Mannen som elsket Yngve
fredag, 15. februar, 2008 av Binka
Stavanger er en fin by. Hjelpe meg, så flott Stavanger er. Og så flott den synes å ha vært! Jeg er stolt. Jeg skulle levd på 80-tallet. Men det gjorde jeg ikke. Jarle Klepp derimot, levde i 1989. Ja, som han levde!
Alle kjenner en Jarle Klepp. Eller så har en Jarle Klepp inni seg. Jeg tumler betenkt ned trappene fra kinosalen og sier ikke et ord til de andre mens jeg tenker på hvordan jeg skal skrive om denne filmen. På én side er Mannen som elsket Yngve bare en kul&retro kjærlighetskomedie som kun svever i et eneste feelgood-univers fylt med tørrvittig siddishumor og et glimrende soundtrack (merk: Joy Divisions «Love will tear us apart», om mulig en av de flotteste sangene som har berørt sine bølger i vår atmosfære!).
På en annen, er dette en dyp og nostalgisk oppvekstskildring om den ukontrollerte kjærligheten, og om det å være forelsket i to personer på en gang; én gutt og én jente.
Til å begynne med, er Jarle bare hodestups forelska i Katrine, den kuleste jenta i mils omkrets. De blir snart sammen, og den punk-rock-hash-aktige tilværelsen de befinner seg i sammen med Jarles kompiser i bandet «Mattias Rust Band», synes å være som plommen i egget. Det er helt til Yngve dukker opp, en hvitkledd, innadvent tennisgutt som hører på synth og ter seg rolig og forsiktig. Noe så urått og lite 80-tallish! «Har du fått AIDS?!» utbryter den skarptungede bestekompisen Helge når Jarle begynner å oppføre seg urovekkende blomstrete og fortåket rundt Yngve, den vage sossen. Alt er i ferd med å forandre seg.
Men Jarle er bare forelsket. Han er mannen som elsker Yngve, og vel, jo, han er nok litt homo, noe som den dag i dag er et humorbelagt tabuord som assosieres med skittenhet og i filmverdenen: iallfall Brokeback Mountain. Det er ikke mye som har forandret seg siden boblejakkens storhetstid. Det er likevel ikke dét som er gjeldende her i Mannen som elsket Yngve, men heller temaet rundt ungdomstidens forvirring, og dragningen mellom alle de ulike veiene og valgene; den ukontrollerte kjærligheten. På helt okei vis uttrykkes det hvor vanskelig det faktisk kan være å være 17-18 år og prøve å leve; og dét mens murer faller, iPod er uoppfunnet og kassett fortsatt er duppeditten som avspilles fra musikkanlegget på fest.
Da Yngve innlegges på Dale (det beryktede tidligere galehuset her i Stavanger-området som for tiden hovedsaklig benyttes som asylmottak), er det en larm av umåtelig utilpasshet fra salens publikum som vrir seg i pinlighet. Det nærmer seg filmens ende. Jeg blir irritert på mine medpublikummere, for egentlig er filmkysset ganske vakkert der det munner ut i en hemmelig, åpen og meningsfyllt slutt.
Mannen som elsket Yngve er en hyggelig film med sine rampete øyeblikk; ikke genial eller original, men tidvis relativt morsom. Men mest av alt er den bare rett og slett godhjertet. Det er mange fine scener; mange fine bilder, farger, kostymer, roller, replikker og skuespillprestasjoner. Og igjen: nevnte jeg soundtracket? Spekket av musikkreferanser, kan det som tross alt bare er en ganske lett og fin ungdomsfilm, iallfall smykke seg med særpreget å skille seg ut på dette området; ved lyden av anerkjente musikere og band. Ikke bare «FitteSatanAnarkiKommando» og raddisrock altså, selv om det er mye av det óg!
I konsertscenen på Folken dukker forresten undertegnede tidvis opp som statist i et sekund av et fragment, nederst i venstre hjørne med svære (svære!) solbriller! En fin, liten trivia helt til slutt her altså.
Ahh, jeg var på førpremieren for to uker siden med både Rolf Kristian og Ida (nå gikk vi på samme skole, så det var ikke såå stort). Venninna mi vant og soundtracket, overakt av Rolf Kristian. :)
Leste boken for fire år siden, og er glad filmen har blitt så herlig. Jeg har hørt på Joy Division to uker i strekk nå. Skal se etter deg neste gang jeg ser filmen! Og skuespillerne er virkelig helt fantastiske, alle sammen.
Ah, du altså! Skjønner ikke hvorfor førpremieren var i Oslo og ikke Stavanger.
Haha, de sa også det. Var i forbindelse med en filmfestival, så Oslo kinematografer hadde kanskje betalt litt ekstra for å få dem dit?
Denne gleder jeg meg stort til, jeg har lest boka – og den er flott!
Det har du all grunn til, Vie. Jeg har bare lest litt av boka, jeg. Jeg er så dårlig til å lese og til å fullføre lesing av bøker…
Jeg gleder meg til Mannen som elsket Yngve kommer på DVD! Lurer på når det er.
1. SINNSVAKT god film! Digget den!
2. Jeg så deg jeg så deg jeg så deg! Skuespiller-Binka opp og fram! Jeg pekte på deg for vennene mine og sånt.
WOW, så du meg også?! :O Jeg følte jeg vistes bare i et nanosekund, og at dette nettopp var fordi jeg visste hvor jeg selv sto, som var grunnen til at jeg så meg selv.
Men jeg var synligere enn som så altså? Diggbart.
Du var synlig, ja. Du stod ganske godt plassert, egentlig.
(Det sære er at jeg egentlig så etter en annen venninne av meg, som er statist i samme scenen, men det var du som poppet ut!)
Å! Poppet ut! Haha! Men så flott da. :)
[...] Mannen som elsket Yngve [...]
Trivia er gøy. Jeg også vil kunne skryte på meg en statistrolle i en film! Gleder meg til jeg skal se denne. Til helgen kanskje?
Alle som får muligheten til å være statist, samme hvor lame statistrollen måtte være, bør ta den! Det er ganske festlig, skal jeg si deg. Jeg fikk vite om det dagen før eller noe sånn – om det ikke var samme dagen! Noen venninner skulle, og jeg klarte på et vis å invitere meg selv – veldig ulikt meg …! Men hei – filminnspilling? Binka blir supernysgjerrig og vil selvsagt være med.
Vi sov over hos en venninne, sto opp klokka 5 om morgenen for å stæsje oss til. Så løp vi til toget, og da vi var fremme, var jo halve fylket på plass i 80-talls-outfit. ALLE var der. Eller, nesten. Er visst ikke så stort miljø her i Stavanger-området, nei … Halve Stavanger er jo med i den filmen.
Blogget forresten om det her:
http://www.elefantzonen.com/2007/03/23/en-liten-tur-innom-80-tallet/
Du får glede deg til helgen, John. Det har du all grunn til. ;)
Eg såg veldig mange eg kjente. Eg tørr påstå dette e den beste norske filmen eg har sitt. i alle fall itte den brysomme mannen. men det irritere meg grønn at slutten har blitt omskreven. det skjer aldri, det som skjer. eg ska ikkje spoila, me det skjer ikkje i bogå. eg vettsje kem eg ska ver sinte på, for det e jo mannen sjøl, tore renberg, som har skreve manuset te sin egen film. men nå bler alt bare så misforstått og ignorante jappe-ungdom går ud av kinosalen og seie “æsj, homofilm” i kor.
Oi, den beste norske filmen du har sitt. Det va ikkje verst. :) Du har ikkje sitt Reprise då? Men jo, ok, den va jo strålandes, men eg vett ikkje om det bare va fordi eg hadde så høge forventninga, at eg blei så glae øve å se Stavanger-området på film, øve å se meg sjøl, øve å hørra den fine dialekten, se Sting Café eller ke det va … For enkelte plasse syns eg faktisk dialogen va någe dårlige! Det va liksom litt sånn *flaaaaut* … sjøl om – ja, ke vett eg: kanskje det va det så va meiningå. En litt sånn ungdomsfrustrert effekt. Ke vett eg.
Uansett: Koss slutte Mannen som elsket Yngve i bogå då? Eg har, som i mange andre tilfeller, ikkje lest heila …
IKKJE SI DET, du skal lese boka i norsken;) du bør i alle prøve å lese heile:)
Jo, det kan jo ver et mål å setta seg. :)
Eg såg deg:) Og Jody og Mia. Og BRUSAND:D Det va kjempe gøy å se den lille plassen eg har bodd heile live på film:D
Helene: Så bra! :)
Kniiiiiiiiis, jeg så Binka! :D
Den filmen var maks kul.
Forresten, det “galehuset” på Dale, der har jeg vært, og det var skummelt! Så langt inni ødemarka. Moren min hadde sommerjobb der som 20-åring. Hun har mange skumle historier om pasientene der.
Fie: Olalla! Spennende! Jeg har gått på tur med skolen i den skogen bak der. Det er et ganske fint område i grunn. Skulle gjerne hørt noen historier derfra. :)
Filmen var RÅbra! men jeg så ikke deg eller noen andre av oss – bare Jody! hehe;)
Filmen var kjempeflott.
Jeg står rett ved siden av Jody! ;)
Nå har jeg endelig sett denne filmen jeg også (ja, jeg er tregt ute).
Jeg hadde egentlig tenkt å vente med å få sett filmen til jeg hadde fått lest boka, men den har jo jammen meg vært utlånt overalt i det siste så da ble det ikke noe av det. Fin film, ikke en av favorittene mine, men absolutt interessant. Jeg har litt delt formening om slutten. Den var litt åpen og det er bra, men på samme tid er det en del av meg som irriterer seg over sånne slutter fordi jeg sitter og er så nysgjerrig på hva som skjedde etterpå. Men det er jo en god ting det og for da har jo filmen gjort inntrykk og man har blitt involvert i karakterene på en fin måte, så det er litt fint sånn sett. Uansett er jeg glad jeg så denne filmen, det er en fin variasjon fra amerikanske storfilmer. Det blir så mye mer jordnært og ekte på norsk så jeg burde egentlig se mye mer norsk film, det har jeg funnet ut :)
Dette var utrolig bra, sykt ass. DU skriver utrolig bra, det engasjerte meg utrolig mye: )