Kjære verden
onsdag 27. februar, 2008 kl. 22:04 av binka
Ordene fra det palestinske barneteveprogrammet får halsen min til å knytte seg og sinnet til å boble. Jeg vet ikke hvorfor jeg får denne sterke følelsen av dette, for strengt tatt er jeg verken dansk eller muslim; jeg kan verken tegne eller få slutt på opptøyene. Jeg vil ikke at Kurt Westergaard skal slutte å tegne. Men jeg vil heller ikke at kaninen på palestinsk barneteve skal komme og spise ham.
Kaninen Assud: – Hvis de gjør det igjen, Saraa, vil vi drepe dem, ikke sant?
Saraa: – Hvis Allah vil.
Kaninen Assud: – Jeg vil bite dem og spise dem opp.
Saraa: – Hva har du å si til karikaturtegneren som startet alt dette, og fornærmet Profeten ved å tegne ham?
Kaninen Assud: – Han er en kriminell.
Saraa: – Ja, en kriminell.
Tasnim (innringer på telefon): – Jeg sier til han, og til alle dem som prøver å gjemme han, at vi uansett vil greie å drepe ham, å henrette ham.
Kaninen Assud: – Hvis Allah vil.
Saraa: – Jeg ber for at Allah får jorda til å svelge ham, så han tjener som en lekse for andre som ham, Tasnim.
«Jeg skjønner ikke hvorfor de gjør dette, skjønner ikke hvorfor den danske tegneren provoserer når situasjonen er som den er, det er så respektløst!» sa en klassevenninne på skolen da jeg viste noen av dem klippet på Dagbladet.no. Jeg vil unødig være grinete og uenig, men jeg kan heller ikke samtykke. «Hvem er det som er respektløs?» sa jeg. «Å drive terror – er det å vise respekt?»
Jeg hadde allerede sett klippet på TV 2-nyhetene kvelden før, og var på forhånd svært smertefullt berørt og opprørt over det slående beviset på hvor ugrunnelig vondt og grenseløst mennesket kan være i sitt forsvar på seg og sitt. Ondskap, som jeg gjerne presiserer igjen og igjen, er integrert i oss alle. Mennesket er ondt, uansett hvilket livssyn du har, uansett hvem du er, uansett om du tegner eller skriver eller leser Koranen eller Bibelen. Vi vet lite, men vi tror vi vet, og det er der vi feiler. Med dette usympatiske klippet gråter jeg et sted inni meg, eller er det latter?. Synet av et symbol på en slik uhyggelig inndoktrinering på forsvarsløse barn, er så vond at jeg får frysninger på ryggen.
Vi, «de onde», har ikke en gang reklame for barn.
Én ting er å ta parti. Det vil jeg ikke gjøre. En annen er å være pasifistisk og tro at situasjonen blir bedre av å være taus og sympatisk. Det vil jeg heller ikke. Prinsipielt er denne problemstillingen pinlig og uløselig. Den minner meg om en sandkassekrangel mellom to små barn; en nabokrangel om et epletre. «Det var DU som begynte, «nei, DU!». Hvem begynte? Hvem skal ha det siste ord? Hardt mot hardt – eller skal den ene part gi seg? Ja, særlig, som om det vil skje; ikke bare i strid med mennesket ondskapsfulle natur, men også det overveldende overtaket den ene parten måtte få. Kanskje motstand er noe planeten trenger – dynamikk og balanse; en uløselig strid mellom den ene og den andre, mellom østen og vesten, mellom religioner og livssyn, mellom ytringsfrihet og grenseløs ærefrykt.
Hva om det løsner? Smeller det da? Er striden like naturlig som menneskets ondskap? Hvorfor får jeg da denne deprimerende tomhetsfølelsen? Denne skammen over å være menneske? Jeg har ingen grunn til å ha vondt, jeg er verken en ydmyket danske eller en rystet muslim, så jeg har i teorien ingen grunn til å syte, til å føle smerte. Men jeg gjør det, og det er automatisk noe i meg som leter etter en løsning. Et umulig prosjekt – sant nok – men i det minste akter jeg å komme med en sympatisk antydning.
Det er ikke det at jeg ikke forstår den ene partens religiøse standhaftighet. Er det noe jeg har respekt for, er det de som har en tro og et knippe moralske verdier de balanserer livet sitt med. Jeg har selv en tro på noe, at et eller annet der ute, vokter over oss, og som en gang i tiden, på sett og vis også kan ha skapt oss. Gitt oss livet. Dødd for oss, slik at vi skulle få evig liv. Enten det innebærer å komme til paradis, eller å bli igjen som gjenferd. Jeg utelukker ingenting. Jeg påstår heller ikke at noe jeg tror, er sant.
Vi besår riktignok av atomer og molekyler, aminosyrer og celler, DNA, fosfat, slim og gørr og over femti prosent vann. Poenget mitt er likevel at det finnes noe. Kanskje det finnes inni oss, bak brusk og bein. Og det er godt. Det som er inni oss, den guddommelige kraften som måtte være der inne, er god, til tross for at mennesket er ondt – er det guddommelig godt.
Jeg vil påstå å tro at uansett hvem Gud, eller Allah, eller Buddha eller hvem denne Ham, eller Hun – for den saks skyld – er, så er vedkommende Sann og Evig. En gjennomgående God kraft med Den Rette Innsikt og Gode Intensjon. Jeg vet ingenting om religion annet enn det jeg har kommet frem til gjennom min egen tanke, og mange anser meg derfor for å ha hinduistiske tendenser når jeg sier at Gud er inni oss og Han er glad i oss alle, uansett om vi tegner Ham, frastår fra å tegne Ham eller rett og slett bare gir blaffen i hele oppstyret og heller legger oss på sofaen for å drikker oss sanseløst fra konseptet; ensomme og overlatt til oss selv. Vi har Ham.
Religion er kjærlighet, Gud er en venn. Han, Hun, «Det» – hva som helst – det er godt og tilgivende, storsinnet og forståelsesfullt. Det eneste vi skylder, er å tro. Men heller ikke det trenger å være en forutsetning. I en atheist som i en solidarisk muslim, fra en karikaturtegner til en bitteliten bløthjertet blogger, bor Han, langt, langt inni oss. Han skratter seg skakk og ruller seg rundt i latterkrampe.
«Hva i alle dager,» hikster Han med lattertårer i øynene. «Bare lev det livet jeg har gitt dere. Bare vær gode med hverandre».
Hvorfor klarer vi det ikke?
«Relax – take it easy,» sier Han og spiser et stort stykke napoleonskake.
Tenker litt på det du skriver om at onskapen er integrert i oss alle. Jeg tror ikke akkurat det… Jeg tror at vi alle er gode fra starten av, men at det vi opplever underveis gjør oss til de vi er.
Sånn som den inndoktrineringen du prater om, som også GJØR en til den onde personen en blir. I tillegg til hvilken religion man får/har/havner i, -«vi vet lite, men vi tror vi vet, og det er der vi feiler».
Muslimene tror virkelig at de gjør rett i å utføre terror, -derav «Jihad», mens USA setter sin lit til at Gud er på deres side der de kriger tilbake.
«Menneske skal herske over menneske, til skade for en selv». «Det står ikke til ett menneske å styre sine egne skritt». Helt sant. Menneskene har prøvd så å si ALT av styreformer, -uten hell. Alt vi mennesker gjør, for å gjøre ting lettere for oss selv, -fører bare til mere elendighet, mere sykdom, mere kriminalitet, psykiske kriser for til og med bittesmå barn, -og økologisk ubalanse.. Vi kommer oss ingen vei!
Det er ikke rart at det er så mange der ute som føler at livet ikke gir noen mening, at alt er disharmoni, ondskap, villskap, frykt..
Jeg føler jeg har svarene på alt det der, og det er jeg så gla for..:)
snupijenta: Tusen takk for kommentar! :)))
Du sier veldig mye bra der. Men vi har jo kommet noen vei. Jeg er glad mennesker ikke brennes på bålet eller halshugges lenger. Tross alt. Vi er mer åpensindige i dag – tror jeg. Men det er lov å begynne å tvile.
Du e sanneli smart, Binka! Lige d, lige d!
Men vær så snill; NapolEonskake!:P
Åhå, takk ska du ha, Marianne! :D ! Det va hyggelikt.
OMFG, BEKLAGE SKRIVEFEIL! *flaue* … Takk for at du rette på meg. 0:)
Du har et ekstremt godt poeng her. Virkelig. Konflikten er virkelig uløselig, så hvorfor ikke bare la den være det, og glemme den, og slå seg til ro med det? Jeg synes virkelig at mennesker bør begynne å ha mer respekt for hverandre, de kommer jo ingen vei ved å krangel. Ingen kommer til å vinne uansett, for alle parter står fast på sin mening, og vil nok ikke gi seg hen til de andres meninger.
Dessuten – barne TV. Nei, fy. Barn skal ikke utsettes for ting som dette, synes nå jeg.
[…] Kjære verden, ikke vær så forferdelig vond […]
Vie: Fint du er enig, men jeg må bare presisere: Jeg har ikke et helt pasifistisk syn på dette. Jeg mener at lumske tendenser i store bevegelser må stagges, må diskuteres og føres opp til debatt og provokativ refleksjon, gjerne gjennom tegning. Men at svaret på denne ytringsfriheten skal komme til uttrykk i uetisk inndoktrinering for unge, er, som du sier – helt uhørt!
Huff, ja, godt det er slutt på halshugging.. iallefall sånn offisielt.. det er nok mye værre nå hvis man tar i betraktnig det som skjer i det skjulte.. verden er SYYYYK!!
Du har et veldig godt poeng Binka. Alle partene burde innse at de ikke kommer noen vei med vold og provokasjoner. De burde heller roe seg ned og åpne seg for andres synspunkter. Men dette er min personlige mening, og mitt syn på verden er nok litt naivt.
Men jeg må poengtere en ting. Et menneske er ikke født ondt. Jeg tror alle barn er født med en flamme av godhet i seg, men oppvekstmiljø, foreldre, religion osv. bistår med å slukke denne flammen. Let the fire burn!
En siste ting. Jeg ble sjokkert da jeg så dette klippet. For meg virket det som en fæl form for hjernevasking, også å bruke barn i tillegg.. Hvor lavt kan et menneske synke?!
Det er et trist klipp, dette, men jeg tror det sier en del om stemningen i det innestengte og lutfattige Gaza. Som 87-årige Eva Gran forteller fra krigens dager: «Følelsen blant mine venner var et intenst hat mot tyskerne som ikke hadde noe her å gjøre – de skulle ut.»
Løsningen? Vi har to folk som begge føler at de har krav på et stykke land som for dem er hellig, men jødene tør ikke ta sjansen på en «to folk, ett land»-løsning (Israel + Gaza + Vestbredden) fordi de er redde for igjen å bli en minoritet – de har dårlige erfaringer med den slags fra Europa.
Samtidig er det ingenting som tilsier at konflikten bør vare evig. Kanskje er svaret så enkelt som at regionen behøver en velstandsøkning – krig forårsakes helst av kamp om knappe ressurser, og om alle føler at de har det bra, er det ingen grunn til å ødelegge ved å begynne å slåss.
The Ape: Jeg tror barn har like mye ondt som gamle. Bare se hvor egoistiske de er, får de ikke det de vil ha, skriker de og skråler. Ja, jeg vet nå ikke jeg.
Angående klippet; Helt enig, jeg ble like sjokkert … uff.
Thomas Berg: Setter stor pris på fin og informativ kommentar, Thomas! :) Men kan umulig føle at de har det bra når de ikke får «det hellige landet». Jeg mener, noen vil sikkert, men ikke alle, og da fyrer disse «noen» opp konflikten igjen og det vil fortsette å dure og gå…