Helene: Det er godt.

Vutarie: Mja, tja, jeg kan være enig i noe av det du sier. Men ettersom dette faktisk er skole, og kreativitet brukes i arbeid, må det finnes teknikker og metoder for å fange ideer når man MÅ. Ja, for noen gang må man. Sånn som du beskriver det, blir det mer kunst. Men skolegreier er ikke nødvendigvis kunst, det skal bare være bra. Selv om man har det, så er det ikke sikkert man får det ut i live. Da er det ekstra frustrerende når en vet at en har det i seg et sted men ikke klarer å få utløp for det pga presset.

Noen ganger er det lurt å lære å være litt kommersiell, å følge oppgaver, å finne på noe som fenger, og ikke bare «er en egen kreativ idé som ingen egentlig liker men som DU står ved fordi DU liker den og det er det som teller». Det må fungere. Og det er det å lære å lage ting som fungerer som også kan være tingen.

Nøve: Det er superduperflott å høre! :D Hjertelig takk!
Det er veldig interessant å høre om din egen opplevelse med historie og filosofi-faget. Jeg forstår deg godt. Eksemplet ditt understreker veldig godt mitt poeng i dette innlegget.

Lise M: Det er et stort kompliement! Tusen takk.

Trine: Takk. Jeg skal følge oppfordringen.

mar: Fine ord. Takk, takk. Aldri nøl med å plukke opp pennen! :)

Nora: Takketakk, Nora! :D Det var på torsdag. Den ligger på It’s Learning, inne der du la inn oppgaven da du leverte den.

gratulerer! du er utrolig flink til å skrive, og du gir meg lyst til å begynne å skrive igjen selv!

Eg kjenner igjen den kjensla med faga på skulen som blir for kjedelege. Du snakkar om filosofi, og eg valte «historie og filosofi» som programfag i fjor, for hallo! Filosofi liksom. Det skulle jo bli gøy. Men nei. Når læraren berre står og skriv på tavla alle timane, og vi skal skrive av, og innimellom får vi nokre spørsmål vi skal skrive svar på i boka vår, då blir eg litt lei meg. Tenk kva ein skikkeleg lærar kunne gjort ut av det faget!

Sånn, no byrja eg å mase om mine ting. Men eg blir inspirert av bloggen din. Tusen takk ^^

jeg tror ikke lærere holder foredrag hvor de sier KREATIVITET!, fordi man kan ikke tvinge det frem. har man det, så har man det, og har man det ikke, da har man det ikke. man kan ikke lære bort kreativitet, fordi det må komme innenfra, og om man lærer det bort så er det ikke kreativitet, det er bare en kopi av noen andres kreativitet.
nå skjønner jeg selvfølgelig at det kanskje er mer inspirasjon du er ute etter, at noen støtter og sier ‘dette er ok’, men de burde ikke behøve det, sånn egentlig. man burde stole på seg selv, og hvis man føler at man har noe, hvis man vil følge en tanke, så må man gjøre det, uansett hva en annen person sin dom over det blir.

jeg vet ikke om denne kommentaren gir noen som helst mening, egentlig, beklager. men om det hjelper, du er en stor inspirasjon for meg, og JEG synes du har talent. jeg tror du kommer til å klare deg helt fint, for du har noe eget, og jeg synes du bør holde fast ved det, istedenfor å søke etter trøst fra lærere som muligens aldri fant det.