Kanskje det ikke er noe å gjøre i det hele tatt for mange av dem, kanskje ingenting nytter, og tvangsavrusning gjør ofte vondt verre. Hva kan man gjøre? Ingen fasitsvar. Men samfunnet må bli flinkere på å fange opp mennesker i faresonen og gi dem profesjonell hjelp, før det eventuelt går galt. Samtidig som enkelte kommuner er flinke på tilgang til hjelp for rusmisbrukere er det alt for mange potensielle som skriker etter hjelp uten å få det.

Veldig ofte får ikke folk den nødvendige hjelp som trengs, og ser kanskje ingen annen «løsning» enn narkotika. Det er ikke oss det er synd på. Vil ikke kalle oss ofre, selv om deres smerte påfører andre smerte. Det er lett å si: «Jammen de vil jo ikke ha hjelp», men fra deres side kan jeg forstå at rus er deres eneste virkelighet, eneste trygghet, når alt de før har opplevd er svik og smerte. Lett er det ikke, men det er viktig å ta tak i dem som sliter før det er for sent.

Jeg har vært i Oslo en del ganger nå, og der sitter det mange på gaten og tigger. Nesten alle går bare forbi som om de ikke er der. I Haugesund er det ingen som gjør det. Jeg har aldri blitt kontaktet slik før, men jeg tenkte at du kanskje hadde det. Dessuten kjenner jeg deg ikke så godt, så jeg tenkte at du kanskje virkelig hadde et enormt stort hjerte og ville hjelpe. Jeg prøvde derfor og si at vi egentlig ikke hadde tid siden du skulle rekke bussen (hvit løgn), så der hadde du en gyllen mulighet til å si at det stemte og at vi måtte gå, men du gjorde ikke det, så da ville ikke jeg si noe mer. Da ble det ditt valg.

Men jeg syns ikke du skal angre på det, for som jeg sa; det er alltid noen som stopper på gata i Oslo, og det er alltid noen som gir litt penger hvis noen tigger i Haugesund. I forgårs ble det deg. (Og meg). De fleste som bare går forbi, har sannsynligvis stoppet en gang før.