Forrige innlegg
Neste innlegg
Til toppen
Til toppen




2013:
Elefantzonen ble oppdatert for siste gang i 2011.
Nå finner dere meg på binka.no.





Hva vil jeg?

… og hvem er du?

Til deg som måtte lese dette. Hvem er du? Og hvorfor skriver du ikke en kommentar på skriveriene du forsyner deg av? Glefser i deg. Eller kanskje du som leser disse ordene akkurat nå er en av dem som høflig pleier å skrive kommentarer? Da unnskylder jeg meg ærbødig. Og mens jeg ligger her nede i støvet, kommer jeg til å tenke på; kanskje de ukommenterende, stillferdige leserne rett og slett er ikke-eksisterende. Som uskrevne ord på et papir, som et fotografi før det er tatt. Jeg vet ikke!

Okei. I dag har jeg massevis av tanker. Jeg er litt sånn forvirra, egentlig. Vet ikke om jeg får presset alt inn i denne utredningen. For praktisk talt lurer jeg kraftig på om jeg skal dele dette opp i flere forskjellige innlegg, men da hadde vel idéen knukket på midten som en klisjé og runnet ut i en flom av pulserende seighet! Jaha – nemlig. Så jeg bare kjører på i et voldsomt rabbalder, jeg. Og du våger ikke å slutte å lese, for jeg trenger akkurat deg til å lese dette her (og selvsagt – kommentere)!

I går, søndags kveld, hadde jeg en msn-prat med redaktøren i Morgenutgaven. Vel, altså, det er ikke så svært som det høres ut til. Morgenutgavens redaksjon består nemlig bare av én mann – Ole Martin på 20 år. Akkurat det er egentlig noe du ikke skal vite sånn i utgangspunktet, men han har jo på mange måter fortalt det ved forskjellige anledninger i denne musikk- slash inspirasjons-bloggen sin, så da antar jeg at dette ikke er å avsløre noen hemmelighet. For hvem leser vel Elefantzonen?

Ja, jeg må si jeg ble litt sånn mismodig. 1700 unike besøkende har Morgenutgaven hver dag! Og hva har Elefantzonen? 163!

Nå skal det sies at Elefantzonen og Morgenutgaven er av ganske forskjellig slag. Elefantzonen er som Zalo. Kraft i hver dråpe. I hvert innlegg, i hver setning, i hvert ord er det lagt blod, svette og tårer av skribenten som heller kaller seg en vinglete spaltist, filosof og forfatter enn en mer eller mindre seriøs journalist. Morgenutgaven dyrker mer typen seriøs journalist. Morgenutgaven er som VG Nett, bare at alt er popkulturelt og interessant, i motsetning til hva alt i VG kan kalles. Journalistikken står i fokus her. Journalistikken, som i den skrivemåten som virker så mye raskere, tryggere, enklere og lettere. Sikkert vel så krevende, men dette åpner til gjengjeld for en mye bredere målgruppe.

På den andre siden sitter jeg med Elefantzonen på en rosa sky og babler om livet og løvetenner som brekker. Det sier seg selv at Elefantzonen har en litt smalere målgruppe en Morgenutgaven.

Men det stopper slettes ikke Elefantzonens ambisjoner om å få 1700 daglige besøkende vi også! Eller 2000 for den saks skyld. Ikke noe problem. Da får man nemlig gratis CDer fra Sony BMG. Og dét allerede før de har kommet ut for salg!

Redaksjonen på Morgenutgaven fikk nettopp det. I et innlegg om Magnets nye plate skriver redaktøren at redaksjonen har hørt på denne plata hele uka før releasedatoen. Og ved en snartitt innom kolofonsiden kan det leses at redaktøren offisielt forteller om sitt samarbeid med Sony BMG som tydelig har latt litt av sitt lit til Ole Martin, den heldiggrisen!

En annen ting man fort skjønner ut ifra kolofonsiden og resten av Morgenutgaven er at Ole Martin har en veldig klar visjon med Morgenutgaven. Den skal fremstå som et popkulturnettsted med hovedvekt på musikk og inspirasjon, nyhter som alle sammen er samlet av en svær redaksjon – selv om Morgenutgaven-redaksjonen ikke består av flere enn denne ene luringen.

Og det er da jeg tenker. Hva er min visjon med Elefantzonen?

Det første som faller meg inn er: notisblokk. Elefantzonen er min lille notisblokk hvor jeg bare putter inn ting jeg skriver, nettopp fordi jeg har gjort det så lenge, i hele fem år!

Morgenutgaven er ikke fem år enda. Og desto mer stressa blir jeg. Elefantzonen? – et navn jeg fant på da jeg var 12. Innholdet? – et sammensurium, likevel langt fra tilstrekkelig representabelt for absolutt alle tankene og inntrykkene som streifer meg. Og layouten? – et sparsommelig eksempel på minimalismen. Midlertidig, tomt, og benyttet egentlig fordi jeg bare måtte komme igang etter jeg byttet server og publiseringssystem til WordPress. WordPress, som også drog Elefantzonen inn i den korrekte, men for meg likevel ukjente, kodeteknikken med DIVs og CSS.

Og er det noe jeg liker mindre enn å skrive journalistikk, så er det å kode.

Jeg skal liksom være grafisk designer og sånn (går iallfall på skole for å bli en), og så ser siden min sånn ut? Noe må gjøres! Og det skal gjøres. Eller hva sier dere?

Til slutt må jeg minne meg selv på å skrive om en gladelig bragd i Elefantzonen-historien, nemlig deltakelse i medietidsskriftet Digital Kompetanse. Det kommer, det kommer! Ser man det. Skrivingen av en sådans spotan tekst fikk meg muligens på et helt annet og mye bedre spor.

Kanskje det er det som er meningen med Elefantzonen?

Stikkord:
Binka Hei! Takk for at du leser på Elefantzonen! Jeg er Binka og jeg blogger om å studere Tekst & Skribent på Westerdals, om grafisk design, notatbøker og om å være forfatterspire. Ta med deg en RSS-feed, og følg meg på Twitter, Facebook eller Bloglovin. Du vet, sånn at du ikke går glipp av noe.

[aktt_tweets count="1"]

Følg Elefantzonen med RSS