Forrige innlegg
Neste innlegg
Til toppen
Til toppen




2013:
Elefantzonen ble oppdatert for siste gang i 2011.
Nå finner dere meg på binka.no.





Konsertsavn

Med ett fikk jeg denne følelsen av savn. Som et betydningsfullt brev i posten som har blitt glemt i årevis under en stor pakke og derfor leveres for sent. Det finnes ting jeg ikke har gjort på lenge. Nå er det skikkelig lenge siden jeg har vært på en ordentlig konsert. Jeg føler dette nå, men det er ikke før jeg er inne og surfer på musikkblogger og noen andre websider med populærkulturelle nyheter at dette virkelig går opp for meg.

saybia.jpg

– Det danske bandet Saybia spiller live på nett i kveld kl. 20:30, sier Gaffa.dk. – Åh, finfint, tenker jeg. Må skrives om. Må blogges. Men selvsagt – å, så overrasket vi ble – kommer Morgenutgaven meg i forkjøpet og jeg synker et sekund ned i min egen stigende konsertsavn og selvbevissthet mens jeg i mellomtiden har trykket og startet avspillingen av det tidligere konsertopptaket som er gjort med Thomas Dybdahl.

Se Saybia-konserten her i kveld kl. 20:30.

Jeg må på konsert. Nå! Jeg må! Selv om konserter nå sendes på nett, og fint er det, er det ikke noe som er som det å være på konsert, på den beste plassen rett foran scenen, like foran hvor et helt spesiell menneske som du virkelig beundrer gjør det han også ellers i livet, mest av alt, er aller mest beundret for.

Det er ikke noe som er som det å oppleve en ordentlig fin konsert. Lysene, duften, uforutsigbarheten, vibreringen i gulv og vegger, i menneskene, med-tilskuerne som alle deler det å være vitne til noe som aldri vil kunne oppleves igjen. Som et engangstilfelle. En begivenhet av de sjeldne og uerstattelige. En konsert.

Mens jeg skriver dette innser jeg også at det med 18-årsgrense på de aller stiligste konsertene, noe som før var slikt et svært mega-problem, ikke lenger er noen sak. Nå kan jeg til og med ta meg en ørliten drink mens musikerne spiller opp og lyset senker seg gradvis. Virkeligheten viskes mer og mer ut. Og det er jo heller ikke helt feil. Det er som om ting bare blir bedre og bedre jo eldre jeg blir, jo mer tid som går, jo nærmere vi kommer, jo lengre vi går inn i evigheten. Når stopper denne følelsen?

Denne sommeren tror jeg dessuten jeg for første gang må ta meg en tur til en ordentlig musikfestival, enten Øya eller Quart. For deg som kanskje har opplevd slikt allerede, det er jo så mange av dere, kan jeg lett tenke meg at du har tonnevis med lovord å bringe meg, timevis med minneverdige historier om hvor utrolig kult/spennende/gøy/bra/unikt det var.

Og jeg tror på deg.

Det er ikke noe som er som musikk. Spesielt live, ordentlige saker; øyeblikk der tiden står stille og vi vender tilbake til det opprinnelige.

Stikkord:
Binka Hei! Takk for at du leser på Elefantzonen! Jeg er Binka og jeg blogger om å studere Tekst & Skribent på Westerdals, om grafisk design, notatbøker og om å være forfatterspire. Ta med deg en RSS-feed, og følg meg på Twitter, Facebook eller Bloglovin. Du vet, sånn at du ikke går glipp av noe.

[aktt_tweets count="1"]

Følg Elefantzonen med RSS