Fremtidens litteraturhistoriebøker
onsdag 30. april, 2008 kl. 20:03 av binka
Har du sett Lost in Translation?
Ja, men jeg synes den var kjedelig.
Hæ?!
Jeg sovna av den.
Hva?
(snur seg) Du da? Har du sett Lost in Translation?
Eeeem. Jeg tror det. Nei, jeg husker ikke. Kanskje?
Hva? Kanskje?!
Du har tydeligvis sett den …
Ja, det er en kjempefin film.
Lost in Translation er virkelig en ordentlig fin film.
Du har visst begynt å se film nå, på ordentlig?
Jo …
Ja, for før var du bare sånn «jeg er abstrakt, jeg er distré og klarer ikke å følge med»
Ja …
Og nå ser du film?
Ja!
Så bra!
Ja, det synes jeg også.
(Snart begynner jeg vel å lese BØKER også. Ja. Jeg tror faktisk det kan se sånn ut. Jeg prøver alltid, det skal ikke stå på det. Jeg låner bøker og leverer dem tilbake. Jeg leser dem ikke ferdig, det er riktignok en hake. Men jeg prøver iallfall. Forutenom denne selvbiografiske observasjonen, liker jeg tanken om å kunne fortelle dere om bøker jeg leser og hvordan jeg knytter disse opp mot mitt eget liv. Jeg tror det er en del av menneskets natur å lengte etter å være en del av noe, og jeg lengter etter å være en del av litteraturen, selv om jeg til tider tar meg selv i å utøve dysletiske tendenser.)
Dialog slutt.
Hvis jeg ser på meg selv som en type litteratur, da lurer jeg på hvaslags litteratur jeg er, om jeg er en del av denne egosentrisk-filosofiske jenteblogglitteraturen, eller om jeg er en del av noe annet. Moteblogglitteraturen er jeg iallfall ikke en del av. Men om vi trør et steg tilbake og ser på det store bildet, altså, hvis vi slår opp i fremtidens historiebøker, på året 2008 – hvordan vil vi bli beskrevet, alle vi som skriver; hva er det med måten vi konstruerer våre setninger på som vil karaktere fremtidens litteratur? Kan vi i det hele tatt unnslippe det faktum at vi lever og skriver i denne tidsepoken? Er vi dømt til å karakteriseres som den samme typen, bare fordi bildet til slutt blir så stort at hver og enkelt forsvinner? Eller er jeg bare fryktelig naturalistisk nå? Og jeg som trodde jeg var en nyromantiker …
Charlotte (Lost in Translation): I tried taking pictures, but they were so mediocre. I guess every girl goes through a photography phase. You know, horses… taking pictures of your feet.
Det er en veldig fin film, og jeg har sett den mange ganger :)
hehehehe<3
Aldri sett den, den høres kjedelig ut. Men det er den kanskje ikke?
folk som synes LiT er kjedelig og dårlig, fordi den ikke har noen «handling», tror jeg ikke har fulgt så veldig godt med. digg digg film <3
og jaaa, jeg vil også vite hva slags epoke vi er i. men det får jeg nok ikke, nei.
Lost in Translation er så utruleg vakker.
haha jeg vet ikke :D det er bestandig der, selv når man kjeder seg, vil jeg tro? 8)
ein av mine favorittfilmer. ingen slår bill murray itte han slutta med 80-talls box office-filma og blei deprimert!
Jeg elsker den filmen.
Er dette et av de tilfellene man får lov til å være nedlatende? ALLE med god smak, har da sett den!
Veldig fin film, forøvrig.
det er en utrolig film. de må være ganske overfladiske, tenkte jeg da jeg hadde sett den ferdig, de som synes den er lang og stillestående.
jeg tror på epoker! om enn kanskje ikke én stor karakteristisk epoke for hver tid favner alt, så havner vi nok alle i en eller annen fremtidsdefinert kategori. jeg sku ønske jeg visste hvilken..
godt dere tilsynelatende liker den like godt som meg, folkens! :) bill murray er veldig kul, og ato; dette er et av de tilfellene – utvilsomt!
siri: den ER jo lang og stillestående, synes jeg, men det er samtidig det jeg synes er så fint. det er så mye mellom linjene, og hele konseptet er en eneste behagelig opplevelse.
tidligere tider har havnet i én stor karakteristisk epoke … ikke? du har nok bedre peiling enn meg i dette. men når selv ikke du vet, hvem skal da vite?
det eneste jeg vet, er at jeg ingenting vet! ;D
og mitt inntrykk er ihvertfall at jo nærmere vår tid, jo «kortere» og flere epoker blir det.
…men kanskje det kan ha noe med nærhet i tid, og ikke med mangfold?
Husker jeg så Lost In Translation for en del år siden.
En skikkelig flott film av en utrolig dyktig filmskaper. Two thumbs up… and two feet! =)