Rovdyr
torsdag 10. januar, 2008 kl. 19:45 av binka
Pinlig skrekkfilm eller vegetariatisk indoktrinering?
Jeg skal ikke leke tøff og si at Rovdyr er en teit, norsk skrekkfilm uten dybde og substans, at regissør Patrik Syversen er blærete og at skuespillerprestasjonene er dårlige, selv om de gjerne er det. For sånt har jeg ikke peiling på. Først og fremst tenker jeg bare hvilke fritidsproblemer skuespillerne må ha som i det hele tatt gidder å selge sjelen sin, ja – faktisk, for å vise og ikke minst se seg selv bli drept, slaktet, torturert levende på film av jegere midt i den nifseste granskauen.
De kommer til å se seg selv bli skutt og dratt innvollene ut av. De har allerede «lekt» at det har skjedd, foran kamera. De har tatt opptakene om og om igjen, og en gang til. De som dreper har dessuten drept noen, riktignok på liksom men likevel, circa 500 ganger, kanskje mer, og det er kanskje det som skremmer meg mest. Jeg mener, halloooo, har de ingen respekt for seg selv? Og hvem er egentlig jeg som sitter og ser på dette her? Jeg gjemmer ansiktet bak hendene og tenker på snille trær med ekorn i, fuglesang og blomster, fremtidige blogginnlegg, og en nydelig sommerdag. Lalalal!
Så, plutselig, er det som om fuglene kverkes av sin egen fuglesang og ramler rett ned i gapet på en halvdød mann … uten tunge. Skal jeg le eller gråte? Jeg vet ikke! Det er i det hele tatt en ganske stor psykisk påkjennelse kjenner jeg, men jeg kan jo ikke være så feig at jeg stikker av, selv om jeg kan, i motsetning til menneskene i skogen… og selv om noen medseere i kinosalen allerede har gjort det.
Filmweb.no sier:
Innlandet i Norge, 17. juli 1974. Fire unge mennesker på vei til en skogstur bortføres og slippes uvitende ut i skogen. Noen bedriver en grusom jakt. Og de er byttet…
Jada, uuuhuuu. Rovdyr er lillebroren til Fritt Vilt (eller Dritt Vilt om du vil). Fellestrekkene er jo ikke til å ta feil av: Vill natur, unge mennesker og «grusomt» – det er sentrale ingedienser i dem begge. Er det sånn at norske skrekkfilmskapere tror at en norsk skrekkfilm trenger disse ingrediensene like mye som man trenger gjær for å lage brød, og sukker for å lage kaker?
Dette er iallfall alt annet enn søtt! Og stort mer blir det ikke sagt om filmen Rovdyr. Vi, som har holdt ut den ene timen pluss de siste tjue minuttene og etterpå gått ut og følt at vi både har hoppet i fallskjerm, i stikk og stikket hodet inni et krokkodillegap iløpet av den drøye timen. Så er det jo også de som himler med øynene og flirer, fordi det var så teit. De sier Rovdyr handlet om «ingenting». Kanskje de har rett. Men hva mer handler den om? Ting handler jo alltid om noe! Det er handlinger og budskaper overalt!
Aha! Så… Aner Binka et skjult budskap? Selv i en seig, norsk skrekkfilm?
– Klart hun gjør!
I hovedrollen finner vi den egentlige journalisten og programlederen Henriette Bruusgaard. Dette er hennes første filmrolle. Og jeg vet som sagt ikke om den var en suksess eller ei, for jeg har ikke peiling på skuespillerprestasjoner. En ting jeg iallfall klarte å forstå, var at hun i Rovdyr spiller vegetarianer. Det er ingen sentral finesse, tilsynelatende, men så slår det meg at Rovdyr er en slik vegetariarisk indoktrineringsfilm. Du vet, «dumme jegere, dyr har også følelser». Det blir nemlig klinkende klart at de unge menneskene ikke har gjort jegerne noe, akkurat likt som en elg ikke har gjort så mye som en flue fortred, eller en kanin har gjort noe galt – eller en elefant.
Lyden av jakthornet durer i kinosetene idet dette slår meg langt inni sjelen. Senere, når jeg har fått det litt mer opp fra ubevissheten til bevisstheten, klarer jeg for første gang å formidle min mening om at budskapet med filmen Rovdyr ikke bare er å briefe og være kul og nifs, «hyyyl», men også å skape debatt og diskusjon rundt jakttradisjonen, og gjerne også å gi oss dårlig samvittighet for at vi spiser kjøtt, for at vi jakter på levende individer og at vi er fæle mordere som påfører våre medskapninger på planeten sorg og lidelse.
Jeg biter på, jeg, og et sekund bestemmer jeg meg for å ikke ha annet på skiva til frokost neste dag enn smør. Jeg er nå kanskje et ganske lett bytte, eller «rovdyr» på dette området, med all min medlidenhet. På en annen side ser jeg helt klart at jakt og det å spise hverandre er ekte darwinsk livsfilosofi. Men det er kanskje bare fordi jeg er blitt så vant til å tenke slik. Jeg er vant til å se skinker og pølser i disken på butikken uten at noen har kommet hviskende bak meg og sagt: «Vet du hvilke drømmer og tanker denne grisen hadde før han døde…? Vet du hvilke planer han hadde for fremtiden? Tenk hvis du hadde blitt slaktet…»
Nåvel, hvor tankefull er vel nå egentlig en gris? Eller er det bare jeg som er naiv; en arrogant, kjøttetende morder?
Haha, Eller, ja, den siste setningen fikk meg til å humre litt.
Jeg har ikke sett rovdyr. Ikke vet jeg helt om jeg tenker på det heller.
Jeg pleier å se filmer for å få en positiv opplevelse. Jeg vet ikke om denne vil gi meg det … Noen skrekkfilmer er vel greie, har de et godt, skjult budskap, litt håp, og noe humor. «The Shining», eller, «Ondskapens Hotell» om du vil, den liker jeg litt. Men den er en klassiker. Derimot disse mørke, dystre sakene av noen filmer, der alle dør, alt håp er ute, og alt bare er lagd for å være grusomt, det … det er litt. Vel – ikke meg i alle fall.
Ja, tilbake til innlegget.
Du beskriver filmen og følelsene dine rundt den kjempegodt. Det må jeg si. Man blir litt trukket inn i det du skriver. Jeg tenker: «Denne filmen skal jeg ikke se,» samtidig som nysgjerrigheten begynner å boble litt inni meg. Jeg likte godt hvordan du tok inn filmens budskap. Spennende, og alt i alt – flott skrevet, igjen. =)
Jeg hørte at hovedrolleinnehaveren måtte sykmelde seg etter filmen. Jeg kan egentlig forstå det. Filmen var jo ikke annet en gørr, blod, innvoller, kutt, sår, lik og andre stinkende saker.
…men jeg likte retro-aspektet da! (woho, én positiv ting)
Kult. Men blir Henriette Bruusgaard drept? Jeg tror nesten at jeg må på kino og se denne filmen, bare fordi jeg vil høre henne skrike slik som hun gjør i reklamen.
Men jeg må få med meg Atonement også, tror jeg.
Dette har jo du og meg allerede diskutert, men eg e enig i mye av det du seie. Eg vil bare legga te at eg hørte Filmpolitiets podcast, korr Birger Vestmo snakt me regissør Syversen, og eg fekk faktisk litt merr respekt for han. Eg meine fortsatt at «Rovdyr» ein dårlige film, men ikkje av di groteske gronnane, heller av manus- og skuespelerårsaker. Syversen har lagt ein film rett og slett e ein hommage te 70-tallets splatterfilmer àla Lucio Fulci. Dette e ein heilt egen sjanger som Syversen ærlig talt jørr ein nokså streit versjon av, men heller ingenting merr. Men Binka, don’t get me wrong; eg suns fortsatt filmen var horribel, men eg kan se koss det på et vis kan forsvara.
Te slutt vil eg bare legga te at eg ikkje e heilt enige i den vegetarianerteorien din. I same intervju sa Syversen at folk måtte ta filmen for det an e, nemligt ein splatterfilm, någe som helst innebere få tolkninger og få underliggande budskap.
Fryktelig mye skrivefeil i den kommentaren, men eg vett du e skarp nok te å forstå det! Beklage!
Jeg må si jeg er imponert av hvor utrolig intelligente og reflekterte lesere jeg har! Jeg har i tillegg fått høre at jeg er dårlig til å svare på kommentarene, så det tenkte jeg at jeg skulle gjøre noe med, men hva skal jeg egentlig si? Jeg leser det dere skriver til meg og tenker bare: «wooow… hvordan vet de dette?» Se for eksempel på den populærkulturelle guruen Henrik.
Vie: Jeg har hørt om “The Shining» og “Ondskapens Hotell” et sted merker jeg, men aaaldri sett dem. Kanskje jeg gjør det en gang. Og tusen takk for skriveros, jeg blir alltid superglad for det. :p
Siri: Jeg liker også retroaspektet (fabelaktig ord…) men jeg føler på en måte det kan ha noe med at på 70-80-tallet var det som om alle plutselig ble sosialister og feminister og vegetarianere. Iallfall i mitt hode. Jeg er ikke helt sikker på hvor jeg har det ifra.
Henrik: Det va helst du så diskuterte, du e så smarte, eg vett ikkje. Men hyggelikt du skrive at «meg og deg diskuterte», eg føle meg lure. :D
Okei, «splatterfilmer àla Lucio Fulci»! Hørr på det! Oh man. Det hadde eg aldri hørt om før. Men når eg lese det du seie det e, får eg følelsen av at dette e någe eg IKKJE lige. Ke e vits me en film me få tolkninger og få underliggane budskap?
Til alle: Jeg er jo litt av en romantiker, vet dere. Jeg digger Knut Hamsun og har i det siste blitt veldig fascinert av panteismen, renessansen og postmodernismen. Men ofte er det jo slik at kunstnere og for eksempel filmskapere lager ting helt uten mål og mening og kunstverkene viser seg å ha DET store budskapet og kunstneren bare «hæ». Kanskje dette er et sånt tilfelle!
Eller kanskje jeg bare er meg.
Meat is Murder, Binka! Har du ikke hørt på The Smiths? :/
Åhå, vegetarianeren zei har inntatt kommentarfeltet! :D Det e kjekt! Meat is food also. And we are humans, you know… Usikker…
hm…. Endå noko meg og deg kan bruke skuletimene på å diskutere ser eg, eg har mykje å fortelle deg om vegetarianisme;) hehe.. berre så du veit det så var me ikkje laga for å spise kjøtt, sjølv om alle har blitt hjernevaska av foreldra sine til å tru det:D
«Ke e vits me en film me få tolkninger og få underliggane budskap?»
enkelt: ren visuell underholdning der du kan sette hjernen på pause og finne humor i bisarre scener;)
Meat is food, ja! men ikkje for oss, me klarer fint å leve uten! Katten derimot, den treng kjøtt! De dyra som spiser kjøtt ( utanom menneske ) tar berre det de treng, de slakter ikkje ein heil saueflokk og tjener profitt på det!
Eg lurer litt på om du syns hemningslaus og makaber vald er fælt alltid, eller om det er ekstra fælt her fordi filmen er dårleg?
Til dømes Death Proof, som fekk Spike-prisen for grønnjævligaste lemlesting, er jo ein god film. Svært enkel i handling og moral, men utruleg kult laga. Og då eg gjekk ut frå kinosalen hadde eg lyst å finne meg ein pervers kvinnemishandlar og banke rævskiten ut kjeften på han. Ja, eg brukar normalt ikkje slike ord, verken når eg skriv eller tenker, men det er naudsynt her. i alle fall passande.
Eg syns du skal sjå den, og så syns eg du skal tenke over om du syns dei skuespelarane solgte sjela si.
«berre så du veit det så var me ikkje laga for å spise kjøtt»
HM, det har jeg faktisk aldri tenkt over om vi er eller ikke, så rart… skuffa over meg sjæl… men vi har jo øyne som ser rett fram, er vi ikke da rovdyr? har jeg gått glipp av noe viktig siden jeg ikke har hatt biologi?
«men jeg føler på en måte det kan ha noe med at på 70-80-tallet var det som om alle plutselig ble sosialister og feminister og vegetarianere»
hvis jeg bare var født 40 år tidligere, da ville jeg vært 20 år i 1967… *drømme*
ps: jeg gleder meg til å se death proof. woho
Me begynnte som samlere:) opprinnelig, de første menneske som vart funnen hadde flate tenner! slik som drøvtyggere har:) På grunn av me BLEI kjøttetere så har det forsvunnet tusenvis av dyrearter, og det folk ikkje tenker over at når det blir mindre dyrearter så blir det ubalanse i økosystemet! Det er noko som irritere meg grenselaust! Når eg leste om geirfuglene, som blei heilt utrydda for me likte å spise de!!! de siste geirfuglene me veit om blei slått ihjel!
Hadde eg ikkje vert vegetarianer, er eg sikker på at eg hadde vert kannibal!
Og det med at øynene er rett fram har kanskje noko med at me har ingen naturlige fiender, og sjå på apekatten som er mest i slekt med oss. Har øyene rett fram de og vell?:)
…men så ble vi kjøttetere, og det var kanskje en naturlig utvikling det også? Jeg mener, det er ingen fasit for hvor mange dyrearter det skal finnes, eller hvem som skal overleve. Og vi ble vel kjøttetere LENGE før vi begynte å ødelegge jorda med giganthogst, utslipp osv, så vi kan ikke skylde på det «siviliserte» mennesket heller.
(ehm.. dette har vel strengt tatt egentlig ikke så mye med Rovdyr å gjøre)
…men så ble vi kjøttetere, og det var kanskje en naturlig utvikling det også? Jeg mener, det er ingen fasit for hvor mange dyrearter det skal finnes, eller hvem som skal overleve. Og vi ble vel kjøttetere LENGE før vi begynte å ødelegge jorda med giganthogst, utslipp osv, så vi kan ikke skylde på det «siviliserte» mennesket heller.
(ehm.. dette har vel strengt tatt egentlig ikke så mye med Rovdyr å gjøre)
ups, haha
Fritidsproblemer? Hvorfor det? Hadde noen spurt meg om jeg ville spille i en skrekkfilm ville jeg sagt ja på flekken. :D
[…] har lyst til å spinne litt videre på Rovdyr-innlegget og fortelle om en liten diskusjon jeg og Henrik hadde om hvorvidt en kunstner er ansvarlig for […]
Mennesker er ikke kjøttetende, vi er altetende. Grisen er det og, noen fler dyr óg, husker ikke hvilke atm though.
Du skal ikke ha smør på brødskiva, kommer fra kua vett, ta på banan.
Jeg tenkte ikke på det, det med dyr og alt.. eneste jeg tenkte mer enn involler, syke bondefolk, GENIAL SITAT *døavlatter* («knuller griser»), den beste skuspilleren døde først og ikke skummel nokk, var hvorfor i huleste de brukte den fine sangen de gjorde. På slutten skjønte jeg sammenhengen og teknisksett passer den bra inn.. men får meg gjør den ikke det, det plager meg.
Og filmen var jo ikke skummel :P Ikke skummel nok til å ha 18 års grense, hvor fikk den det fra? Jeg mener.. Skeleton Key som ikke skal være skummel skremmte meg mer enn denna. Og jeg legger til at Rovdyr så man på kino, men Skeleton Key på en dårlig liten tv, men PS2 som dvd… Man burde skvetti mer av Rovdyr. (Fritt Vilt var værre og jo!)
[…] Rovdyr […]