Hva vil jeg?
mandag 26. mars, 2007 kl. 23:41 av binka
… og hvem er du?
Til deg som måtte lese dette. Hvem er du? Og hvorfor skriver du ikke en kommentar på skriveriene du forsyner deg av? Glefser i deg. Eller kanskje du som leser disse ordene akkurat nå er en av dem som høflig pleier å skrive kommentarer? Da unnskylder jeg meg ærbødig. Og mens jeg ligger her nede i støvet, kommer jeg til å tenke på; kanskje de ukommenterende, stillferdige leserne rett og slett er ikke-eksisterende. Som uskrevne ord på et papir, som et fotografi før det er tatt. Jeg vet ikke!
Okei. I dag har jeg massevis av tanker. Jeg er litt sånn forvirra, egentlig. Vet ikke om jeg får presset alt inn i denne utredningen. For praktisk talt lurer jeg kraftig på om jeg skal dele dette opp i flere forskjellige innlegg, men da hadde vel idéen knukket på midten som en klisjé og runnet ut i en flom av pulserende seighet! Jaha – nemlig. Så jeg bare kjører på i et voldsomt rabbalder, jeg. Og du våger ikke å slutte å lese, for jeg trenger akkurat deg til å lese dette her (og selvsagt – kommentere)!
I går, søndags kveld, hadde jeg en msn-prat med redaktøren i Morgenutgaven. Vel, altså, det er ikke så svært som det høres ut til. Morgenutgavens redaksjon består nemlig bare av én mann – Ole Martin på 20 år. Akkurat det er egentlig noe du ikke skal vite sånn i utgangspunktet, men han har jo på mange måter fortalt det ved forskjellige anledninger i denne musikk- slash inspirasjons-bloggen sin, så da antar jeg at dette ikke er å avsløre noen hemmelighet. For hvem leser vel Elefantzonen?
Ja, jeg må si jeg ble litt sånn mismodig. 1700 unike besøkende har Morgenutgaven hver dag! Og hva har Elefantzonen? 163!
Nå skal det sies at Elefantzonen og Morgenutgaven er av ganske forskjellig slag. Elefantzonen er som Zalo. Kraft i hver dråpe. I hvert innlegg, i hver setning, i hvert ord er det lagt blod, svette og tårer av skribenten som heller kaller seg en vinglete spaltist, filosof og forfatter enn en mer eller mindre seriøs journalist. Morgenutgaven dyrker mer typen seriøs journalist. Morgenutgaven er som VG Nett, bare at alt er popkulturelt og interessant, i motsetning til hva alt i VG kan kalles. Journalistikken står i fokus her. Journalistikken, som i den skrivemåten som virker så mye raskere, tryggere, enklere og lettere. Sikkert vel så krevende, men dette åpner til gjengjeld for en mye bredere målgruppe.
På den andre siden sitter jeg med Elefantzonen på en rosa sky og babler om livet og løvetenner som brekker. Det sier seg selv at Elefantzonen har en litt smalere målgruppe en Morgenutgaven.
Men det stopper slettes ikke Elefantzonens ambisjoner om å få 1700 daglige besøkende vi også! Eller 2000 for den saks skyld. Ikke noe problem. Da får man nemlig gratis CDer fra Sony BMG. Og dét allerede før de har kommet ut for salg!
Redaksjonen på Morgenutgaven fikk nettopp det. I et innlegg om Magnets nye plate skriver redaktøren at redaksjonen har hørt på denne plata hele uka før releasedatoen. Og ved en snartitt innom kolofonsiden kan det leses at redaktøren offisielt forteller om sitt samarbeid med Sony BMG som tydelig har latt litt av sitt lit til Ole Martin, den heldiggrisen!
En annen ting man fort skjønner ut ifra kolofonsiden og resten av Morgenutgaven er at Ole Martin har en veldig klar visjon med Morgenutgaven. Den skal fremstå som et popkulturnettsted med hovedvekt på musikk og inspirasjon, nyhter som alle sammen er samlet av en svær redaksjon – selv om Morgenutgaven-redaksjonen ikke består av flere enn denne ene luringen.
Og det er da jeg tenker. Hva er min visjon med Elefantzonen?
Det første som faller meg inn er: notisblokk. Elefantzonen er min lille notisblokk hvor jeg bare putter inn ting jeg skriver, nettopp fordi jeg har gjort det så lenge, i hele fem år!
Morgenutgaven er ikke fem år enda. Og desto mer stressa blir jeg. Elefantzonen? – et navn jeg fant på da jeg var 12. Innholdet? – et sammensurium, likevel langt fra tilstrekkelig representabelt for absolutt alle tankene og inntrykkene som streifer meg. Og layouten? – et sparsommelig eksempel på minimalismen. Midlertidig, tomt, og benyttet egentlig fordi jeg bare måtte komme igang etter jeg byttet server og publiseringssystem til WordPress. WordPress, som også drog Elefantzonen inn i den korrekte, men for meg likevel ukjente, kodeteknikken med DIVs og CSS.
Og er det noe jeg liker mindre enn å skrive journalistikk, så er det å kode.
Jeg skal liksom være grafisk designer og sånn (går iallfall på skole for å bli en), og så ser siden min sånn ut? Noe må gjøres! Og det skal gjøres. Eller hva sier dere?
Til slutt må jeg minne meg selv på å skrive om en gladelig bragd i Elefantzonen-historien, nemlig deltakelse i medietidsskriftet Digital Kompetanse. Det kommer, det kommer! Ser man det. Skrivingen av en sådans spotan tekst fikk meg muligens på et helt annet og mye bedre spor.
Kanskje det er det som er meningen med Elefantzonen?
Et lite tips til å få flere besøkende/beholde de du har, er å ha en brukervennlig layout. Hva med å bruke litt mer enn bare 3-4 forskjellige gråtoner på hele siden? Hva med å spandere en aldri så liten gif eller jpg til forside-layouten?
Takk for tips! Jeg er fullt klar over det. Som sagt er dette «designet» bare midlertidig. Gif-animasjoner tror jeg at jeg står over, men det blir nok mye fine grafiske greier – forhåpentligvis.
Hvorfor er du anonym?
Nå syns jeg kanskje det virker som om du har litt store forventninger? Har Binka blitt diva? Skriver bare hvis postene får minimun fem svar?
Selv har jeg en blogg med ja, sånn cirka 1 besøkende per dag, er storfornøyd med det. For flere besøkende måtte du kanskje hatt mer omtale og/eller reklame. Du må rett og slett finne ut hvor de besøkende finner ut om Elefantzonen fra.
Selv elsker jeg bloggen din og leser nesten alt. Layouten er, (UNNSKYLD!), grusomt kjedelig, så jeg håper du får opp noen farger og litt bilder eller noe snart. Kanskje litt selveksponering? Legg ut bilde, du er så vakker.
En ting til er at målgruppen for Elefantzonen kanskje ikke er i det bredeste laget, så finn den, oppsøk den, reklamér. Og ikke syt sånn med kommentering av postene dine, det er ingen tvinger deg til å skrive noe.
Lykke til.
^ Syter jeg? Jeg syter ikke! Eller gjør jeg? Trodde lufter bare tankene mine, jeg… Jeg tror egentlig de fleste ambisiøse hjemmesidemakere tenker sånn som dette her. Men det er ikke mange som tør å innrømme det.
Eller kanskje jeg bare er litt emo……….. oih.
Når det gjelder det du kaller masing på folk til å skrive kommentarer, føler jeg at dere lesere kanskje glemmer å kommentere av og til. Jeg vil bare minne dere på det, jeg. Ja.
Når det er sagt, er det mange som blir sure på ambisjonene mine. Men sånn er jeg bare. Og sånn er det med den saken.
Uansett; jeg tar med meg rådene dine! Takk skal du ha. Jeg skal føre dem på en liste og krysse dem av etter jeg har utført dem. (Og takk for de fine tingene du skrev. Fikk helt bakoversveis. @:o)
Jeg kan gi en stemme til alle de som havner her ved et slumpetreff – jeg googlet Great Lake Swimmers, og da var du norskspråklig treff nummer 11 :)
Forøvrig kan jeg jo – uten å virke frekk eller arrogant – skrive under på oppropet for litt mer farger/kontraster i layout-en. Men samtidig ta totalt avstand fra alt som heter gif-animasjoner(hjelpe meg).
Ps – når jeg begynner å få promoCD-er fra plateselskapene skal du få de jeg ikke gidder å spare på. Hvis ikke du begynner å få de først, da. I så fall kommer jeg og maser.
^ Takk for kjempeoppmuntrende kommentar! :) Når det gjelder CDene: we have a deal.
For et fantastisk sterkt innlegg! Jeg er helt målløs. Jeg syntes bloggen din er helt fantastisk, keep on the good work. Forresten, du bor i Bergen ja? Jeg og, kaffe og Moleskineskriving en dag? ja?
^ Fantastisk sterkt? Virkelig? Woooow. Nå må jeg si jeg er imponert av kommenteringen deres her, altså! :D Jeg VISSTE det, innerst inne, hele tiden, gjennom all masingen – at det nytter å si ifra!
Men jeg bor nok ikke i Bergen, du. Bor i Sandnes, jeg. Men en femtimers tur med Kystbussen, så har vi det! Eller så kan vi dele reisetiden på to og møtes i Haugesund.
Deal. Jeg vil møte fargeklatten med kameratet og daboka!! Etter påske? *englefjes*
Fargeklatten? *glise*
Ø. Egentlig så trodde jeg at du tulla… eeee… Oi, nå ble jeg stressa.
hehe, nei da så=) Jeg syntes det hadde vært gøy men no pressure! SE! SOMMERFUGLER! *løper*
Vet at layouten du har nå er «midlertidig», men hvor lenge skal «midlertidig» være? Forresten så trenger ikke en gif nødendigvis å være en animasjon, men det kan ganske enkelt være et bilde med maks 256 farger. Og siden din hadde nok ikke tatt skade av litt flere farger :)
^ Gif er faktisk et 8-bit-per-piksel bitmap-billedformat som som ble introdusert av CompuServe i 1987 og har siden blitt brukt i stor utstrekning på World Wide Web på grunn av at formatet er vidt supportert og er lett å porte, formatet er passende for enkle bilder som grafikk eller logoer, og jeg liker grått. Men jeg er fullt klar over det – this is a little too much. Jeg har allerede skrevet det opp på huskelista mi.
Hei! Jeg er bare innom siden din en gang iblant, men har deg på mine favoritter;) Syns du skriver kjempe bra, og det er ofte utrolig gøy å lese tankene og opplevelsene dine :D
Men som de andre sier, et nytt layout kunne vært bra, bare det ikke tar fokuset vekk fra det du skriver :)
jeg liker desginet som det er nå jeg. i grunn. men det er tydeligvis bare meg.