Tung penn
tirsdag 6. november, 2007 kl. 23:46 av binka
Det er absolutt ikke bra når jeg tar såpass lange opphold i bloggingen min som jeg nå har gjort. Nok en gang. Da kommer jeg helt ut av hva jeg vil si, hva jeg kan si, og hva jeg allerede har sagt. Jeg mister flyten. Jeg mister kreativiteten. Jeg begynner å tenke. Det er som om jeg mister pennen. Da er det vanskelig å finne den igjen.
Og når jeg endelig gjør det, finner den igjen, er det enda vanskeligere å plukke den opp igjen, det er det som er slitet. Skrive de første ordene. Jeg begynner å tenke, og jeg tenker: Vil noen lese dette? Hvorfor skriver jeg dette? Hvorfor har jeg ikke skrevet dette før? Hva skal jeg skrive om først?
Jeg tenker ikke disse tankene når jeg skriver hele tiden. Da tenker jeg bare på det jeg vil si. Da sier alt seg selv. Da går alt av seg selv.
Og det føles så mye bedre.
Jeg har så utrolig mye å skrive om nå! Proppfull av situasjoner, følelser, opplevelser og nye erfaringer å beskrive, dikte videre på, filosofere rundt. Kanskje det nettopp er derfor jeg føler meg så tom. At jeg innbiller meg selv at jeg ikke klarer å skrive noen ting. Dette tenker jeg, selv om jeg nå kanskje har mer å skrive om en noen gang før. Jo flere tanker, jo tyngre penn. Men nå løfter jeg den. Jeg løfter pennen og jeg begynner å skrive igjen.
Det er alltid litt vanskelig å begynne igjen hvis man har tatt en litt for lang pause. Og som du sier så er de første ordene veldig vanskelige å få ned. Men jeg vil lese. Jeg leser, og jeg kommenterer og jeg synes det er fint at du er tilbake igjen. Jeg synes det er fint at du prøver og at du ikke bare har gitt opp helt :)
Du kan skrive om alt bare du vil. Og kanskje er det nettopp fordi du har så mye å skrive om at du ikke klarer å skrive noe som helst. Hva med å konsentrere seg om kun en liten bit av gangen? Begynn med a, fortsett med b og gå videre til c. Det er ingen vits i å skrive hele alfabetet på en gang.
Leste ditt lille livstegn, og må bare si deg: du trenger ikke å bekymre deg! Uansett hva du skriver om er jeg sikker på at noen vil lese det. Selv har jeg vært innom her hver dag siden du posta «dei identitetlause». Du skriver bra, og jeg bare venter på mer, så uansett hva, hvem, eller hvor så leser jeg det. Fortsett sånn du, og ta det kanskje heller tid til noen notater eller små tekster litt oftere enn de store og lange. Håper duu finner en hel boks full av penner :) Stå på Binka
Dere er så inspirerende! Tusen takk!!
og emelie: Det er akkurat det jeg føler. At jeg må skrive hele alfabetet på en gang. Men nå skal jeg prøve å slutte å føle det.
Har du tatt det bildet? Det var kjempefint!
Over til teksten. Akkurat slik føler jeg det også av og til. Litt frustrerende, det men det går jo over. Gleder meg til å lese mer fra deg :)
Det har jeg tatt selv, ja. :D Tusen takk!