Moleskine i farger
mandag 18. februar, 2008 kl. 12:18 av binka
Etter det ble kjent at Van Gogh, Picasso, Ernest Hemingway og Bruce Chatwin brukte noe veldig lignende de legendariske notatbøkene ‘Moleskine’ en gang tilbake i historien, har produsentene i italienske Modo e Modo stadig gjort nye forsøk i å fornye seg for å trekke nye brukere.
Stadig mer blir Moleskine elsket og æret for sitt smarte design og kulturhistoriske tyngde. Vi har sett den i ulike størrelser og fasonger, som reporterblokk og dagbok, med akvarellpapir, lommer, storyboard og reiseguide. Cahiers, en tynnere og billigere variant med litt mindre kostbart omslag laget av papp, har tidligere blitt variert i en variant av naturlig sandfarge. Som regel er Moleskine svart. Men den er også dukket opp i rødt, men da bare som dagbok i ‘special edition’.
Moleskine har også kommet i et Van Gogh-utvalg i utlike farger. Personlig liker jeg dem ikke, for omslaget er ikke i skinn, men noe stoffaktig vås som jeg mener ikke har noe med Moleskine å gjøre i det hele tatt.
Det nyeste hittil har vært en ny variant med mykt, skinnaktig cover som en variasjon til det klassiske robuste, svarte. I tillegg til den elastiske omslagsstrikken, har god kvalitet og unik evne til å ta vare på minner og kunstneriske idéer på syrefritt papir, markert seg som en integritetsfull einstøing utenfor dagens bruk-og-kast-mentalitet. Dette har vært særegent for Moleskine. En notatbokmerke i særklasse, med andre ord; for de kvalitetsbevisste. Nå fornyer den seg igjen: I disse dager relanseres Moleskine – på ordentlig – for første gang i farger.
De nye Moleskine Volant med mykt og i tillegg fargerikt omslag, kommer i sett med to forskjellige fargenyanser, svart/svart, lime/grønn, rosa/lyserosa og blå/mørkeblå. De finnes både med og uten linjer.
Flott! – Men vent nå litt. Ville Van Gogh skissert i en rosa notatbok?
Hva synes vi egentlig om dette?
På Moleskine-gruppen på Flickr foregår det en diskusjon om hvorvidt Modo e Modo, som hittil har profilert Moleskine som en tradisjonell notatbok, gjør lurt i å bruke sin ukommersiell profil til å lirke inn notatboken inn i alles smakspreferanser, slik de synes å gjøre nå. Dette er et følsomt emne for Moleskine-fansen.
Enkelte mener på den annen side at spesialversjonene, eller de fargerike nykommerne, er akkurat slik som oss – forskjellige og eksperimenterende i sin kreativitet. Den svarte Moleskine-boken vil uansett alltid være tilgjengelig: Farger er ingen trussel, de er bare en måte å videreutvikle et produkt.
De fleste vil nok uansett fortsette med å kjøpe de svarte. Eller hva synes du?
De blå er ganske fine, dog. Minner meg om notatboken Paul Auster beskriver i «Oracle Night».
Sammen med de mykcovrede farge-Moleskinene kommer dessuten et nytt utvalg med enda mer eksklusivt omslag enn noen gang. Det skinner og ser egentlig såpass snobbete ut at jeg derfor ikke gidder å skrive om det.
» Les heller mer hos Patrick Ng eller Moleskinerie.
Hvor Moleskine Volant kan bestilles for oss nordmenn er heller usikkert. Kjenner jeg Norli rett, tar de seg god tid til å få de inn i butikkene. Hvis noen vet noe, si gjerne ifra, (hvis ikke dere har tenkt å boikotte disse nymotens limegrønne greiene, da – siden de ikke er svarte).
Ble ikke akkurat helt imponert over de fargene der.. jeg holder meg til min svarte!! :)
Hadde den kommet i gammel-brun, vet jeg om noen som ville blitt veldig gla..:) Men for meg er det nok den svarte som gjelder jah..:)
Jeg liker den sorte best :)
Og Moleskine Volant? Prøvd ebay?
Monica: Gammelbrun! Å, god idé, Monica. Kanskje noen skulle tipset Modo e Modo om det?
emelie: Vel, ja. Null treff … hrmf.
Jeg skjønner tanken, og ser vel for meg at Moleskinefans kommer til å deles i to parter nå, med en stor del av dem i originalversjon-leiren.
For min del så var det nettopp det svarte skinnomslaget som appellerte til meg, så jeg holder meg til originalen. Og all den tid jeg er så kresen på
hva jeg fyller den med ( siden jeg har en våt drøm om at noen skal finne Moleskine-bøkene mine støvet ned på et gammelt loft og bli henført),
trenger jeg virkelig ikke bekymre meg for hvilken farge det skal være.
En nettside forteller meg at volant er ute av produksjon og har blitt erstattet av cahier-serien. Nytt navn, kanskje?
Kjetil: Hei, Kjetil og velkommen hit!
Tenk hvis Moleskine blir helt alminnelig nå; i salg på Rimi ved siden av tyggegummien. Men fortsatt vil det være de nerdene som sverger til de svarte, originale, klassiske. Du har helt rett.
Å etterlate seg rosa notatbøker på et loft hadde nesten vært litt flaut. :p Men på en annen side er jo ulike fargeomslag en fin måte å skille notatbøkene fra hverandre. Jeg mener, det er jo de som bruker flere på en gang.
emelie: Jeg så også det. http://www.moleskineus.com/volant.html <– dette her, ikke sant? Den Volant-seriern er isåfall ikke med fargeomslag, så det må være en gammel en.
Man kan lett bli bakstreversk og klamre seg til det kjente å velprøvde når det kommer til slike kultobjekt. For all del, de må gjerne prøve seg med disse farvene, men til syvende og sist tror jeg brukerne vil være mer interessert i bredde mht. formater fremfor utseende. Til mitt eget bruk er det stort sett den standard sorte som har vært min følgesvenn. Kanskje først og fremt fordi den er så anonym og uanseelig på utsiden- det er en flott tanke; Fremtoningen røper overhode ikke noe om dens ubegrensede indre slagkraft. Jeg liker å sammenligne det litt med en Leica M6, tapet ned med sort gaffa i hendene på en dyktig fotojournalist. Diskrét men kapabel så det holder!
Jeg ble så inspirert av posten din at jeg måtte dykke ned i mine gamle moleskins i lunchen i dag- Det fine med boka uten linjer er selvsagt at den kan brukes til alle typer tankeadspredelser!
p.s.
en helt annenn ting – når jeg begynner å taste inn «elefantzonen» hopper «elefantart.com» inn pga. «autobookmark»funksjonen på nettleseren min- Stavanger og grafisk design, det må du jo sjekka ud!
Kjempebra innspill, Schnoodleboi!
«For all del, de må gjerne prøve seg med disse farvene»
Hehe, jo, absolutt. Det er litt rart at vi skal drive og rynke på nesa og grynte over at utvalget blir større. Vi burde jo bare vært glade til.
Moleskinens anonymitet får den til å se kald og usynlig ut, når bare eieren vet hva den skjuler på innsiden; svulmende tanker og dype følelser (iallfall min). Uff. Tør en sjelden gang å lime noe diskrét på forsiden, bare for å skille den fra de andre, men pleier å unngå det for å tiltrekke minst mulig oppmerksomhet.
Jeg er så glad for at jeg klarte å inspirere deg til en gammel notatbok-visitt! For er det noe jeg selv liker, så er det å bla igjennom gamle notatbøker. Jeg har selv en hel boks full av moleskinebøker. Er faktisk en stund siden jeg så på dem nå. Men hvis jeg venter liiiiiitt til blir det nok enda mer spennende!
p.s.
Ja, jeg har vært innom der. Eg har allerede sjekka de ud. De e veldi bra. ;)
OOOh jeg elsker Moleskine bøker! Har alltid med meg en overalt hehehe :D dessuten så føles det litt kult å gå rundt med en bok som er omtrent det de andre kunstnere brukte :D
Galithralia: Jeg også!! C: ! Det er akkurat det der med den bakgrunnen disse bøkene har. Det er ikke sikkert vi hadde likt dem så godt hvis vi ikke visste at Van Gogh hadde en maken (Eller jo, kanskje).
Personlig har jeg ikke helt fulgt med på moleskine-bølgen. Det er fine notatbøker så absolutt og det er noe litt magisk ved tanken på at man kanskje kan fange noe av fortidens store skikkelsers talent ved å bruke Moleskine, men ellers så har jeg ikke helt sett det unike ved Moleskine. Med det sagt er jeg mer enn villig til å bli overbevist for jeg liker virkelig notatbøker (har en litt for stor samling på rommet mitt). Når det gjelder farger synes jeg at rødt, svart og brunt er de absolutt mer passende fargene for notatbøker uansett merke, det er så sofistikerte nyanser på en måte :) Men de fleste farger funker jo, det er jo det inni, skriveriene og eventuelt tegningene inni som teller sånn jeg ser det.
De fleste over har sagt det samme som jeg mener, men jeg må bare få sagt det…
ROSA moleskine!??!!?!! De skal være svart! SVART sier jeg!!!
Det verste er jo at jeg *selvfølgelig* kommer til å kjøpe dem alle sammen.
Karoline: Åjoda. Når du bretter den opp, kan den ligge slik, i motsetning til mange andre notatbøker med mye, mye dårligere design. Ingenting på Moleskine-boken er til for å være fancy. Alt er funksjonelt, praktisk, genuint med hjerte og integritet. Det er derfor vi liker den så godt.
Helt enig i fargeformeningene dine: Rødt, brunt og svart. Eller – hva med hvit?!:p
Skribenter er ofte nerder. Og notatbokspesialisering er nerd. Sånn er det. Men i tillegg er det jo utrolig kult med slike slitte, falleferdige notatboker som bare lyser ut et eneste stort: WHATEVER. Slik gamle, som er på museum. H E R L I G.
Elisabeth Ice Cream: Ja, Elisabeth. Rosa. En slik vi har på nattbordet skriver ned søte kjærlighetshistorier og våte drømmer i; slik at vi klarer å skille den fra den vanlige, den svarte, den vi bruker til seriøse litteraturnotater og sånn; slik at vi ikke tar med oss feil når vi skal ut på tur. Eller?
Du har selvfølgelig helt rett og jeg sier deg ikke imot ett sekund. ;)
Binkas ord er lov. :)
Men kjære lesere, ikke la det stoppe oss å diskutere videre!
Hva ville vi brukt en limegrønn Moleskine-notatbok da? Bitre følelser?
hmmmm kanskje på det eller vårstemning, eller sommer forelskelse, lime grønn er så sommeraktig på en måte hehe
er enig i at den rosa er for kjærlighets historier :P
Moleskine Volant har kommet til Norge!
Vi fikk dem inn i bokhandelen der jeg jobber i dag. De er veldig fine. (Mye finere enn notatbøkene i Cahier-serien)… De kan egentlig ikke sammenlignes med de klassiske sorte med strikk…
dineen:
hei! en bokhandler! så hendig! velkommen skal du være!
jeg kjøpte blå moleskine volant i Berlin, men det var da ikke strikk på dem?
beklager, det jeg skrev var litt dårlig formulert. verken volant eller cahier har strikk på dem…
[…] igjen, ser vi nok en blå bok, her i en litt mørkere nyanse. Dette er også en Moleskine, en Volant, som jeg også kjøpte i Berlin før de hadde kommet til Norge. Den kom i pakke med to, hvor den […]