Postkort fra notatboken + musikkanbefalinger
onsdag 19. mars, 2008 kl. 20:29 av binka
Hva skjer når du skriver 19 sider i moleskineboken din i strekk? Uten pause. Skrive, snu side, skrive mer, snu side, skrive mer, snu side, skrr…. ja, enda mer, snu side, og enda mer skriving, uavlatelig, gjennom smerter i håndleddet og setninger som starter men som ikke slutter noe sted, og du bare skriver dem og starter på nye for så, etter noen forsøk, komme frem til en forståelse, i det minste for deg selv. Eller jo, en allmenn forståelse også, det er ikke det, men hva er det egentlig som skjer når du skriver sånn, når du tenker ekstremt mye på noe, og plutselig bestemmer deg for å notere en liten snutt. En snutt som viser seg å bli et 19 notatboksiders hav av en ørliten novelle. Et førsteutkast iallfall. Et ukorrigert resymé av en episode du gjerne skulle opplevd igjen, og igjen, og igjen, men som du aldri vet om vil fortsette, og det er kanskje derfor du skriver om det, for dette nittensiders sammendraget, eller denne fullange sceneanvisningen, kan være det eneste sporet du noen sinne vil sitte igjen med. I tillegg til et vondt håndledd, såklart. Og en tom innboks. Og en liste over ting du må gjøre men ikke gidder eller makter å konsentrere deg om; det er ikke at du skulle ønske du klarte å konsentrere deg, for egentlig er forstyrrelsen så fin at den kunne vært der for alltid; og en fullmåne som lyser og er rund, men som ikke nødvendigvis er slik over alt … ikke alle steder … hvilke steder? -hvordan ser den ut hos deg?
Og nå over til litt musikk…
- Beirut Nantes
- Grizzly Bear Knife
- The Moldy Peaches Anyone Else But You
- The Cure Just Like Heaven
- Charles Trenet C’est si bon
- Yeasayer 2080
- George Harrison Bangla Desh
- Lykke Li Everybody But Me
- Sufjan Stevens For The Widows In Paradise, For The Fatherless In Ypsilanti
Du har fin musikksmak.
Nøve: Du også tydeligvis. ;)
Postkort. Yay. Hvor kjøper du moleskine forresten? Jeg har ikke sett de til salgs noen steder.
Ark og Norli.
«men som du aldri vet om vil fortsette, og det er kanskje derfor du skriver om det». Jeg likte den biten best. For det er vel kanskje derfor jeg skriver om alt sammen.
emelie: Jeg er veldig glad du følte deg truffet, emelie!
Jeg blir bare mer og mer imponert for hver gang du skriver :)
Karoline: Tusen takk, det var veldig hyggelig å høre!:D
«Et ukorrigert resymé av en episode du gjerne skulle opplevd igjen, og igjen, og igjen, men som du aldri vet om vil fortsette, og det er kanskje derfor du skriver om det, for dette nittensiders sammendraget, eller denne fullange sceneanvisningen, kan være det eneste sporet du noen sinne vil sitte igjen med.»
Jeg tror du er inne på noe vesentlig her, og det minner meg om noe Rune Christiansen skrev i et essay, nemlig at det som ikke lagres i skriften går tapt for han.
Noen ganger får jeg lyst til å ta en pappeske og bare starte og samle, alt mulig, ikke den minste ting er uviktig: En togbillett, blader fra trærne, brev, en rullestein fra en strand… Du skjønner poenget. Og hva er så meningen med dette? Vel, kanskje å huske sitt eget liv.
ser du skriver beirut og grizzly bear over og under hverandre, så da kom jeg til å tenke på den skikkelig sjarmerende versjonen zach har av knife. han synger feil hele tida, men han er så søt, læll. :) kanskje du har hørt den før. men her, iallfall:
http://youtube.com/watch?v=4SYlLxXX7zw
Kjetil: Åjasså… Jeg burde kanskje tatt en nærmere titt på de der essayene til denne Rune Christiansen.
Det å samle meningsløse ting bare for minnenes skyld, synes jeg er en fantastisk ting å gjøre. Jeg gjør det ofte selv, og blir en smule oppgitt av meg selv når jeg ikke gjør det, «hvordan kan jeg kaste bort livets minner på denne måten…»
line aurora: jeg har sett det klippet, line aurora, og jeg synes det er heeerlig. et magisk øyeblikk. :)
Hei Binka! Jeg driver og oppdaterer siden min.. Men jeg veit ikke hva mer jeg skal ha med. Jeg vil ikke herme etter deg heller, så kanskje du kunne gi meg litt råd? Stikk innom hjemmesiden min om du gidder :)