Forrige innlegg
Neste innlegg
Til toppen
Til toppen




2013:
Elefantzonen ble oppdatert for siste gang i 2011.
Nå finner dere meg på binka.no.





hei, 2008!

Godt nyttår, alle mine kjære venner og lesere (dere er jo venner dere også). Jeg har vært borte i en uke. Har dere savnet meg? Okei, det er kanskje litt uhøflig å spørre om, så jeg skal ikke. Den uka jeg har vært borte, har jeg rukket å lese nesten hele Sofies Verden (minus 49 sider som jeg skal snappe opp de neste, betraktelig kaldere, dagene). Jeg har vært på Tenerife; det har vært varmt og året har rukket å bli 2008. Hva synes vi om det? (Tar en slurk fra tekoppen og skriver videre). Ja, hva er egentlig Det?

Det begynner saktens å gå opp for meg at dette er mitt nittende leveår, og jeg blir nervøs, for jeg har aldri vært nitten år før, jeg har knapt blitt atten, jeg har knapt blitt sytten, jeg… Verden har heller aldri vært i året 2008 før, så det er også nytt. Verken vi eller verden vet hva som skal skje, hvor lang tid det vil ta før det skjer, eller om det vil skje noe i det hele tatt.
Hva da?

Vi (dvs. mine foreldre og jeg) reiser til syden bortimot hvert nyttår (av og til jul også) så det er ikke så veldig revolusjonerende i seg selv. Det har på en måte blitt vanlig. Når det er nyttår sier kelnerene «hola», det er nyttår når palmetrærne lyser og når det plutselig er parfymebutikker overalt; overalt maser de om at jeg skal kjøpe solbriller av dem, og det er lakner istedet for dyner, vann på flaske istedet for vann på springen og i det hele tatt – sol, vamt og fint vær. Det er nyttår. Såklart! Og nissen, han går i badebukse og kjører vannslede. Slik er det bare.

Og nå er det 2008. Jeg kunne sagt at «slik er bare det også», men det gjør jeg ikke, for jeg er ikke så sikker. Det er noe nytt. Jeg er blitt kalt rasjonell og det er nok ikke helt feil det heller.

Det hadde vært helt okei hvis 2008 bare innebar å lese Sofies Verden om og om igjen, skrive, snakke og bruke den tiden man trenger. Men det er det ikke! Et nytt år betyr nye forventninger, nytt press, et nytt skolesemester, det siste halvåret på videregående, tidsfrister, plikter og frihet som suges vekk og forsvinner, fordufter, fordamper opp i løse luften, tid som ikke kan stoppes, arbeid som ikke kan arbeides med, men må gjøres fort i en fei, innen den og den datoen, og inspirasjon som ikke finnes. Jeg henger ikke med! Jeg får litt panikk, merker jeg…

Jeg skulle ønske jeg var Sofie. Jeg skulle ønske jeg en dag fikk et brev i posten der det sto «Hvem er jeg?» og «Hvor kommer verden fra?» og at jeg hadde forsvunnet inn i en verden full av romantisk ironi og filosofisk historie. Hvem bryr seg da om vi virkelig eksisterer. Hvem bryr seg om du er meg eller jeg er deg, eller om verden bare er et teater av skyggebilder? Gjerne for meg. Jeg kan gjerne være et skyggebilde. Jeg skulle faktisk ønske jeg var det. Det å starte et nytt år er som å starte en ny maratonrunde akkurat idet du hadde tatt deg en pause fra den forrige, og jeg liker ikke å løpe! Jeg liker å sitte! Jeg liker å se skyene sveve langsomt forbi over meg. Jeg liker å tenke! Kanskje hvis jeg tenker hardt nok, kommer jeg til Sofies verden? Binkas verden?

Eller kanskje jeg er her allerede?

Det finnes jo ting å glede seg til også. Det finnes alltid ting å glede seg til. Alle gruer seg før de skal ta karusell på tivoli, men når de kommer seg oppi finner de ut at det ikke var så ille likevel.

Det er som regel sånn.

Og nå kom jeg akkurat på at den egentlige grunnen til at jeg leser Sofies Verden akkurat nå er at jeg skal skrive særemne om filosofisk litteratur.

Stikkord: ,
Binka Hei! Takk for at du leser på Elefantzonen! Jeg er Binka og jeg blogger om å studere Tekst & Skribent på Westerdals, om grafisk design, notatbøker og om å være forfatterspire. Ta med deg en RSS-feed, og følg meg på Twitter, Facebook eller Bloglovin. Du vet, sånn at du ikke går glipp av noe.

[aktt_tweets count="1"]

Følg Elefantzonen med RSS