Bloggen om det å skrive om ingenting

Når jeg sitter på skolen i studietimen og prøver å skrive et respektabelt blogginnlegg på det bråkete Microsoft-tastaturet, DA har jeg dårlig samvittighet, da, for at jeg har klart å skvise noe fornuftig ut av meg tidligere, ikke på lenge – DA er jeg redd for å miste lesere, da. Så redd er jeg, at jeg nok en gang setter i gang med et innlegg jeg verken vet hva skal handle om, eller skal hete. Nok et innlegg om hvor bekymret jeg er. Hvordan jeg skriver om alt, skriver om det å skrive, om blogging, uten at jeg egentlig skriver om noen ting. Jeg skriver ikke om de små tingene, som emelie og Elisabeth, ikke om store ting som Leselama. Jeg skriver bare dette, og dette, og bare dette: og etter dette – DA skal jeg skrive noe ordentlig. Etter dette. Nei, etter dette… og dette.

Dermed får jeg er blogg om det å skrive. Eller, om det å skrive om å ikke skrive. Det handler min blogg om. Jepp.
Sist dere hørte fra meg, sånn på ordentlig, skrev jeg noe teit om en tung penn eller noe sånn, og jeg beklager virkelig: det var flaut!

I dag derimot, kan vi snakke litt om Tordenbloggens bloggkåring hvor jeg kom på femteplass i min pulje og er kjempeoverrasket og imponert over hvor mange stemmer som mirakuløst nok klarte å komme min vei! Jeg fikk kommentarer og stemmer fra personer jeg aldri hadde trodd leste bloggen min. (Og noen jeg faktisk visste gjorde det.) Ting som: «Min stemme går til Binka, Elefantzonen. Hun skriver så bra og hun er av de få i bloggverden som virkelig skriver bra og ekte. Syns jeg da. Og: «Siste kommentarstemme får gå til elefantzonen.» For ikke å glemme: «Røverdatter (selvfølgelig), Galfisk, Sonja og Elefantzooonen:D»

Legg spesielt merke til, i sistnevnte eksempel, at vedkommede har skrevet Elefantzooonen (med nøyaktig 3 o-er), som om Elefantzonen er Elefantzooonen, det er jo deeen, åjaaa. En sånn ting man syyynger litt ut nå og da, vrir og vender litt på, likt som når folk sier heeey, Pingu, eller Binku, eller Binky, når jeg egentlig heter Binka. Men det er jo Biiinka fra Elefantzooonen. Nesten som å ankomme stua til din gamle bestemor (selv om jeg er alt annet enn gammel!). Småkakene står på bordet, putene ligger i sofaen, peisen står på og Binkaaa sitter klar, klar for å fortelle histooorier som handler om … ingenting.

Men det gjør ingenting. For jeg liker dette bildet! Og hver gang jeg får det opp, tenker jeg at jeg må utvikle dette konseptet, hvordan skal jeg gjøre det? Jeg er for nøyaktig. Jeg kan liksom ikke bare bare FØLE, SKRIVE og PUBLISERE. Det må være noe mer. Og ettersom jeg aldri kommer frem til hva dette store flotte, dette glitrende gjennomtenkte skal innebære, blir det bare, ja, som jeg har sagt, en blogg om det å skrive, eller det om å skrive om ingenting.

Helt til slutt et artig sitat om det å skrive:

Jeg er som en dårlig blyant, man må spisse meg nesten helt opp, før jeg kan skrive.
Olaf Bull

Med andre ord: dette kan bare gå én vei! Jeg håper du følger med videre!