Trafo-svar fra Bjarte Breiteig
onsdag 3. oktober, 2007 kl. 16:21 av binka
Jeg tør ikke lese.
Klokken er 16:04. Det er onsdag og jeg sjekker mailen. Mye spam, lite ordentlig mail – men der er noe annet. Noe jeg ikke får så ofte. Noe som nesten får meg til å miste pusten. Hjertet i halsen. Mail fra Trafo.no (tidligere nevnt i innlegget hei, Bjarte Breiteig).
Trafo.no-mentor Bjarte har svart på din forespørsel om mentorhjelp.
Jeg trykker på linken, hopper bakover i stolen mens den laster, som skjermen er en tiger som skal hoppe ut og bite meg i nesa. Jeg tør ikke se. Tør ikke lese. Skal innrømme at jeg har lest noen av setningene, de i begynnelsen. Jeg tror de var positive, men var det de eneste som var positive? Var det pålagt positivitet? Eller var den ekte? Er det bare slik de skriver til alle håpefulle, kreative ungdommer som sender inn arbeider? Prøver de å trekke frem det positive i det mest negative, sånn at ingen skal finne på noe sånn som å gå og ta selvmord rett etterpå?
Dette er skummelt.
Binka er redd.
Så nå legger jeg bare tilbakemeldingen ut her, slenger den ut, allerede før jeg har lest den selv.
Jeg har altså ikke lest det som kommer under her. Kanskje jeg leser etterhvert. Kanskje ikke. Jeg vet jo at jeg burde. Jeg spurte jo om tilbakemelding frivillig. Jeg ville høre hva en profesjonell syntes. Men nå er jeg bare skikkelig nervøs. Det føles som om tilbakemeldingen forandrer seg hvis jeg leser den. Som om et eller annet fælt vil skje hvis jeg gjør det. Innerst inne vet jeg jo at det ikke er tilfelle, men dere vet jo hvordan det er med fantasien min. For ikke å snakke om skriveangsten. Jeg trenger litt tid til å summe meg nå. Manne meg…eeeeh…kvinne meg opp. Binke meg opp.
Så les først, dere.
Skriv gjerne kommentar om det er trygt for meg å gjøre det samme.
Hjelp.
Jeg mener det.
Jeg er redd.
Novellen det er snakk om: hei, harmoni
Mentor: Bjarte Breiteig
Bjarte Breiteig (f. 1974) har tidligere utgitt novellesamlingene Fantomsmerter (1998) og Surrogater (2000). Begge utgivelsene er kritikerrost og Surrogater ble innstilt til Brageprisen i 2000. Hans tredje novellesamling, Folk har begynt å banke på, kom i fjor. Han har også redigert antologien Levende om døden sammen med Tonje Tornes.
Svar på søknaden
Du skriver godt. Setningene flyter rytmisk av sted, den ene bygger elegant opp til den neste. Du har blikk for detaljer og skildrer dem presist, enten det er et skopar som står inntil en vegg eller døde fluer i vinduskarmen. I tillegg har du følelse for det sanselige: varme/kulde, tørre fingre, fornemmelse for støv, lyden av en penn mot papir, etc. Disse egenskapene er uhyre viktige når man skriver, for gjennom det sanselige blir de oppdiktede hendelsene troverdige for leseren.
Språket ditt er malerisk, fargeleggende. Med ordene tilfører du det beskrevne noe ekstra, som i dette fine eksempelet der «du» smører brødskiver:
brer over dem dyner av ost
Eller her:
bordlampen slukker seg med et stikkende klikk
Og i stedet for et generelt ord som «gå», nyanserer du og skriver «subber». Teksten er full av slike eksempler.
Men det er ikke alltid du treffer like godt. Noen ganger synes jeg beskrivelsene forstyrrer, som når du kaller lyset som slipper inn gjennom gardinene for «naivistisk». Eller når du kaller de grå hårstråene som henger ned over den rynkete pannen for «nyutsprungne». Stemmer dette?
Fortellingen er åpen og underfundig. Den tar for seg tre personer, et «jeg», et «du» og Lennart. Hvem de er og forholdet mellom dem, er uavklart, men det er tydelig at «du» har sterke følelser for Lennart, og at «jeg» har sterke følelser for «du». Du åpner effektivt for en spenning mellom «jeg» og «du» allerede i åpningslinjene, men ut over i fortellingen skjer det liten eller ingen utvikling mellom de tre. Som leser får jeg heller ikke noen utvidet forståelse gjennom fortellingen. Og dette er hovedinnvendingen min: Jeg synes du må gi litt mer. Ikke at du bør fortelle alt om dem, snarere tvert imot, det er fint at noe forblir uavklart, men denne teksten blir så åpen at den blir mer vag enn gåtefull. I stedet for å få nysgjerrigheten pirret, føler jeg meg utestengt. Jeg får en følelse av at fortelleren vet noe som hun nekter å si meg.
Enkeltvis er mange av avsnittene nydelige. Jeg liker hvordan «du» blir beskrevet i åpningen, der hun går med hunden sin. Og jeg liker den mystiske fornemmelsen av en skrivende mann bak en dør. De hverdagslige beskrivelsene av «du» i det støvete hjemmet, hvordan hun stapper brødet inn i brødboksen, er også tydelige og fine. Og ikke minst liker jeg «jeg»s reise med tog i rushtiden, trangen hennes (hans?) til å sitte tett inntil andre.
Men det er altså som om avsnittene ikke virker sammen i en helhet. Du forflytter deg på nokså forvirrende måter fra tog/kupé til hus/hjem, og du skrifter flere ganger mellom nåtid og fortid (fra presens til preteritum).
Likevel tror jeg du har et grunnlag for en fin fortelling her, hvis du er villig til å jobbe med stoffet. Hvis du utfordrer deg selv til å tydeliggjøre, tror jeg du vil finne ut at du må dikte videre på fortellingen, og kanskje vil det da oppstå noe du ikke hadde tenkt på før?
Håper dette var til hjelp. Jeg anbefaler deg å lese mye ved siden av skrivingen. Sett deg gjerne litt inn i den norske samtidslitteraturen. Lån for eksempel bøkene til Mirjam Kristensen på biblioteket: Enkle, tydelige og svært vakre. Hanne Ørstaviks Kjærlighet er også en bok du bør ha lest. Håper snart å høre fra deg på Trafo igjen.
Bjarte Breiteig
Det der synes jeg var en flott, detaljert og konstruktiv kritikk. Den gir deg noe å jobbe med, samtidig som han viser deg hva du er god på. Ikke heng deg alt for mye opp i det negative, husk: essensen står i første setning: Du skriver godt. Gjenta den for deg selv, mange ganger. Og smil! :-)
Jeg tør fortsatt ikke lese…jeg tør ikke lese. Lalalala.
det var fin kritikk det synes jeg. Han viser, som leselama sa, veldig fint fram hva som er bra og ikke så bra. Du må titte ut å få lest den, det er vel en kritikk som er litt pakket inn i bomull, en myk kritikk hvis du skjønner hva jeg mener. Den føles myk, selv om den kritiserer litt, og når det er positivt tror jeg du svever på en sky. Synes du skriver kjempebra, og det er vel fint å få litt kritikk, da får man jo nye mål, noe nytt å jobbe mot, kanskje litt ny innspirasjon. siterer igjen leselama: du skriver godt, så smil!
du bør lese. det vil gi det et nytt syn på din egen tekst.
Wow, han klarte faktisk å gi et veldig godt svar. Både ros, ting du bør tenke over og tips på veien videre :)
Jeg vet _nøyaktig_ hvordan du har det. Men seriøst – les det. Hold deg for nesa og hopp uti det. :)
Nå har jeg lest.
Dette var jo ikke så ille!
Men det er jo ikke rart Bjarte Breiteig ikke skjønner hva teksten handler om.
Jeg skjønner det knapt selv…
Ooog på fredag får jeg karakter på den på skolen (den var jo en skoleoppgave). Det blir interessant å sammenlikne lærerens tilbakemelding med Bjartes!
Spennende, spennende! :) Jeg er glad for at jeg sendte inn. Godt å få tilbakemelding. Jeg er ganske surrete når jeg skriver men dette fikk meg til å forstå litt mer av hvordan kommunikasjonen mellom skriver og leser faktisk fungerer.
Leselama og eva: *BINKASMIL* :D
Syns det var veldig bra, jeg! Han sier jo hva som er bra, hva som ikke er fullt så bra og hva du kan gjøre bedre.
Forresten, litt «off-topic». Jeg har nettopp laget et forum, og skrev akkurat en post om det på min egen blogg, så du kan jo se der om du er interessert. Hadde vært gøy om du ble medlem! Adressen til forumet er http://rinamf.net/forum/ :)
Fin tilbakemelding du fikk:) Hadde vært stolt hadde jeg vært deg:) Pluss du fikk konstuktiv kritikk så du vet hva som kan bli bedre;) Syns selv du skriver supert! Hvilken karakter fikk du på teksten? (på skolen)
Jeg fikk 5/6! :) Ganske fornøyd med det, altså, bortsett fra at perfeksjonisten i meg ikke er helt fan av slike «urene» karakterer… Men for all del: Hurra!
PS: Hvem er du? Hvorfor skal du være så mystisk og anonym?
Jeg misunner deg til de grader! Jeg er en stor Bjarte Breiteig-fan! Du er skikkelig heldig :)
Alle får da svar fra Bjarte Breiteig på Trafo.no, Astrid! :)
hei jeg har skiftet adresse til kafinne.blogspot.com, så nå funker nok ikke linken din hihi
Fikset nå. ;)
Så bra at du turte å lese den til slutt..:) Hadde JEG fått en sånn kritikk/ros, hadde jeg blitt kjempegla….:) Tror jeg.. Tror jammen jeg skal løpe rett til bilioteket å låne de bøkene han anbefalte deg..:p
flott tekst! jeg synes aldri det ble kjedelig å lese, og jeg er enig med bjarte om disse beskrivelsene av «du» og denne personenes tilværelse i leiligheten. man så for seg alt, og det var vakkert presentert.
jeg har også lagt ut ting og tang på trafo («Naitzel»), og jeg blir veldig glad om du tar en titt. personlig synes jeg «tronda» er den morsomste mentoren å få tilbakemelding fra, og jeg føler også noen ganger at jeg ikke tør å åpne tilbakemeldingen. samtidig er det noe av det mest spennende jeg gjør!
Naitzel: Hei, du er ny! Velkommen til Elefantzonen :))
Hjertelig tusen takk for kjempehyggelig kommentar på en novelle jeg hadde lagt langt bak i hukommelsen. Det var faktisk riktig så inspirerende og jeg fikk lyst til å skrive en ny novelle med det samme!
Kjempegøy at du også har lagt ut ting på Trafo! Jeg er veldig lite aktiv der, jeg kommer liksom aldri så langt, men dette var et godt dytt i riktig retning :) Jeg skal sjekke ut det du har skrevet, og jeg skal bli inspirert til å skrive mer. Kanskje jeg sender noe inn til mentor igjen. Det er helt sant som du sier.
Ekstremsport for skribenter!