Forrige innlegg
Neste innlegg
Til toppen
Til toppen




2013:
Elefantzonen ble oppdatert for siste gang i 2011.
Nå finner dere meg på binka.no.





VamPus mjauer til Elefantzonen

I dag fikk jeg mail fra VamPus. Alle norske nerder som interesserer seg for blogging og internettbasert populærkultur, har hørt om VamPus. VamPus, VamPus. I 2005 vant hun Gullbloggen som kåret bloggen hennes til Norges beste. Forøvrig er VamPus snedig nok en karakter jeg forbinder særlig med sko. Samlingen hennes skal visst være oppi seksti par nå, 120 enheter, noe hun forøvrig oppgir allerede i bloggerpresentasjonen av seg selv. Random, distansert og tilfeldig: sterke, postmoderne vibrasjoner. Dette er blogging. Dette har jeg snakket om før.

For i går blogget jeg jo altså om mitt nye skoleprosjekt i medier og kommunikasjon: om featuren som (ikke) skal bli en feature om blogging (Eller skal den det?). Om det postmodernistiske ved å blogge. Eller om blogging generelt, og sånn. Du vet. / Uansett:

You’ve got mail! I’ve got mail! From whom? From VamPus? Oh yes, indeed.

Hei, Binka!

Leste om prosjektet ditt, som (ikke) skal bli en feature og er veldig spent. Kanskje det er en skoleoppgave du kunne tenke deg å publisere, for eksempel hos ABC Nyheter? Eventuelt så kunne jeg kanskje intervjuet deg på bakgrunn av den når du er ferdig – og lenke til der du publiserer den (eller begge deler).

Du har for øvrig en knallfin blogg!

VamPus

Hei, VamPus (wow)! Nå er det typisk meg å tenke «hyyyl, jeg blir oppdaget…». For det er jo det jeg drømmer om, natt som dag. At noen skal si «hei, skriv for oss – om det du er interessert i, vær med i en redaksjon, skriv en bok, og vi skal gi den ut». Greit, nå overdriver jeg, men dere kjenner jo meg. Dette vet dere jo så altfor godt allerede, jeg er en romantiker, og jeg drømmer om slikt… mye.

Nåvel. Jeg tenkte bare jeg skulle fortelle om den ørlille begivenheten som absolutt ikke er noe annet enn en vag tittehull i Binkas trivielle tilværelse (ja, særlig!). Håper dessuten ikke at VamPus hadde noe imot at jeg gjenga mailen hun sendte. Måtte bare gjengi øyeblikket, på en måte. Linken «Bli borgerjournalist» ble dessuten lagt ved. Og jo, borgerjournalist, det kunne da vært noe, eller hva?

Jeg får litt prestasjonsangst, for nå må dette prosjektet bli bra, skikkelig bra, slik at VamPus ikke skifter mening.

At skrivingen ikke er lønnet, foregår det en diskusjon om i kommentarfeltet hos abcnyheter. Men vet du hva; det kan være det samme. Det som teller er at borgerligheten får komme i lyset, frem til mikrofonen, lese opp skriveriene sine! Drivkraften og statusen i tilknytning til det å ha den rette utdannelsen, derimot, blir mer og mer hengende og slengende i en mer eller mindre tynn tråd. Jeg synes det er spennende og litt rart å observere og tenke på, særlig når jeg skal være grafisk design-lærling neste år og tenker samtidig på høyere unversitetsutdanning, etterpå. Filosofi. Men i realiteten: Utdanning? Journalistutdanning? Hva er det? Bare blogg, da vel!

*dzjingelmelodi som singnaliserer at vi går over til noe litt annet*

Jeg har alltid hatt lyst til å være med i denne «bloggeliten». Du vet, sammen disse som alle har hørt om, Bærturen, VamPus, radiohode … du skjønner. Faktisk, mulig jeg akkurat om i et litt bråkjekt humør nå, men jeg hadde kanskje hatt noe å komme med. For det er åpenbart at jeg er en ny type i forhold til de nevnte. Kristin på Bærtur er mye morsommere enn meg, mer utagerende. VamPus har mye skarpere medieblikk og politisk peiling. Radiohode er bare en herlig, postmodernistisk særing. Disse bloggerne får meg til å føle meg helt grønn i forhold til media, sarkasme og kulturell bagasje. Jeg har alltid følt meg for ung. Dessuten har jeg egentlig aldri likt å lese. Bare skrive. Jeg får dermed denne følelsen av å sveve uopplyst rundt i en tilstand av å være i ingen annens bloggosfære enn min egen. Ingenmannsland. Rundt og rundt i elefantfilosofiens tomme forfatterdrømmende univers.

Likevel ser VamPus, helt fra Elitebloggosfæren, at jeg har et mediaprosjekt på gang. På skolen. Hun vet det. Kanskje er det derfor jeg blir lykkelig når jeg får en slik konstruktiv mail om at fremgang i min vei mot mitt skrivelivet er eksisterende. Fordi jeg blir sett. Overvåket. Det skjer noe.

Når det er sagt:
Det viktigste som de flinkeste bloggerne har til felles, tror jeg, er at de har noe å si. De vil noe. Det er dét vi må notere i dagbøkene våre før vi faller i søvn:

Bli eliteblogger: Vil noe! Vær sulten! Provoser! Se – og bli sett!

» Hun er Norges beste blogger
» Alt om VamPus

Binka Hei! Takk for at du leser på Elefantzonen! Jeg er Binka og jeg blogger om å studere Tekst & Skribent på Westerdals, om grafisk design, notatbøker og om å være forfatterspire. Ta med deg en RSS-feed, og følg meg på Twitter, Facebook eller Bloglovin. Du vet, sånn at du ikke går glipp av noe.

[aktt_tweets count="1"]

Følg Elefantzonen med RSS