Jeg kjenner meg veldig igjen i det Siri sier. Jeg føler fortsatt at jeg vet alt, men jeg -vet- at jeg ikke gjør det.

Det er deilig å elske livet. Å ha noe å se frem til, samtidig som man har evne til å sette pris på nuet.

(dette ble mange fragmenter).

Trine: Oi, du kan ha litt rett. Jeg var muligens litt bråkjekk og subjektiv. Jeg forstår hva du mener. Bra du forstår hva jeg mener også. Det er jo dette Arne Næss også sier, i det nevnte sitatet som jeg beundrer noe inderlig.

Du kommer med et gullkorn til slutt her. Vi er tildelt for lite tid. Det føles som om vi blir gamle tidligere. F.eks i Hollywood og sånn. Når skuespillerne runder knappe 35 der er de ikke «hot» lenger og strever og kjemper og klamrer seg til ungdommen og nærmetst det evige liv. Det er skremmende.

Men kan ikke de som velger dette, ha valgt det for sitt eget beste? Selv har jeg gått ett år på folkehøgskole, som så å si var et friår, og nå skal jeg begynne å jobbe i barnehage før jeg begynner å studere. Det er riktig valg for meg, og noe annet kunne ikke kommet på tale. Jeg er den lykkeligste jeg vet om. Alle skattene, minnene, kreativiteten, skrivingen, lesingen, bare det å leve livet – det gjør alle på sin egen måte. Og om noen finner sin lykke gjennom å jobbe på bensinstasjon eller gifte seg i en alder av nylig tyve, så er det jo bare fint at de har gjort akkurat det – funnet sin lykke.

Men jeg forstår godt hva du mener, og jeg føler hele tiden at tiden renner fra meg. Vi lever i en verden hvor det finnes alt for mye å gjøre, for mye å lære, men hvor vi er tildelt alt for liten tid å klare det på.

:)

Kristine: Det er ingen S i INFJ. Iallfall ikke som er dominerende. Kanskje det er fordi jeg er en J i balanse? :)

Siri: BINGO, der sa du det. Akkurat det der prøvde jeg å få med i dette innlegget, men hvis jeg hadde skrevet det, hadde det blitt altfor langt og kludrete. Jeg er glad du skrev den kommentaren. Enig! Takk.