Kommentarer til: Outsideren

Av: Emilie

Emilie — Thu, 02 Oct 2008 09:27:00 +0000

Jeg tror det handler litt om å falle inn i riktig miljø, selv om, når det kommer til stykket, har trådene mellom de «forskjellige» minisamfunnene blitt for sterke, og en så sterk trå er vanskelig å bryte. Inntill disse trådene oppløses av seg selv, nettopp fordi de forskjellige individene finner ut av at trådene kan få henge og slenge der de vil, la ting forme seg av seg selv. Det er det jeg liker å tro, iallefall.

Og et veldig viktig trekk er å være ærlig. Å faktisk informere folk om hva som foregår. Jeg skal ikke si at jeg ikke er noen typisk jente, for det kan vel de ferreste nekte for, men jeg vil si at jeg har et pluss som jeg håper gjør ting lettere for de rundt meg: jeg sier ifra dersom det er noe å si ifra om. Jeg prøver å gjøre det på en så god måte som mulig, og ikke være frekk. Men kontroll er vanskelig. Jeg er ikke alltid like tolerant, og har et temprament. Jeg prøver bare å bruke det på riktig måte.

Av: Binka

Binka — Wed, 23 Apr 2008 13:08:52 +0000

Det er litt morsomt å se at denne teksten fortsatt blir kommentert. Det er snart ett år siden jeg skrev den, og ting har forandret seg. Jeg vet ikke om jeg skal synes det er flaut eller inspirerende at den fortsatt får oppmerksomhet. Selv har jeg ikke lest denne teksten på lenge. Men takk for kommentarer! Det er veldig interessant med slik oppmerksomhet. Særlig når jeg bare skrev det jeg følte for meg selv, som en slags trøst. Jeg skrev om det jeg følte på denne tiden, for ett år siden- ting har som sagt endret seg siden den gang, slik som de brått ofte gjør i denne alderen – og jeg var sikker på at ingen følte det samme, men så viste det seg at de fleste egentlig føler akkurat det samme … jeg vet ikke helt hva jeg skal si tilbake, bortsett fra at jeg takker og bukker for fine tilbakemeldinger.

Av: Naitzel

Naitzel — Mon, 21 Apr 2008 21:27:59 +0000

Du store! Denne godbiten av en tekst hadde gått meg hus forbi. Jeg merker den som personlig favoritt.
Kan ikke si jeg kjenner meg igjen på alle punktene i denne teksten. Jeg er ikke jente, jeg kommer fra Lofoten der mange kjenner de fleste, og min beste venn er en jente. Men alle kan på ett eller annet vis kjenne seg igjen her. Enten de er rar, bokorm eller kledd i rosa. Jeg kan uansett meddele, at om jeg hadde vært jente, hadde jeg ikke vært kledd i rosa.
Min drøm er å bli forfatter, og jeg har alltid følt meg tildels alene i min krets, men etter å ha lest denne teksten, vet jeg at det finnes flere. Alle har sin magnet, men noen ganger blir vi plassert i feil hjørne av kjøleskapet.

Av: Guro

Guro — Mon, 21 Apr 2008 19:04:08 +0000

Satt og søkte på et eller annet på google som jeg kunne bruke til en collage vi fikk i oppgave av grafisklæreren vår å lage, og snublet over siden din. Dro kjensel på den, men visste ikke helt hvor eller når jeg hadde sett den før. Men jo, jeg fant det ut. Kjenner nemlig Birte, som kjenner Fie som kjenner deg? Ikke vet jeg om det har seg slik, men tror det. Uansett sitter jeg jo her da, leser tekstene dine, hører på musikken din og skjønner at jeg nesten begynner å beundre deg litt. Høres litt forfølgersk ut, ja. Jeg beklager det punktet der.

Som du kanskje ser er jeg veldig dårlig på å komme til sakens kjerne. Det jeg egentlig skulle si, var at jeg kjenner meg utrolig igjen i teksten din, og føler at akkurat det samme har skjedd med meg. Jeg var jo med i en liten klikk på ungdomskolen, bestående av to venner jeg hadde undervurdert på barneskolen. Jeg og han ene, Daniel, skulle valse inn i et klasserom fullt av ferske medieelever og bli en del av et helt nytt fellesskap med nye ve nner. Dette gikk ikke helt som planlagt, i og med at Daniel ikke kom inn på samme linje som meg, og havnet i slumpen av allmen-elever.

Jeg var helt alene på en ny skole med nye mennesker, og var egentlig glad for den befriende følelsen det ga meg å starte med blanke ark. Var en heidundranes optimist og forventa å få nye bestevenner før jeg kunne telle til tre. Sånn gikk det vel egentlig ikke. De første folka jeg «klistra meg til» viste seg å være ekstremt falske, og jeg hoppa bare fra klikk til klikk helt til jeg eliminerte de fleste og havna i fanget på ei jente ved navn Linda. Vi kommer ganske godt overens, men det er selvfølgelig ikke noen i klassen min som er en «bestevenn» (hvis dette finnes er det ei venninne jeg har i Oslo, laaangt vekk fra meg. Ho kan jo ikke akkurat løpe til meg når jeg trenger ho heller.)

Dette ble jo en kort liten kommentar må jeg si. Eh. Vel, det er kos å se på bloggen din iallefall.

- Guro

Av: kristina

kristina — Sun, 20 Apr 2008 10:32:27 +0000

jeg kan godt være vennen din viss d vil det. hehe, og jeg er, vil jeg påstå, mye det samme som deg. og ikke bare fordi jeg er født i fellesferien-89. du skriver veldig bra.

Av: Binka

Binka — Sat, 29 Mar 2008 14:10:42 +0000

Åååååå. Deeeg Maren! :D

Av: Maren

Maren — Sat, 29 Mar 2008 13:43:29 +0000

Eg har deg på msn fra før av xP
Maren, som i «Maren som va samen me KonTrax» Maren xP

Av: Binka

Binka — Sat, 29 Mar 2008 07:27:16 +0000

Jannicke: Godt. Takketakk.

Maren: Hei, Maren! Kem e du? Det e bare te å ver SOM meg og ver ME meg. Lett som ingenting. Så hyggelikt. binka snabel-a elefantzonen dot com. :))

Av: Maren

Maren — Sat, 29 Mar 2008 01:11:19 +0000

Eg har nå såde i mange mange minuttar og lest jaffal 5-6 av innleggå dine. Og eg får marr og marr lyst te å ver som deg :-O
Å ta meg ti te å tanka øve di tingå som virkelig betyr någe. Istede for å kasta vekk time itte time i spel o.l.
Sko ønska eg konne skaba någe. Setta et fotspor i historien. Eller någe sånn xP

Du ville ikje fonne på någe ein dag? Sitt ein sære film eller någe? :-)

Av: Jannicke

Jannicke — Mon, 24 Dec 2007 17:01:57 +0000

Jge kjenner meg også igjen. Veldig, veldig bra skrevet.