10 dager senere
lørdag 13. oktober, 2007 kl. 17:29 av binka
MOTEBLOGGER, FILOSOFI, SKOLETRØTTHET, LIVET OG DØDEN: Hvorfor er det alltid slik at bloggere beklager seg for leserne sine når de ikke har skrevet på en stund? Jeg synes det er idiotisk. Du blogger når du blogger, og når du ikke blogger så blogger du ikke. Nå har jeg ikke skrevet på en stund fordi jeg har gjort andre ting, men nå skriver jeg igjen. Ferdig med det. Det er heller til meg selv jeg skal unnskylde. Fordi jeg forsømmer min egen glede ved det å skrive og være så heldig å få kommentarer fra de fantastiske leserne som jeg faktisk har! Alle bloggere som gjør noe annet bør tenke litt igjennom hvor selvgode de virker, som om de forventer at noen har savnet dem, selv om det sikkert ikke er en sjel som har merket at de har vært borte, som om de tvangsblogger for å tilfredstille andre – og ikke seg selv. Hva er det de driver med? Tenk litt på dette. Jeg nevner ingen eksempler.
Jeg skriver bare dette nå som en liten oppvarming for meg selv. Som en oppfriskning av skrivemusklene. Det er lørdag 13. oktober og jeg har ikke skrevet på 10 dager. For tiden er jeg politisk forvirra og har printet ut 50 sider om liberalismen, Immanuel Kant, Humanismen og Opplysningstiden som jeg skal kose meg med men som jeg idiotisk nok ikke kan starte på riktig enda fordi jeg har en del skolearbeid å ta igjen.
Er det ikke noe riv ruskende galt når skolen står i veien for meg når jeg vil sette meg ned på en lørdags kveld og lese om Immanuel Kant? Skolen vil kanskje at jeg skal lese om Immanuel Kant når skolen får bestemme når jeg skal gjøre det. Men da har nysgjerrigheten forsvunnet. Og da blir det en plikt. Jeg prøver å unngå slikt.
Så.
Kan jeg ikke bare slutte på skolen?
Jo.
Nei.
Jo?
Jeg tenker denne tanken hele tiden. Tenker at jeg tross alt har holdt ut lengre enn Tove Nilsen gjorde. Hun sluttet på skolen i 2. klasse på gymnaset og jeg er tross alt i 3. nå, og det er på en yrkesfaglig linje, og jeg har enda ikke sluttet.
Framføringer og tidsfrister og konkrete klokkeslett der vi skal møte opp, der vi skal ha pause, der vi skal spise og tisse og ha prøve og lære og reflektere og skrive og lese og huske og gå hjem igjen. Alt på konkrete klokkeslett, bestemte datoer, nærmest på sekundet. Diskusjoner hvor vi skal skravle om ting vi absolutt ikke har peiling på. Jeg har problemer med dette. Likt som når en gjeng friske, glade ungdommer sitter i en sofa og bestemmer hvorvidt vi skal legalisere aktiv dødshjelp eller ei.
Hvordan kan vi vite noe om døden? Vi vet jo ikke en gang noe om livet.
Helt på tampen må jeg bare nevne alle de identiske motebloggene som spretter opp overalt for tiden nå, hvordan alle plutselig har begynt å ta bilde av hva de har på seg og legger dette ut på nettet, hvordan alle har alle på seg akkurat det samme. Trangen til å skille seg ut blir desto hardere når det å være annerledes blir helt normalt, helt banalt. Hva skal vi da ha på oss?
Men dette er emne for en annen tekst.
Hvordan kan du ikke synes det er spennende å se hvilken trang bukse og vid topp motebloggeren skal ha på seg i dag?
Touché. ;)
Jeg føler at man skal blogge når man har noe å si. Jeg føler du absolutt har noe å si her. Og du skriver bra. Jeg føler at du er et journalist/forfatteremne. Du kunne nesten blitt det med en gang. Men jeg tror at det er lurt av deg å fullføre skolen. Du har trossalt komme til tredjeklasse, og det er jo ganske langt. Hvor mye har du igjen da? Ferdig ut tredje, eller har du ett år til, eller hvordan er det der på linjen du går på? (Jeg har riktig når jeg husker at du går på medielinjen?). Og jeg er enig med deg om motebloggere. Det er uansett mye mer spennende å lese om folks tanker og meninger, enn om mote.
Hva folk blogger om må jo være helt opp til dem. Jeg synes det er kjempe artig å lese poster som f.eks denne, hvor du snakker litt om tanker og meninger. Men, jeg synes også det er veldig morsomt å lese moteblogger, få litt inspirasjon som jeg kan ha nytte av til mitt eget kleskap. Ingen mennesker er like, og det er derfor spennende med forskjellige blogger, forskjellige meninger og forskjellige interesser.
Åh du har så fine innlegg, Binka! :-)
Å være med på tankereisene dine er like flott hver gang.
Wohoooooo, stormende resposns! :D Takktakk for kommentarer alle sammen!
Liv: Stemmer. Jeg er russ i år, og så er jeg fri. :) (Det vil si: Jeg skal studere filosofi (det er iallfall planen)).
Filosofi virker som et flott studium. Det er så spennende. Du får ha lykke til med det! ^^
Ja, det er det! :D
Tusen takk! Men jeg trenger nok i første rekke lykkeønskninger til å fullføre videregående sånn jeg i det hele tatt kommer meg videre…
Jeg er enig med deg i at det er tåpelig å beklage at man ikke har skrevet på en stund. Jeg skriver for min egen del og ikke fordi hele verden skal ha noe å lese. Og jeg skriver når jeg har en god idé, ikke bare fordi jeg føler at bloggen må oppdateres.
Dessuten vil jeg råde deg til å holde ut dette siste året og ikke hoppe av, selv om tanken sikkert frister veldig nå og da. Og moteblogger? Hm.. ja.. godt spørsmål. Jeg ser ikke helt poenget. Det finnes da nok av forumer på nett som forteller oss hva vi skal kle oss i høsten 2022.
Jeg er så lei av slikt som dette, folk som klager på andre og deretter skriver: «jeg nevner ikke navn/eksempler», når alle veit nøyakig hvem det blir siktet til. Hva er i veien med å heller ta en direkte samtale med den/de det gjelder i stedet for å kritisere åpent mot personer hvis «navn trenger jeg ikke å nevne». Nei, for det er tydeligvis ikke strengt tatt nødvendig heller.
Dette blir tatt veldig ut over deg, jeg beklager det, men så får det da være en finger mot alle andre som holder på. Jeg syns det er kjipt at folk ikke kan drive med det de selv vil, blogge på den måten de selv vil, men i stedet bruker tid og krefter på å kritisere måten andre gjør det på.
Fie, da. :p Satire? Humor? Ytringsfrihet? Anyone? På en annen side: Det var kanskje på tide for meg å skape litt sinne nå. Diskusjon. Lyn og torden. Det er det som er spennende. Det er gøy å provosere!
Så kjeft i vei!
shit, deilig med litt tilfeldig kjefting. seriøst. du virker ikke som en veldig kritisk person alltid, men det er fint å lese at du irriterer deg over ting også. jeg irriterer meg også over det, og tenker på å slutte på skolen men jeg tror ikke det kommer til å skje. jeg tror det er lurt å gå på skolen, fordi det går i berg og dal-bane uansett
hmm, det fine med blogging er jo at folk kan få publisert seg selv. på en eller annen måte. om det er om fiske, mote, festen i går eller musikk er vel ett fett.
– noe for alle. og det må da være bra.
jeg fulgte blant annet med på siggelicious, ikke fordi det akkurat var noe for meg der, men fordi det er interessant å følge med på noen som driver med ting de er flinke på. mange bloggere har jo også mange som sjekker sidene daglig, hvis man vet det så må det da være helt greit med en beklagelse. anerkjenne at man har lesere. synes det er litt jantelov inne i bildet her.
Hvorfor er det alltid slik at bloggere skal tråkke på andre bloggere? Jeg synes det er idiotisk.
«Why should I fear death? If I am, death is not. If death is, I am not. Why should I fear that which can only exist when I do not?» – Epicurus
Filosofi er nok et givende studium :).
Jeg er enig i at det er unødvendig å unnskylde seg for å ikke ha blogget. Det er jo ikke noen plikt, man gjør det vel fordi man selv har lyst?
Men moteblogger … Jeg må si jeg synes det er dritkjedelig å lese moteblogger, og jeg blir like skuffet hver gang jeg trykker på en link og det eneste jeg ser er et bilde av en person uten hode, og litt tekst under om hvor det er kjøpt og betalt og hva det kostet og blabla. Men det er jo snakk om interesser.
Denne posten var vakker. =)
Hm. Jeg har faktisk aldri enda sett en eneste moteblogg, jeg! Hvor fins det slike? Ellers – tommel opp for fine innlegg her!
Denne trengte jeg…:) For jeg er blandt de som har unnskyldet meg (iallefall én gang) hvis det er lenge siden jeg har skrevet noe. Ikke fordi jeg tror hele verden snurrer rundt meg, men fordi jeg vet det var noen faste som stadig tittet innom, og ikke fant noe nytt, -og så spurte de meg om jeg ikke skulle skrive noe igjen snart. Hva med deg da? du har jo fjernet meg fra link-lista mi. Var jeg for tregt ute med innleggene mine? *glise*
Moteblogger? Ante ikke at det fantes engang, hehe..:)
Jeg synes ikke det er idiotisk å beklage seg når man ikke har blogget på en stund. Selvfølgelig bør man bare blogge når man har noe å komme med, men det er vel heller ikke feil å komme med en alminnelig høflighetsfrase. Enig med olem, det lukter litt jantelov å si «alle bloggere som gjør noe annet bør tenke litt igjennom hvor selvgode de virker, som om de forventer at noen har savnet dem». Det er vel ikke noe galt i å si unnskyld når man vet at man har mange lesere som har savnet innleggene dine.
Angående moteblogger er det vel litt urettferdig å si at alle er helt like og bare består av hodeløses bilder i kjedelige outfits. Det er folk som har noe å komme med her også, og motebloggere får større og større innflytelse på motebildet generelt. De blir jo mye hyppigere oppdatert enn f.eks moteblader, som gjerne kommer ut bare en gang i måneden.
tommel opp for maja, tommel ned for binka som ikke svarer når hun oppfordrer til kommentarer og tommel ned til ennå et flåsete elisabeth iskrem-svar.
HÅHÅHÅ! Hør på Olem! Prøver å tøffe seg nå, ja, sammen med alle damene på Elefantzonen! :p
Egentlig er jeg ikke sånn superimot moteblogger. Jeg beskrev bare et øyeblikk der jeg kunne ha vært det. Sånn. Hypotetisk sett. Det er morsomt å provosere, morsomt å overdrive. Det var bare den tanken som slo meg da jeg skrev denne teksten, og det er ikke sånn at jeg synes moteblogging skulle vært avskaffet, for det synes jeg ikke. Det er plass til alt! Nesten som når han på Idol-audition sa: Når jeg er ferdig med musikk-Norge så får ikke sånn drittmusikk som My boobs are OK spilles på radio!
Og så begynner han å synge, og det viser seg jo at han er helt elendig selv.
Det samme gjelder det med å beklage seg til leserne sine. Jeg føler at jeg alltid skriver så mildt og romantisk, så dette var på en måte et eksperiment der jeg prøvde ut slike ord som «tåpelig» og «idiotisk». Må si virkningen var interessant. Se på reaksjonene, da! Oppsiktsvekkende hvor mer gira folk blir av å lese «idiotisk» enn «vidunderlig».
Hva sier det om folk?
Jeg er så glad for at jeg klarer å røre dere litt. Riktignok var det litt teit av meg å kritisere ting som jeg egentlig ikke har så grusomt mye imot som jeg antyder til, men det må man ikke ta så alvorlig. Jeg blir noen ganger overskyldt av en slik strøm sterke følelser. Det er sjelden jeg skriver dem ned før jeg har tenkt mer gjennom det. Men denne gangen publiserte jeg mens jeg fortsatt lå der, under bølga. For jeg lurte på hva det ville resultere i. Hva som ville skje.
Det er mye mer spennende å si:
«Hvorfor er det alltid slik at bloggere beklager seg for leserne sine når de ikke har skrevet på en stund? Jeg synes det er idiotisk.»
Enn:
«Noen bloggere beklager seg for leserne sine når de ikke har skrevet på en stund. Det er litt teit, men det går bra.»
Det tror jeg vi alle kan si oss enige i.
Takk! *går ned fra talerstolen*
‘det er litt teit, men det går bra’ – det er jo det samme da, bare sagt på en annen måte. i bunn og grunn. har ikke noe å si hvordan du sier det hvis innholdet er det samme.
p.s. jeg er singel, men mener fortsatt at frøken iskrem skriver de mest flåsete kommentarene noensinne.
Det er der du tar feil, Olem! Det er HVORDAN du sier ting som har ALT å si. Det har nesten ikke noe å si hva du sier, bare du sier det på en måte som får folk til å bli nysgjerrige.
Ta pressen for eksempel. «RUNE RUDBERGS SKITNE EVENTYR».
Det er ikke sikkert det står noe interessant i den artikkelen…
Og når det gjelder iskremen vår: Setter pris på ærligheten og diskusjonsivrigheten du har begynt å vise. Hvis du begynner å kommentere mer (okei, jeg skjønner at det ikke er alt du gidder å kommentere på – det kunne jo risikere å bli flåsete), og hvis du mener du har så mye mer å komme med, så kan du jo gå foran som et godt eksempel.
Binka utfordrer DEG! Vis hva du kan. :) (Okei, du har vist en del allerede – vi fryder oss og venter på den spennende fortsettelsen).
synes det er fint at du setter vg- og dagbla’-journalister som pekepinn på hvordan ting skal gjøres. det lover godt for forfatterkarrieren din. du kan skrive den neste se og hør-boka.
Jeg tar poenget ditt. Men tydelig tar du ikke poenget mitt.
Pleier jeg å bruke retoriske metoder som i dette innlegget?
Nei (men kanskje jeg skulle begynne med det?).
Skrev jeg ikke nettopp at dette var et eksperiment fra min side?
Jo.
Jeg eksperimenterer gjerne med vg- og dagbladet-journalistenes metoder. Jeg har ingen pekepinn. Den eneste pekepinnen min egen følelse av hva som funker og hva som ikke gjør det. Og slikt finner jeg ut av underveis, etterhvert, litt etter litt. Vi prøver oss frem og lærer hele tiden.
Men det viser seg jo at dette ikke helt dumt! Det ser jo ut funke på deg! På engasjementet ditt. Det er vel fordi du allerede vet mye om dette, fordi du allerede har lest den første se og hør-boka med sviende øyne, bladd raskt om til neste side med skjelvende fingre i denne uhyre spennende fortellingen, og at du derfor foreslår at jeg skriver den neste!
Men jeg vil heller skrive en roman om DEG! Kanskje som en del av en trilogi:
«Kommersialitetsfobiets gyldne paradoks
DEL 1: Gutten med popkulturbloggen møter frøken iskrem». :)
joda, jeg tar poenget ditt, men det blir for enkelt å si at du eksperimenterer med en retorisk metode. du vet jo hvordan en sånn metode funker og for all del, du må jo bare fortsette med det – tror bare ikke det ender opp som du vil det skal ende opp i så fall.
og den boken høres ut som om den går inn under fantasisjangeren mellom drager, dverger, troll, trollmenn og hobbiter.
Hvis du ser på deg selv som et troll, så! :D
Yes! Touché til Binka! *juble*
Nei. Men kjære Olem. Jeg føler ikke vi kommer noen vei.
Forresten: Jeg skriver det jeg føler. Og jeg følte dette da jeg skrev det. Derfor skrev jeg det, tok en sjanse, og slengte det ut i den store verden. Følelser finnes, og noen må dokumentere dem. Enten de er kortvarige eller dumme eller ei.
Olem: Personangrep på den måten setter jeg ikke pris på. Hvis jeg mener at posten var vakkert skrevet så mener jeg det, og ferdig med den saken, Tommel ned til deg som ikke skjønner at av og til blir det ikke enklere. Faktisk så ble jeg lei meg. Men siden jeg bare skriver flåsete har det vel ingen betydning.
og hvis jeg mener at du er flåsete i det du sier så mener jeg det, og ferdig med den saken.
og nei, det har vel i grunn ikke det.