Forrige innlegg
Neste innlegg
Til toppen
Til toppen




2013:
Elefantzonen ble oppdatert for siste gang i 2011.
Nå finner dere meg på binka.no.





Jeg vil ikke kjøpe julegaver – jeg vil redde verden

Det er 2007, fredsprisen blir gitt til Al Gore og akkurat i dag kjenner jeg virkelig fredsprisboblene boble i hele meg av å ha sett alle disse fredsprisgreiene på avisforsider, i avisinnsider, og på teve og … inni hodet. Liksom.

nobel_gore.jpg

Noen mener Al Gore ikke fortjente fredsprisen. Andre mener at jorda er flat. Det er okei. Selv, til tross for all velviljen, sitter jeg igjen med denne litt vonde magefølelsen av at alt egentlig bare er show. Fredsprisen er glitter og konger som vinker og får gratisbilletter til luksusbalkongen på en ganske så bra underholdningskonsert. Så kommer Kylie Minogue.

Jeg ville aldri vært kongelig. Da kunne jeg for eksempel aldri hatt denne bloggen. Jeg måtte holdt en fasade, representert noe, og den tanken gir meg frysninger. Jeg kunne aldri stilt meg litt kritisk, gryntende, rynkende på nesa til fredsprisen og… alt det der. Men. Jeg forstår ikke. Hvorfor skal det være blanke gulv? Menn i dress? Utdeling av penger? Hvis jeg sier: Hei, jeg vil ha fred. Blir det mer fred hvis noen gir meg penger da?

Det handler ikke om penger. Det handler om moral og etikk!

Jeg er veldig nestekjærlig og elsker selvfølgelig tanken om en fantastisk verden der alle er venner og alt er fint. At ozonlaget er friskt og alle isbjørner sitter på hver sin solide isblokk, som ikke synker; det er jo ingenting som er bedre. Men jo mer jeg tenker slik, og jo mer jeg ser at andre kunstnere strever og håper og TROR, blir jeg bare enda mer lei meg og frustert av å se at verden ikke blir like perfekt som dressen til Al Gore.

Å kjempe for en sak handler om å ha tro på saken sin. Men det krever også at vi tenker utenfor boksen, fra nye innfallsvinkler – at vi ikke er redde for å tråkke i salaten. Jeg tror jeg tråkker der mye i mine filosofier, men jeg prøver å ikke bry meg. Jeg blir riktignok litt flau når folk sier de har lest bloggen min, når jeg tenker på hva jeg faktisk har skrevet der – og at nå må de tro jeg er sprø. Jeg er kanskje sprø. Men jeg nekter iallfall ikke for det. Midt oppi alt dette fredprisoppstyret har jeg nemlig denne påfallende følelsen av at JEG må gjøre noe. JEG, liksom. Jeg kan godt gjøre noe, det er ikke det. Si hva jeg skal gjøre og jeg kan godt prøve og se om jeg får det til. Men jeg vet ikke HVA. Hjelper det når Alicia Keys synger? Hjelper det at Al Gore holder foredrag? Hjelper det at jeg skriver? Skriver jeg feil? Skal jeg skrive om Bush? Er det hans feil at isen smelter og isbjørnene gråter og Afrika sulter og ozonlaget er hullete?

Verden er FOR STOR.
For mange mennesker.
For mye å holde oversikt over.

Vi kan jo si at vi må state nedenfra. Men. Hvor er det?
Det funker ikke. Verden er et kaos. Jeg vet ikke en gang hvor jeg skal starte.

Jeg tenker at hvis jeg bare kunne tatt med meg hele verdens befolkning hjem i stua, servert alle og enhver hver sin kopp med kaffe og virkelig snakket ut (eller – er det noen her som heller vil ha te?) – da føler jeg at jeg hadde fått en tung bør av mine skuldre. Problemet der igjen er jo vi er mennesker. I seg selv trenger ikke mennesker å bety problem. Men faktum er at det gjerne gjør det. Ofte er det slik at noen rett og slett ikke forstår. Eller, de vil ikke forstå. Jeg vet ikke. Mennesket har fri vilje i massesvis og det er kanskje også der problemet ligger. Vi kan ville hva vi vil – og vi kan la være å ville det vi ikke vil ville, noe som gjør en person som meg direkte sprø. Jeg har denne sterke følelsen av å VILLE veldig mye. Jeg må bare finne ut HVA. Jeg MÅ redde verden! Det er så irriterende å ville sånt. Kunne jeg ikke heller bare … villet noe normalt … som å … kjøpe julegaver … eller noe sånn? Nei, jeg VIL ikke kjøpe julegaver! Jeg vil redde verden!

Velkommen inn i mitt hode. Unnskyld meg, det er litt rotete her.

Phew, det var lettende.

Stikkord:
Binka Hei! Takk for at du leser på Elefantzonen! Jeg er Binka og jeg blogger om å studere Tekst & Skribent på Westerdals, om grafisk design, notatbøker og om å være forfatterspire. Ta med deg en RSS-feed, og følg meg på Twitter, Facebook eller Bloglovin. Du vet, sånn at du ikke går glipp av noe.

[aktt_tweets count="1"]

Følg Elefantzonen med RSS