Det jeg egentlig mente
fredag 28. mars, 2008 kl. 19:12 av Binka
Soundtrack: Comeback Kid – Wake The Dead
Jeg er dritgod i innebandy. Jeg løp mot en av de beste gymguttene i klassen, han hadde ballen, og jeg hykket ham elegant med kølla slik at han falt, jeg så at han falt, han ramlet i gulvet, likevel så jeg meg ikke tilbake. Jeg snappet bare opp ballen og styrtet mot mål, hvor jeg sendte inn ballen, og jeg scooret! Jaaaaaaa! Senere, da motspilleren hadde reist seg og ballen igjen var tilbake i spill, hørte jeg en høylytt beskjed fra sidelinja til en spiller på det andre laget: «Pass deg! Binka er rett bak deg!!!» Hvem skulle trodd at slike ord noen gang ville florere i gymsalen?
Vi klarer det vi vil klare, og vil vi score, så scorer vi! Hvis ikke, var det ikke meningen, og det er ikke noe å være lei seg for (jeg bommet også, enkelte ganger fikk jeg ikke en gang tak i ballen, men det er momenter i skyggen av dette glansbildet).
Det jeg mente da jeg sa at «det går ikke an å forandre noen», var ikke slik det kunne høres ut. Det går an å forandre noen, eller noe, eller hva det måtte være. Det er bare det, at denne eneste «noen», er deg selv. Dermed er jeg ingen determinist slik du antydet. Sikkert ikke så rart, for måten jeg sa det på tatt i betraktning, kunne det lett tydes slik, det har jeg full forståelse for. Men da du søkte opp begrepet på Wikipedia og alle teoritermene slo imot meg som piler, glemte jeg plutselig hele min visjon og kunne ikke forsvare den meningen jeg egentlig ville formidle.
En maur kan bli rockestjerne i sitt neste liv. Og en skribent kan bli en ærefryktet innebandyspiller- i samme liv attpåtil. Du kan klare hva du vil. Bare du har tro på det. Bare du virkelig vil. Det er ikke alltid vi kan kontrollere alle disse viljene og lystene og ønskene våre, så om det ikke går, må vi ikke fortvile, men heller gå inn i oss selv på nytt, for der ligger «The Source Of Everything» og «The Science Of Sleep», og et lite fnugg av «Le Fabulex destin d’Amélie Poulain». Og jeg er ingen determinist. Ingen naturalist. Når jeg skriver, maler jeg med ulike pensler med maling i ulike farger- farger som selv kan få lov til å bestemme hvilken farge de vil være, bare de vil det nok.
Hvilken farge vil DU være?
Eg vil vere kvit, for kvite ting er nye og ubesudlede, og alle kvite ting er fine, nesten. Snøen, nye ark og vaniljeis. Hurra.
Jeg vil være grønn. Fordi det er fred.
Magenta! Knæsj magenta!
Eller regnbuen. Eller hele farveskrinet, fordi jeg kan bestemme selv!
(men alle kan ikke bli hva de vil. Vi har materielle begrensinger. Du kan tro på drømmene dine, men jeg kan ikke fly om jeg hopper fra tiende etasje uansett hvor mye jeg tror på det. Jeg kan forske og bygge meg hang-glider, men jeg kan ikke fly ved troens kraft alene.)
Cyann.je
interessant, for all del, men eg e mest sjokkert øve at du hørre på Comeback Kid!
Nøve: Fint med hvit, men for et sekund der opplevde jeg en følelse av rasisme … er ikke det raaart? Jeg synes det var rart at jeg fikk en slik følelse. For hvitt er jo fint. Absolutt.
Danielle: Fint.
Virrvarr: Haha, lite overraskene fra Virrvarr-kanten :D ALT PÅ EN GANG.
(jo, det har du rett i … but come on)
e: Hvorfor vil du være så anonym, Einar Stray? Cyan? Jo- det er jo fint. Du kan være himmel, Nøve kan være skyer, Danielle kan være gress og Virrvarr kan være regnbue. For et fint bilde dette kommer til å bli!!
Henrik: Hahahahah. Ehm. Disse straight edge-kidså eg henge me vett du … Neida, eg bare hørte på den sangen. En må jo hørra og ikkje ver skeptiske, ha et åpent sinn. Eg prøve å ha det. :)
I know, eg må ofte forklare at eg ikkje er rasist i det heile tatt når eg seier at kvit er yndlingsfargen min. >_>
Men det er jo eigentleg dei som tenker det som er meir rasistiske enn meg, for eg tenkte ikkje over at det kunne bli tolka sånn ein gong. Eg liker jo fargen kvit, ikkje hudfargen liksom. Den er jo ikkje fin som farge i det heile tatt. ^^ Og viss det hjelper, så er svart den finaste fargen etter kvit, sjølv om folk alltid skal kverulere og seie at det ikkje eigentleg er fargar, blablabla.
Men eg trur det er det at vi lever i eit sånt samfunn som er overfølsomt, nesten paranoid ovenfor rasistiske utsagn. Så lenge vi heldt på sånn, trur eg ikkje at det nokon gong kjem til å bli full likestilling. =/
(Og eg skjønner at du ikkje meinte at det var eg som var rasist. Eg har berre eit altfor stort behov for å forsvare meg når det kjem til sånne ting, for eg er for full likestilling av ALLE. Punktum.)
Nøve: Ja, jeg forstår akkurat hva du mener. Jeg synes jo det var rart av meg selv å få slike assosiasjoner. Det bekrefter jo bare det du selv sier; at vi lever i et samfunn som er overfølsomt, nesten paranoid overfor rasistiske utsagn. Jeg ble litt overrasket av meg selv med andre ord.
Men ingen skade skjedd. :)
Jeg vil være svart, det er yndlingsfargen min. Og jeg er heller ikke rasist.
Lilla. Bare fordi den er så fin.
Forresten, har du noe imot å campe i ei uke?
Aina: Nå kan det også diskutere hvorvidt hvitt og svart er egentlige farger.
Val: Du tenker på Øyafestivalen? Trodde det ikke gikk an å campe, jeg. Men om vi må, så camper jeg gjerne! :D
Vel, det er på Ekeberg Camping, men det er visstnok ganske nærme, så ja. og vi MÅ ikke, men vi har litt begrensa penger å bruke, og camping er det billigste :P
Val: Cooool!! (oooog samtalen fortsetter på facebook, ja. jepp.)
La meg være blå.
Karoline: Det skal du få lov til.
Brun. Med litt gullbiter i.
Fie: Akkurat som den genseren din som det holder på å gå hull på.
Jaha, så du var klar over at du scorte allikevell ? Det virket ikke slik da jeg gjorde deg oppmerksom på det dagen etter :)
Jesper: Hehe, ja. Faktisk va eg mest opptatt av den elegante taklingen eg jore. Men takket vere deg fekk eg veda at eg faktisk scoorte og! Någe eg hadde…glømt litt. Takk til Jesper. Creds.
Ja, akkurat som den.
Du har så rett så rett!! Alle kan bli det de vil, hvis de bare vil det nok..:)
Og som jeg sier til alle småtasser som ønsker å være vakker superstjerne, -alle kan bli det, om de har råd til private trenere, make-up-artister, shopping-hjelp osv osv.. (blabla, slitsomt å skrive)
Jeg ville ha vært blå, eller grønn eller rød, skikkelig brannbil rød, Brann rødt :D hmmm eller…. sånn farge som himmelen har når solen er i ferd med å gå ned! Eller… uff dette var vanskelig, mange fine farger ute i verden :D
snupijenta: Eller om de har talent.
Og jeg må bare si det: Unnskyld meg, men vær vennlig å spar deg for å skrive kommentarer hvis du mener det er «blabla, slitsomt å skrive»
Galithralia: Sterke farger.
Ja sterke farger er geniale :D selv om litt mindre sterke fargen kan være en god ting de og, flott skrevet btw glemte å si det i den første kommentaren min ;)
jeg må si du har begynt å briljere i gymmen, Binka! stå på:)
jeg vil forresten være grønn – kun fordi det er en glad-farge!
jeg vil være grønn for jeg bare elsker den fargen.
Jeg vil være grønn. Den er så frisk og fin, øynene mine har den fargen og det er forsvarets farge på uniformen :)