Blogging er ikke det samme som skriving
mandag 18. februar, 2008 kl. 22:54 av binka
Jeg fant plutselig ut at jeg har veldig dårlig tid. Jeg har mye å gjøre. Allerede i neste uke skal featuren om blogging være ferdig, jeg begynte nettopp. Andreutkastet av teatermanuset skal være sendt innen 3. mars. 2. mars reiser jeg dessuten på klassetur til Berlin. Men allerede på onsdag skal jeg ut i verden. Da skal jeg nordover, til Haugesund, i 19-årsdag til Fie, som jeg aldri har møtt før, men som jeg bare kjenner gjennom blogg. Jeg skal ta bussen. Det tar to timer. Jeg skal ha med gave og jeg gleder meg, samtidig som jeg er litt nervøs. Jeg skal lage dén fotoreportasjen og er ganske spent på alle de nye fjesene jeg skal møte og hilse på. Vi skal spise kake!
Greit.
Men det var ikke kake jeg skulle snakke om nå.
Jeg skriver som sagt feature om blogging. Elisabeth skrev også om blogging i dag, og det hele ble ganske interessant. For hun har et litt annet syn på blogging enn vi er vant til. Eller. Hva «de» er vant til.
Elisabeth mener at blogging er ikke det samme som det en gang var. Hun bemerker at blogging ser ut til å gå i en retning av hard konkurranse, noe hun ikke liker. Sånn var det ikke før. «Dagbokblogging er visstnok ikke kult lenger,» sier Elisabeth. Hun vil ikke skrive om Manuela-saken og Lommemannen. Eller: Hun klarer det ikke. Elisabeth vil skriver om det hun kan: Hverdagen sin. Er det noe galt i det, liksom?
«Blogging er ikke lenger hva det en gang var. Nå er det om å gjøre å overleve på bloggrevyen, bli plukket ut til forsiden hos sonitus og bli linket til i andre sine bloggposter. Det er lenge siden jeg har vært der nå, før brydde jeg meg.»
«Nei, det er det ikke,» sier jeg. Jeg sier at jeg har hatt de samme tankene. Men på den annen side har jeg blitt litt inspirert av all bloggkonkurransen, og prøvd å henge meg på.
Virrvarr sa meg i dag på MSN i dag at det er som om Elefantzonen er som en egen liten øy som flyter uti der. Det var ikke mens om kritikk, hun sa faktisk det var litt «sweet» og det var kult å høre. Jeg følte meg litt unik, samtidig som jeg tenkte at: hva om all denne grublingen på «hva som er en god blogg» har vært forgjeves?
Sannheten er, at jeg tror ikke det er noe som heter «en god blogg». Det er bloggeren som er god. Eller dårlig. Original eller middelmådig. Det er bloggeren. Ikke bloggen!
Som jeg sier i diskusjonen hos Elisabeth;
Jeg har merket at når jeg først kom inni dette med bloggsfæren og den globale landsby og alt dette her, så ble blogging mye, mye, mye mer spennende! Egentlig, når jeg tenker på bloggen min og min egen blogging, tenker jeg ikke på noen andre enn meg selv og det jeg vil skrive. Men jeg har nå funnet ut at slik tenkning holder ikke i lengden. Det holder kanskje under romanskriving, i minste fall, men det er en grunn til at blogging foregår på nettet. Spørsmål og svar, kommentarer, tilbakemelding og frem og tilbake. Det er det som gjør blogging gøy! At skriving er gøy i seg selv, er ikke nok i seg selv. En må vri skrivegleden til å bli global og et verktøy til å skaffe seg lesere, lese, se og bli sett!
Det kan være bra å «gi faen» av og til. Det er også en bra bloggeregenskap tror jeg: å gå sine egne veier. Men det er også viktig å tilpasse seg, følge strømmen, iallfall til en viss grad.
Jeg prøver å knekke «blogger»-koden og jeg har allerede trukket én viktig lærdom fra det hele:
Blogging er ikke det samme som skriving!
(Skriving er bare en del av det som gjør blogging til blogging.)
Du treffer hodet med spikeren atter en gang. Jeg syntes blogging i «min» versjon er kult, selv om det ikke ser ut til å være helt *der* i resten av bloggverden, men likevel er det noen folk der ute som leser meg og jeg lever i den vakre verden hvor jeg ikke er klar over det. Har jeg egentlig ikke rett til å vite hvem som leser meg, slik at jeg får lyst til å skrive mer? Det syns jeg. Jeg savner de dagene da det var ok å skrive dagbok, ok å dele mer av seg selv etc – før det pluselig ble kult å være ironisk, sarkastisk, mørk og mystisk. Jeg vil være en fri dagbokskribent!
Lat rødvinen flyte! Eller no. Jeg mistet litt tråden av meg selv.
«ironisk, sarkastisk, mørk og mystisk»! Utrolig bra. Postmodernismen er til å ta og føle på … !!! *masse idèer til feature* Takk.
det er bloggeren! wørd!
heldigvis er det ingen fasit på hva som er god blogg(er) og hva som er dårlig blogg(er). vi må skape det selv, og kanskje vi lykkes, om ikke på et plan, så på et annet. det må da finnes flere bloggersamfunn, og ikke bare en mølje hvor samfunnsironi og sarkasme står høyest?
angående mørk og mystisk – jeg syns det er mye tøffere med folk som tør å gi (av) seg selv, enn folk som kun skriver om andre temaer. som dere to. props.
Blogging er litt skummelt. Og enda skumlere må det være å leve av å skrive, slik som du kanskje skal, huttetu. Jeg er glad jeg skal bli døvetolk. Om folk slutter å besøke bloggen min og jeg mister interessen for skriving – skit au.
Gleder meg til onsdag. Du får si i fra hvilken buss du tar. Jeg skal kjøpe pute til deg i morgen.
Som relativt fersk i (den norske) bloggeverden, og mer erfaren i online dagbokskriving, merker jeg selv at det er forskjell på hva folk vil oppnå med bloggen. Selv skriver jeg mye dagbokblogg, rett og slett fordi det er et utløp jeg føler jeg trenger og nyter godt av. Jeg liker ikke så godt å lese blogger som er fylt av politikk og nyheter, men er veldig glad i å få innblikk i hverdag og tanker til andre mennesker. Det varierer vel veldig fra person til person hva man liker å lese om, men jeg har fått inntrykket av at bloggere ikke skriver så mye for seg selv, som de skriver for leserne sine. Jeg skriver (heldigvis, synes jeg) kun for meg selv, men synes allikevel det er morsomt med besøkende – hvilket er grunnen til at jeg pinger innleggene mine på Bloggrevyen og lignende sider. Det er jo alltid koselig med tilbakemelding, selv om det bare er på at skolissen min røk.
En blogg er ikke annet enn et veldig enkelt cms (content management system), og siden i sin helhet vil selvsagt bli utformet av bloggeren selv.
Trenden vil vel bli at det kommer til stadig flere konkurransebloggere, metabloggere og bloggere som oensker aa tjene penger paa sin side., noe jeg personlig faktisk oppfatter som en positiv utvikling.
Selv om det er slik, vil det jo alltid finnes et marked for «dagbokbloggere, da det norske folk har en ihuga trang til aa titte anonymt inn i andres privatliv, og hvilket medium er da bedre enn en dagbokblogg? :D
Jeg skriver dette, legger meg, og står opp til såpass mange nye, GODE kommentarer. Det gjør meg glad. Takk! :)
Siri: Jeg tror at uansett hvor mange ulike bloggersamfunn som finnes, av forskjellig kaliber, så vil alle munne ut i *Bloggersamfunnet* hvor jungelens lov gjelder som noe annet sted: Den sterkestes rett. Og da er det ikke umulig at de sarkastiske samfunnssynserne seirer.
Eller hva sier du? :) (Takk for props)
Fie: Huttetu – jeg håper da virkelig jeg får det til, å leve av å skrive. Men jeg lurer på om det er noe av det samme, eller om det er helt forskjellig: Å overleve som blogger eller overleve som forfatter.
Trine: Det virker som du har funnet din plass og trives der. Det er fint. :) Selv klarer jeg ikke å være like rolig … jeg må knekke blogger-koden!!! :)
picxx: Hei, du er ny? Velkommen skal du være! :)
Ja, der har vi jammen en som synes konkurranseblogging er bra. Det er litt interessant. Jeg har litt lyst til å si meg enig med deg, samtidig som det kan bli litt slapt og uidealistisk … kanskje. Men hey – tenk så utrolig fantastisk det hadde vært å leve av å skrive om meningene sine?! Wow. Lurer på hvilken retning dette her greiene vil ta …
Jeg blogger for å få ut følelsene mine når jeg trenger det, men også for å skrive en slags dagbok de dagene det har skjedd noe sært.. Egentlig har bloggen min blitt full av altmuligrart.. Eneste jeg syns er litt trist, er at det er veldig få JEG KJENNER som interesserer seg for blogg-lesing.. Så noen ganger er jeg veldig usikker på om det egentlig er noen andre der ute enn mine venner og familie som leser bloggen min? Det syns jeg isåfall er veldig trist, for av og til legger jeg ut innlegg som jeg VIRKELIG ønsker tilbakemelding på, kommentarer, kritikk/ros, og andres meninger om emnet..
Å pinge innleggene sine, er det en måte å annonsere seg på? Hvordan gjør man det da? (hihi)
Du kan pinge på f.eks nettdagbok.no og bloggrevyen.no. Kjempelett og ofte effektivt. Men ikke alltid. Men verdt å prøve!
Det er fort gjort å bli nærsynt hvis man vanker rundt i Sonitus/Bloggrevyen-gjengen, for ikke å snakke om Kudos og liknende honnør-systemer. Tenkte bare jeg skulle si at det finnes mange små og store solsystemer i bloggeuniverset, hvorav mange verken leser eller konkurrerer innenfor disse rammene. Eksempler er kunstblogger og litterære blogger, som jeg selv har stor glede av, hvorav mange ikke engang holder seg med feed, men til dels er veldig lesverdige for oss som har mer interesse for kultur enn konkurranse. I tillegg finnes det selvfølgelig en enorm mengde teknologi- og datablogger, som var de som egentlig åpnet bloggeballet, det finnes økologiske blogger, musikkblogger etc etc etc.
Det jeg prøver å si er vel rett og slett at det gjelder å finne sin nisje, sin måte å skrive på, framstille seg på, og aller helst eksperimentere på, slik at man får mest mulig ut av mediet og skrivingen selv. Da tror jeg også de rette leserne kommer. Hvis alle skulle skrive om Lommemannen ville ihvertfall ikke jeg gidde å lese blogger mer.
Jeg er enig i mye av det du sier, Oda. Men det å finne sin egen nisje, sin måte å skrive på, framstille seg på, er – iallfall i mitt hode – nesten like vanskelig som å svare på spørsmålene:
«Hvem er du?» og «Hvor kommer verden fra?»
Det er merkelig å tenke på hvilke signaler og inntrykk om seg selv som person og kategorisk individ man ubevisst sender ut gjennom en blogg. Det gjør det hele desto mer forvirrende.
Heisann! :)
Kul og interresant side!
Her e bloggen min BTW; http://www.oyeblikket.blogspot.com
Aww, jeg synes du skriver fint om alle bloggingens eksistensielle problemer, jeg, Binka. Nå får jeg lyst til å skrive mitt eget blogg-manifest. Ja, det gjør jeg faktisk. Og jeg tror ikke man skal stresse konkurransebiten så mye- Oda sier mye smart her og jeg bare henviser til henne. Det er hyggelig med mange lesere, men det er ikke hyggelig å føle at man må skrive om andre ting enn det man har lyst til å skrive om. Mm.
Aleksander: Heisann! Takk, takk! :) Kjekt å treffa dåkke. Ska sjekka ud bloggen din.
Virrvarr: Takk for det, Virrvarr. Det er sant, men av og til finner man kanskje ut at man har lyst å skrive om de tingene man ikke hadde lyst til å skrive om likevel! Mm.