Vi skriver for å føle oss mindre alene
lørdag 2. februar, 2008 kl. 00:01 av binka
Her jeg sitter, skriver på særemnet om filosofiens litteralitet, har jeg oppe sånn circa fem-seks tekstdokumenter tror jeg. Jeg teller dem ikke, jeg antar bare hvor mange de er, og roer meg med det. Strødd over hele skrivebordskjermen ligger de og ruger på det SCHVÆRE særoppgaven jeg skal levere på mandag. Jeg vet ikke om emnet er for stort, eller om jeg har tatt meg vann over hodet. Jeg har mye igjen. Jeg gir vekslevis opp, er vekslevis ivrig. Likevel åpner jeg enda et tekstdokument. Jeg må bare blogge noe. Hvem blogger jeg for? Meg selv? Eller deg?
Nåvel, denne er for meg. Jeg har en så sinnsykt trang til å skrive en slags novelle nå. Jeg mener å huske at noen en gang sa at «vi skriver for å føle oss mindre alene«. Det stemmer. Det er ikke det at jeg føler meg så forferdelig alene i sammenligning til hvordan andre måtte føle seg, men akkurat nå trenger jeg sårt å skrive om noe som jeg ikke kan uttrykke på noen annen måte enn gjennom en novelle. Eller en roman.
Men vi sier først novelle, det er så lite, roman er så stort, romaaaaan, det er som om jeg aldri kommer til å klare det, selv om jeg allerede på mandag vil ha fullført noe stort. Det virker så usansynlig, men det kommer til å skje, selv om jeg må døgne hele helga og samle alt søvnbehovet i en sovepose som jeg snører igjen og dytter under senga. På mandag kommer jeg til å holde en minst 15-siders selvskrevet utredning om filosofiens litteralitet i hendene. Mandag! Skrevet av meg! I dag er det fredag. Statusen er rundt 13 sider. Det er ganske bra, men jeg har mye igjen, og noe sier meg at det kanskje vil bli enda flere sider, kanskje 20, om jeg holder ut så lenge. Jeg må få med noen spesielle ting før jeg føler jeg er ferdig. Noen venner av meg spurte om jeg ville være med på byen på lørdag, på byen you know, heyhey, men strengt tatt er det det siste jeg trenger nå. Jeg trenger bare å skrive særemnet. Så må jeg skrive en novelle. Novellen, fordi jeg må-må, ikke fordi jeg «må». Kanskje det er disse kravene til meg selv som gjør det hele så komplisert.
Jeg fikk dessuten denne trangen til å slenge ut forordet til særemnet mitt akkurat nå. Hold deg fast.
Jeg har valgt å bruke særemnet mitt til å studere hva som skjer når filosofi og litteratur forenes; særlig skjønnlitterært. Hva kjennetegner filosofisk litteratur? Hva gjør den filosofisk? For når vi tenker oss om, er ikke all litteratur filosofisk, drøftende og ettertenksom? Er det ikke det som er selve vitsen med det å lese og skrive? Hva er det da med denne høytsvevende litteraturen som skiller seg ut? Hvilke særtrekk og virkemidler ser vi etter når vi kategoriserer den som filosofisk?
Jeg har lagt spesiell vekt på å sammenlikne de to filosofiske romanene «Sofies Verden» av Jostein Gaarder og «Datter av øyeblikket» av Ranghild N. Grødal. Grunnen til at det ble nettopp disse to var nokså tilfeldig; det eneste i tillegg til deres filosofiske «status», var den mulige interessante kontrasten i at Gaarders «Sofies Verden» er en ekstremt kjent, lettsindig og åpenhjertig filosofisk roman for ungdom, mens Grødals «Datter av øyeblikket» er mer poetisk, tvetydig og ukjent. Det er i tillegg verdt å merke seg at de to romanene ikke bare er filosofiske, men også norske.
Hvem er dessuten forfatterne som skriver denne filosofiske litteraturen? Hvem skriver de om, hvilke karakterer har de skapt; hva har de til felles med hverandre og seg selv, og hvilke egenskaper og konflikter er de blitt tilegnet for å bære romanens filosofiske litteralitet?
Jeg er på MSN. Jeg har på usynlig-statusen. Jeg ser deg. Men du ser ikke meg.
Lykke til med særemnet! Fra hva jeg kan se av forordet virker det som om det kan bli riktig bra. Og hold på ivrigheten – du har helt sikkert ikke tatt deg vann over hodet. Jeg tror du har tatt deg vann opp til akkurat der det er behagelig.
Så godt å høre, Trine! Takk! Jeg svømmer litt rundt i filosofiens badekar.
Så flink du er :) Lykke til med resten av særemnet, det går sikkert kjempefint. Skal du legge det ut her når du er ferdig?
Spennende emne! Likte starten. Lykke til med resten!
Jeg sier meg enig med Rina og resten av gjengen :)
Aina: Jeg trooor ikke det…for…ja…tja….
Rina: takk!
emelie: *bukke*
WOOOOW! eg visste du rørte på noko godt i timen:) hehe.. det gjer du alltid! kjekt å få ein smakebit:) Eg held på med disposisjonen no, så skal eg pugge teksten inn:) eg er ferdig med å lage Powerpoint, og sånn:) Lukke til videre søta!:)
Ooo, bra! Lykke te vidare sjøl ;)
åj, ser ut som du har et godt grunnlag:) kommet langt?
lykke til!
det er så deilig å skrive når man må-må skrive, men ikke «må»
:)
Kristine: Vel, vi kan si at den nåværende statusen er et tosifret tall som ikke begynner på 1, for å si det sånn… :) Håper det går bra med særemnet ditt også.
Vutarie: Helt sant! ;)
Ah, jeg sniker så ofte i bloggen din, og koser meg.
(jeg liker å høre om mine snik-lesere, du liker sikkert å høre om dine sniklesere)
Og ja, jeg tror vi leser for å føle oss mindre alene.
Men hva legger du i «Filosofiens litteraritet»? Betyr det den delen av filosofien som har litterære kvaliteter? Eller litteratur med filosofiske trekk?
Litterariteten er jo som kjent (innen litteraturvitenskapen) det som gjør litteratur til litteratur. Er det det du vil frem til? Hva som gjør filosofi til litteratur?
SE!!! En sniker kommer frem i lyset! Herlig! Hei, Virrvarr! (Jeg sniker litt hos deg også…) Det gjør meg veldig glad at du koser deg med lesingen. :)
Det jeg legger i «Filosofiens litteralitet» er akkurat det du sier: Hva som gjør filosofi til litteratur. Egentlig skulle særemnet hete «Filosofi i litteraturen», men så fant jeg sånn fancy avansert fagartikkel med tittelen «Filosofiens litteralitet» og jeg falt helt pladask! :p Du vet … meg … ord … Så slik ble det.
Jeg er fortsatt ikke HELT skråsikker på at jeg IKKE har misforstått uttrykket, men siden du forsto det er det vel riktig. Eller?
wow! da har du i hvert fall et godt grunnlag! hehe.. ;) vi snakkes
Binka: Du har absolutt forstått det riktig. Jeg er spent på hvordan du kommer til å løse oppgaven. Jeg skjønner med at du måtte ta utgangspunkt i norsk/nordisk litteratur til særemnet?
Da synes jeg du skal unne deg å jobbe videre med filosofisk litteratur fra Sartre, Albert Camus, Simone de Beauvoir, Samuel Beckett osv. Mange nyere filosofer har skrevet filosofiske verker som nesten kan regnes som litteratur og omvendt. Jeg tenker jeg skal ta noen emner filosofi for å matche litteraturen, for til syvende og sist går litteraturvitenskapen over i filosofi uansett. Når du spør deg selv Hva Litteratur Er? er du filosof og litteraturviter på en gang. (Eller- som jeg kunne formulert spørsmålet: «Hva litteraritet er»)
Sniking er bra, jeg skal rote opp en link til deg, så blir jeg offisiell. Eller.no.
Oi. Virrvarr. Med det litteraturvitenskapelige overskyllet fikk du meg til å føle meg ganske stressa over å ha misforstått noe. Eller glemt noe. Eller bare…tatt meg vann over hodet…eller ja. At litteraturen jeg valgte var norsk, var egentlig en tilfeldighet. Jeg vet ikke om vi måtte ha norsk litteratur. Jeg spurte aldri. Men da hadde jeg jo iallfall flaks, i tilfelle.
Studerer du litteratur kanskje, du?
Jeg har mange ganger tenkt på å linke deg, men stusset litt, pga politikken din (kommunisme får meg til å skjelve!). Men i bloggverdenen må vi da alle kunne være venner. Jeg linker deg likevel!
Beware the commies and such :D Jeg er jo den søte kommunisten, bare titt her.
(Jeg har vært skeptisk siden du er høyre-dame…*uskyldig*)
Og ja, jeg studerer litteraturvitenskap. Jeg mente ikke å skremme deg bort fra særemnet ditt, de siste late-night-betraktningene mine om overlappingen mellom to fagfelter er langt utover det læreren din forventer av deg (c;
Poenget mitt var vel at det er et skrekkelig spennende tema og kanskje mer beslektet enn du tror. Jeg vil si at Nietzche, Shopenhauger (stavet helt feil siden jeg ikke gidder slå opp, tyskere altså), Kierkegaard mfl gir filosofien sin et litterært uttrykk. Og se på Platon- han er jo nesten dramatiker!
Mulig jeg roter til det du skal ha skrevet nå, kjenner jeg særemnet rett, skal du være tekstnær og flink utfra de bøkene du har valgt deg, og jeg tror du er helt på rett spor.
Bare meg som er overtrett og blir akademisk gira.
«Søt kommunist»…..hmmm…det er som å kalle en sitron for søt….noe den selvsagt ikke er……for å illustrere det hele med en litt tørr metafor…»litt»… okei: ha meg unnskyldt, jeg er trøtt i dag (la meg 04:30!) Så. Eh. Beklager våset. Iallfall: Jeg setter stor pris på engasjemanget ditt, Virrvarr! Jeg synes det er veldig spennende å ha slike litteraturvitenskapelige lesere som kan fortelle meg om teoretiske ting jeg ikke kan, men gjerne vil kunne. ‘Akademisk gira’! Herlig!! Nerdelidenskap! Jeg digger det.
Nå er særemnet innlevert, ikke-tenke-mer-på-det-nå.
Brandi Carlile…
I Googled for something completely different, but found your page?and have to say thanks. nice read?…