Forrige innlegg
Neste innlegg
Til toppen
Til toppen




2013:
Elefantzonen ble oppdatert for siste gang i 2011.
Nå finner dere meg på binka.no.





Brandi Carlile – The Story – Grey’s Anatomy

mandag 24. desember, 2007 kl. 01:07 av binka

Jeg blir aldri grepet av ting jeg ser på teve. Bortsett fra Grey’s Anatomy. Tenk at en tilsynelatende ordinær sykehussåpe kan representere og formidle selve livet på så fabelaktig vis! Jeg er fortryllet.

Jeg sitter med klumpen i halsen hver tirsdag og tenker ikke andre tanker frem til det er slutt. Jeg glemmer alt. Jeg glemmer hva jeg skal gjøre i morgen og hva jeg har gjort i dag, hva jeg hadde til middag, og hva jeg skal skrive på Elefantzonen (nesten). Jeg tenker KUN på Grey’s Anatomy – jeg, som ikke blir grepet av ting jeg ser på teve. Aldri. Ingenting. Bortsett fra Grey’s Anatomy. Jeg legger meg flat. Skuespillerne, manuset, filmingen. Når jeg tenker på meg selv, hvis jeg skulle laget Grey’s Anatomy; skrevet, filmet … hjelp … Dette perspektivet får meg bare til å innse for alvor hvilke genier de må være. Hvordan de klarer å skape, skrive, sende ut troverdige historier, som perler på en snor; la dem renne inn i hverandre og lage nye historier, som man tror på, og som rører en. Jeg holdt på å gå fra forstanden da Meredith holdt på å drukne. Da Bjørn Johan ikke vant Idol, derimot, mukket jeg lite, jeg tenkte ingenting, mens Grey’s Anatomy får meg til å ville innlegges på sykehus, eller bli lege, bare for å oppleve all magien.

Som om ikke det var nok, for de av oss som har en vane med å se på TV 2, har det i det siste dukket opp en litt småeksklusiv fireminutters reklame med Grey’s Anatomy-klipp innlemmet i en sang nesten like glimrende som serien selv. Jeg har lenge lurt på hvem i alle dager dette er for en fremragende artist. Og jeg fant det ut. Hennes navn er Brandi Carlile og sangen heter «The Story». For en stemme! Og teksten: Mesterlig! Jeg vet ikke om jeg er direkte gal, men jeg føler meg litt truffet her også. Det handler historier. Om det å fortelle historier, og å ha noen å fortelle dem til. Noen som forstår.

You see the smile that’s on my mouth
It’s hiding the words that don’t come out
And all of my friends who think that I’m blessed
They don’t know my head is a mess
No, they don’t know who I really am
And they don’t know what
I’ve been through like you do
And I was made for you…

God jul!

All of these lines across my face
Tell you the story of who I am
So many stories of where I’ve been
And how I got to where I am
But these stories don’t mean anything
When you’ve got no one to tell them to
It’s true…I was made for you

I climbed across the mountain tops
Swam all across the ocean blue
I crossed all the lines and I broke all the rules
But baby I broke them all for you
Because even when I was flat broke
You made me feel like a million bucks
You do
I was made for you

You see the smile that’s on my mouth
It’s hiding the words that don’t come out
And all of my friends who think that I’m blessed
They don’t know my head is a mess
No, they don’t know who I really am
And they don’t know what
I’ve been through like you do
And I was made for you…

All of these lines across my face
Tell you the story of who I am
So many stories of where I’ve been
And how I got to where I am
But these stories don’t mean anything
When you’ve got no one to tell them to
It’s true…I was made for you

Stikkord: ,
Binka Hei! Takk for at du leser på Elefantzonen! Jeg er Binka og jeg blogger om å studere Tekst & Skribent på Westerdals, om grafisk design, notatbøker og om å være forfatterspire. Ta med deg en RSS-feed, og følg meg på Twitter, Facebook eller Bloglovin. Du vet, sånn at du ikke går glipp av noe.

[aktt_tweets count="1"]

Følg Elefantzonen med RSS