Forrige innlegg
Neste innlegg
Til toppen
Til toppen




2013:
Elefantzonen ble oppdatert for siste gang i 2011.
Nå finner dere meg på binka.no.





Rovdyr

Pinlig skrekkfilm eller vegetariatisk indoktrinering?

rovdyr.jpg

Jeg skal ikke leke tøff og si at Rovdyr er en teit, norsk skrekkfilm uten dybde og substans, at regissør Patrik Syversen er blærete og at skuespillerprestasjonene er dårlige, selv om de gjerne er det. For sånt har jeg ikke peiling på. Først og fremst tenker jeg bare hvilke fritidsproblemer skuespillerne må ha som i det hele tatt gidder å selge sjelen sin, ja – faktisk, for å vise og ikke minst se seg selv bli drept, slaktet, torturert levende på film av jegere midt i den nifseste granskauen.

De kommer til å se seg selv bli skutt og dratt innvollene ut av. De har allerede «lekt» at det har skjedd, foran kamera. De har tatt opptakene om og om igjen, og en gang til. De som dreper har dessuten drept noen, riktignok på liksom men likevel, circa 500 ganger, kanskje mer, og det er kanskje det som skremmer meg mest. Jeg mener, halloooo, har de ingen respekt for seg selv? Og hvem er egentlig jeg som sitter og ser på dette her? Jeg gjemmer ansiktet bak hendene og tenker på snille trær med ekorn i, fuglesang og blomster, fremtidige blogginnlegg, og en nydelig sommerdag. Lalalal!

Så, plutselig, er det som om fuglene kverkes av sin egen fuglesang og ramler rett ned i gapet på en halvdød mann … uten tunge. Skal jeg le eller gråte? Jeg vet ikke! Det er i det hele tatt en ganske stor psykisk påkjennelse kjenner jeg, men jeg kan jo ikke være så feig at jeg stikker av, selv om jeg kan, i motsetning til menneskene i skogen… og selv om noen medseere i kinosalen allerede har gjort det.

Filmweb.no sier:

Innlandet i Norge, 17. juli 1974. Fire unge mennesker på vei til en skogstur bortføres og slippes uvitende ut i skogen. Noen bedriver en grusom jakt. Og de er byttet…

Jada, uuuhuuu. Rovdyr er lillebroren til Fritt Vilt (eller Dritt Vilt om du vil). Fellestrekkene er jo ikke til å ta feil av: Vill natur, unge mennesker og «grusomt» – det er sentrale ingedienser i dem begge. Er det sånn at norske skrekkfilmskapere tror at en norsk skrekkfilm trenger disse ingrediensene like mye som man trenger gjær for å lage brød, og sukker for å lage kaker?

Dette er iallfall alt annet enn søtt! Og stort mer blir det ikke sagt om filmen Rovdyr. Vi, som har holdt ut den ene timen pluss de siste tjue minuttene og etterpå gått ut og følt at vi både har hoppet i fallskjerm, i stikk og stikket hodet inni et krokkodillegap iløpet av den drøye timen. Så er det jo også de som himler med øynene og flirer, fordi det var så teit. De sier Rovdyr handlet om «ingenting». Kanskje de har rett. Men hva mer handler den om? Ting handler jo alltid om noe! Det er handlinger og budskaper overalt!

Aha! Så… Aner Binka et skjult budskap? Selv i en seig, norsk skrekkfilm?
– Klart hun gjør!

I hovedrollen finner vi den egentlige journalisten og programlederen Henriette Bruusgaard. Dette er hennes første filmrolle. Og jeg vet som sagt ikke om den var en suksess eller ei, for jeg har ikke peiling på skuespillerprestasjoner. En ting jeg iallfall klarte å forstå, var at hun i Rovdyr spiller vegetarianer. Det er ingen sentral finesse, tilsynelatende, men så slår det meg at Rovdyr er en slik vegetariarisk indoktrineringsfilm. Du vet, «dumme jegere, dyr har også følelser». Det blir nemlig klinkende klart at de unge menneskene ikke har gjort jegerne noe, akkurat likt som en elg ikke har gjort så mye som en flue fortred, eller en kanin har gjort noe galt – eller en elefant.

Lyden av jakthornet durer i kinosetene idet dette slår meg langt inni sjelen. Senere, når jeg har fått det litt mer opp fra ubevissheten til bevisstheten, klarer jeg for første gang å formidle min mening om at budskapet med filmen Rovdyr ikke bare er å briefe og være kul og nifs, «hyyyl», men også å skape debatt og diskusjon rundt jakttradisjonen, og gjerne også å gi oss dårlig samvittighet for at vi spiser kjøtt, for at vi jakter på levende individer og at vi er fæle mordere som påfører våre medskapninger på planeten sorg og lidelse.

Jeg biter på, jeg, og et sekund bestemmer jeg meg for å ikke ha annet på skiva til frokost neste dag enn smør. Jeg er nå kanskje et ganske lett bytte, eller «rovdyr» på dette området, med all min medlidenhet. På en annen side ser jeg helt klart at jakt og det å spise hverandre er ekte darwinsk livsfilosofi. Men det er kanskje bare fordi jeg er blitt så vant til å tenke slik. Jeg er vant til å se skinker og pølser i disken på butikken uten at noen har kommet hviskende bak meg og sagt: «Vet du hvilke drømmer og tanker denne grisen hadde før han døde…? Vet du hvilke planer han hadde for fremtiden? Tenk hvis du hadde blitt slaktet…»

Nåvel, hvor tankefull er vel nå egentlig en gris? Eller er det bare jeg som er naiv; en arrogant, kjøttetende morder?

Stikkord: ,
Binka Hei! Takk for at du leser på Elefantzonen! Jeg er Binka og jeg blogger om å studere Tekst & Skribent på Westerdals, om grafisk design, notatbøker og om å være forfatterspire. Ta med deg en RSS-feed, og følg meg på Twitter, Facebook eller Bloglovin. Du vet, sånn at du ikke går glipp av noe.

[aktt_tweets count="1"]

Følg Elefantzonen med RSS