle» er på facebook og sånn sett er jeg imponert over de som klarer å la det være eller som sletter seg derifra. Og selv om jeg liker facebook og har tenkt å bli der en stund så tror jeg heller ikke at man angrer hvis man sletter seg derifra.
Jeg blir selv på facebook en stund til, men jeg skjønner også valget ditt og denne kommentaren kunne egentlig bestått av bare denne setningen, men det er meg vi snakker om og da blir det lenger.
Jeg misunner deg litt.
Samtidig har jeg overveid saken mange ganger, men kommer nok ikke til å slette meg.Dette er fordi Facebook er en fin måte for meg å holde kontakten med folk jeg ellers ikke ville holdt kontakten med.
Vutarie: At Facebook er et døende fenomen tror jeg kan være tilfelle. Jeg skjønner heller ikke hva som er så morsomt. Det eneste jeg skjønner er at det er svært avhengighetsskapende. Det ble jo sånn «hvorfor bruker jeg tid på dette??» mer enn «dette er gøy!!» .
Fie: Vær så god :)
Naitzel: Flott! Come on over to the other side.
Ingrid: KABAL! Haha. Ja, der ser du. Vi er ikke perfekte noen av oss. Enten ligger det i facebook, eller så ligger det i noe helt annet (kabal!!)
Jesper: Takk, takk. :)
Andreas Skoglund: Facebook utvikler en litt sånn tvangs-kontaktholdings-greie. Du holder kontakt med folk du egentlig ikke burde holde kontakt med. De som vil holde kontakten, vil holde den uansett. Dessuten kan hvem som helst holde kontakten med meg gjennom Elefantzonen; og hvis de ikke vil, så kan de enkelt få slippe.
karoline: Det med bursdags-funksjonen på Facebook er jo litt drøy. Du får gratulasjoner fra folk som ikke husker bursdagen din, eller som tenkte på deg, men som ser navnet ditt dukke opp under overskriften «upcoming birthdays».
Facebook er et fenomen som for brukeren ikke har annen intensjon enn å ene alene vise hvem vi er, fordi verden er så stor og tom at vi søker byggesteinene i oss selv og prøver å rive disse fra hverandre helt til vi mister oss selv.
K: Kult! Det er et okei argument du kommer med her, men som sagt: når det blir kontakt bare for å ha kontakt, bare for å ha noens bilder som dukker opp, fikk iallfall jeg nok.
En ekkel følelse av å bli overvåket konstant …
Jeg skjønner poenget ditt med bursdager altså, men jeg bare liker oppmerksomheten uansett om det er folk jeg ikke har mye kontakt med ellers. Jeg er i det hele tatt veldig positiv til oppmerksomhet så lenge det er av det hyggelige slaget. Men jeg nevnte jo også at jeg skjønner hva du mener. Og denne kommentaren er ikke ment som kverulering altså, det er bare jeg som har noe på hjertet. Og uansett så liker jeg i bunn og grunn facebook selv om jeg kan forstå de som ikke gjør det :O)
Ellers håper jeg du har en finfin dag!
Min kommentar er heller ikke ment som kverulering. ikke vær redd for å diskutere med meg; jo mer diskusjon, jo bedre. kverulering kan nemlig være et ganske morsomt tidsfordriv – iallfall et sunnere alternativ enn facebook! ;)
ha en finfin dag selv :)
Når eg les dine svar på kommentarer binka er som om du har vert inne i mitt hovudet:) wow!:)
eg har jo det :D
[...] Da mine føtter lettet og ble slettet fra overflaten til Facebook [...]
hm, jeg har slettet facebook-kontoen min før selv, men jeg fikk litt kløe, så måtte jeg opprette en ny. det verste er at jeg liker det litt, til tross for alle ulempene. jeg fikk iallefall ikke noen følelse av å være fri – tvert imot. avhengig av nettet med communities? åneida!
Jeg også deaktiverte meg fra facebook, iallefall tre ganger. Jeg har ennå ikke SLETTA meg fra facebook,men det var bare fordi jeg der og da trodde at jeg SLETTA meg idet jeg deaktiverte meg…
Første gangen deaktiverte jeg meg fordi jeg syntes det ble så tullete med alle de «vennene» jeg hadde der, -folk jeg ellers aldri pratet med, og ikke pratet mer med da heller..
Jeg vendte tilbake fordi jeg var nysgjerrig på bilder.
Så deaktiverte jeg meg fordi jeg ble så møkkalei alle applications.
Jeg kom tilbake fordi jeg ville snoke i bildene igjen.
Tredje gangen deaktiverte jeg meg fordi jeg ikke gadd å «holde kontakten» med bekjente jeg ellers ikke hadde funnet det verdifult å holde LIVE-kontakt med, fordi jeg var DRITlei alle applications, og fordi bildene egentlig ikke var så interessante uansett. Dessuten så gjorde det meg KVALM at bildene mine plutselig ikke var MINE lenger, i tillegg til at jeg brukte MASSE tid på å sitte å slette en masse unødvendig dritt.
Nei, facebook har jeg ikke særlig mye bra å si om , haha..XD
Facebook passer også dårlig når man lever dobbeltliv, eller trippeltliv da for den sags skyld… firedobbelt når jeg tenker meg om.
Du har min dypeste respekt. Det er ikke mange tenåringer som tør gjøre noe så subversivt og nonkonformistisk som å melde seg ut av Facebook — den digitale, pandemiske pesten.
Takk for det, FraterPan!
Jeg liker det høyttravende vokabularet du praktiserer!
Her er en link til en facebook gruppe hvor du kan slette kontoen din permanent:[www.facebook.com/group.php?gid=16929680703]
I den gruppen er det igjen en link til facebook hjelp hvor du kan slette brukerkontoen. Når du har trykket på slett knappen så får du beskjed om at kontoen din blir slettet innenfor 14 dager, og i løpet av de 14 dagene må du ikke logge deg inn på facebook for da blir kontoen din aktivert igjen.
Håper at dette er til hjelp for noen.