Jeg vil ikke kjøpe julegaver – jeg vil redde verden
tirsdag 11. desember, 2007 kl. 21:31 av binka
Det er 2007, fredsprisen blir gitt til Al Gore og akkurat i dag kjenner jeg virkelig fredsprisboblene boble i hele meg av å ha sett alle disse fredsprisgreiene på avisforsider, i avisinnsider, og på teve og … inni hodet. Liksom.
Noen mener Al Gore ikke fortjente fredsprisen. Andre mener at jorda er flat. Det er okei. Selv, til tross for all velviljen, sitter jeg igjen med denne litt vonde magefølelsen av at alt egentlig bare er show. Fredsprisen er glitter og konger som vinker og får gratisbilletter til luksusbalkongen på en ganske så bra underholdningskonsert. Så kommer Kylie Minogue.
Jeg ville aldri vært kongelig. Da kunne jeg for eksempel aldri hatt denne bloggen. Jeg måtte holdt en fasade, representert noe, og den tanken gir meg frysninger. Jeg kunne aldri stilt meg litt kritisk, gryntende, rynkende på nesa til fredsprisen og… alt det der. Men. Jeg forstår ikke. Hvorfor skal det være blanke gulv? Menn i dress? Utdeling av penger? Hvis jeg sier: Hei, jeg vil ha fred. Blir det mer fred hvis noen gir meg penger da?
Det handler ikke om penger. Det handler om moral og etikk!
Jeg er veldig nestekjærlig og elsker selvfølgelig tanken om en fantastisk verden der alle er venner og alt er fint. At ozonlaget er friskt og alle isbjørner sitter på hver sin solide isblokk, som ikke synker; det er jo ingenting som er bedre. Men jo mer jeg tenker slik, og jo mer jeg ser at andre kunstnere strever og håper og TROR, blir jeg bare enda mer lei meg og frustert av å se at verden ikke blir like perfekt som dressen til Al Gore.
Å kjempe for en sak handler om å ha tro på saken sin. Men det krever også at vi tenker utenfor boksen, fra nye innfallsvinkler – at vi ikke er redde for å tråkke i salaten. Jeg tror jeg tråkker der mye i mine filosofier, men jeg prøver å ikke bry meg. Jeg blir riktignok litt flau når folk sier de har lest bloggen min, når jeg tenker på hva jeg faktisk har skrevet der – og at nå må de tro jeg er sprø. Jeg er kanskje sprø. Men jeg nekter iallfall ikke for det. Midt oppi alt dette fredprisoppstyret har jeg nemlig denne påfallende følelsen av at JEG må gjøre noe. JEG, liksom. Jeg kan godt gjøre noe, det er ikke det. Si hva jeg skal gjøre og jeg kan godt prøve og se om jeg får det til. Men jeg vet ikke HVA. Hjelper det når Alicia Keys synger? Hjelper det at Al Gore holder foredrag? Hjelper det at jeg skriver? Skriver jeg feil? Skal jeg skrive om Bush? Er det hans feil at isen smelter og isbjørnene gråter og Afrika sulter og ozonlaget er hullete?
Verden er FOR STOR.
For mange mennesker.
For mye å holde oversikt over.
Vi kan jo si at vi må state nedenfra. Men. Hvor er det?
Det funker ikke. Verden er et kaos. Jeg vet ikke en gang hvor jeg skal starte.
Jeg tenker at hvis jeg bare kunne tatt med meg hele verdens befolkning hjem i stua, servert alle og enhver hver sin kopp med kaffe og virkelig snakket ut (eller – er det noen her som heller vil ha te?) – da føler jeg at jeg hadde fått en tung bør av mine skuldre. Problemet der igjen er jo vi er mennesker. I seg selv trenger ikke mennesker å bety problem. Men faktum er at det gjerne gjør det. Ofte er det slik at noen rett og slett ikke forstår. Eller, de vil ikke forstå. Jeg vet ikke. Mennesket har fri vilje i massesvis og det er kanskje også der problemet ligger. Vi kan ville hva vi vil – og vi kan la være å ville det vi ikke vil ville, noe som gjør en person som meg direkte sprø. Jeg har denne sterke følelsen av å VILLE veldig mye. Jeg må bare finne ut HVA. Jeg MÅ redde verden! Det er så irriterende å ville sånt. Kunne jeg ikke heller bare … villet noe normalt … som å … kjøpe julegaver … eller noe sånn? Nei, jeg VIL ikke kjøpe julegaver! Jeg vil redde verden!
Velkommen inn i mitt hode. Unnskyld meg, det er litt rotete her.
Phew, det var lettende.
Takk for kommentar på facebook, lenge siden sist jeg sjekka siden din nå. Elsker designet!
Hei, Kristoffer! :D Så hyggelig å høre! Det betyr ekstra mye når du, som er en så flink designer digger designet MITT. (Du ELSKER det faktisk. Wow.)
Tusen takk!! :)
jeg tror det hjelper når alicia keys synger. jo flere prominente folk og store stjerner som støtter en slik sak – jo mer presse dekker det og jo flere folk får vite om hva som skjer. verden over.
jeg tror det hjelper at al gore holder foredrag fordi han er flink til å snakke, flink til å overbevise. jo flere som blir overbevist, jo flere er villige til å gjøre noe selv. ringvirkninger.
Jeg er enig med olem.
«Idol gir tilbake» var jo et show det også, men formålet var å få flere faddere. Og det fikk de. Mange flere faddere.
Bra at dere er enige (med hverandre iallfall). :p Jeg vet jo ikke helt hva jeg mener. Som vanlig. Jeg bare… MENER.
Men iallfall:
Aina:
Faddere. Hva skjer liksom når folk blir faddere? Og hva skjer i de tv-showene der de prøver å få folk til å bli det? Jeg leste faktisk, i en avis, at da Idol-deltagerne satt på teve og så ut som de hadde telefonsamtaler for kommende faddere, så satt de egentlig og snakket med venner.
Du skal ikke tro alt som står i avisa. Men det er likevel interessant å lese det og vurdere hva det kan være noe i. Jeg får et inntrykk av at de prøver å «selge god samvittighet» og jeg vet ikke … alt er liksom en smule for mye «taima og tilrettelagt».
Det er for seint å redde verden sier nå eg! Ingen fredspris beviser noko som helst. Det har vert mas om miljø sidan 60-70 taler og no som me står på kanten er det fortsatt menneske så lever i ein verden av ignoranse. Problemet vårt er at me trur me finn ein løysning i siste liten som i filmene, at me er uovervinnelige, når me egentlig er sårbare og dummer.
Meininger frå sjukesenga som sakner å diskutere med folk i klassen!
«dummer»
haha..slåande argument der. kjekt med skrivefeil!
Slående argument! Skriveleif gjør ingenting. Men… Det blir litt trist å bare si at DET ER FOR SENT Å REDDE VERDEN. Det nekter jeg å gå med på. Samtidig som jeg tror det kan bli vanskelig å redde den. Men… det er jo aldri for sent… Det ER jo for sent hvis vi TENKER det er for sent. Eller – kanskje alt ordner seg hvis bare alle slutter å tro at det er feil i verden. Kanskje, hvis alle bare tenker at alt er helt PERFEKT – så blir det det, for da gjør vi automatisk de riktige valgene?
Eh…vanskelig dette her.
Me savne deg, Devendra Banhart. :)
Det er godt å høyra at eg er sakna:)
Eg veit det er trist å tenke sånn, men eg mister håpet når eg ser på menneskeheten. Eg seie ikkje at det er ingen som prøver å hjelpe, for det er det. Men det er altformange som gir blaffen, eg vil faktisk tru at fleirtalet gir blaffen. Eg skulle ønske det ikkje var sånn. Det ligger i vår natur å øydelegge.
Someone must turn the tables
Raincheck betyr at me må ta det seinare:) for det må me jo;)
Jeg har litt vanskelig for å tro at de satt og snakket med vennene sine… Men man kan jo aldri vite. Jeg skal ikke påstå noe jeg ikke vet. Lalala.
Det er veldig mange som vil hjelpe, og som gjør alt for å hjelpe, og personlig mener jeg nok at det er to sider av saken, Al Gore er jo en person mange ser opp til, og hører på, rett og slett fordi han er berømt fra før. Det sender derfor et positivt signal, ikke sant, når han gjør noe slikt og, ja, som olem sier; ringvirkninger. Likevel mener jeg at det blir feil å gi ham pengene han ikke trenger (søkkrik er han fra før av, og hvis dette virkelig betyr så mye for ham som det virker, ville han kjøpt seg et mindre hus, og brukt formuen sin på dette formålet. Det er ikke mye vi «vanlige» folk kan gjøre, når det er noen få som sitten på makten/pengene (for det er det som teller i dag). Jeg synes en av personene som faktisk vier livet sitt, og som gjør alt de kan for å skape fred/bedre forhold for andre mennesker burde få penger og fredspris, som arbeiderne i leger uten grenser eller andre tilsvarende organisasjoner…
Woah, lang kommentar, lang og uorganisert…
Din post var godt skrevet. ;)
Yeah, digger alltid det du skriver..:) Derfor er det jo litt trist at jeg sjelden har tid til å titte innom..
Ikke har jeg sjekket om du har svar på kommentarene mine heller..
Men uansett, -hipp hurra for Binka-bloggen som alltid er der når jeg har tid og lyst til å lese noe interessant og lettlest..:)