God morgen, Ray LaMontagne!

Det er morgen. Binka skal på skolen. Binka har forholdsvis god tid, men det er egentlig litt uvesentlig, for uansett om hun hadde hatt det travelt, hadde hun nok tatt seg tid til å se litt på Svisj til frokosten. Det tar kortere tid å se på Svisj enn å lage kaffe! tenker hun. Og det er det jo. Noe må hun jo våkne av slik at hun kommer seg gjennom dagen. Så hun velger Svisj og slenger seg søvnig ned på sofaen.

I det siste har det ofte vært Ray LaMontagne som har stått for vekkingen av Binka. «Aha – gammel 70-talls-musiker», tenker Binka og smatter på brødskiva med bringebærsyltetøy. Hun liker Ray LaMontagne. Han har en utroooooooolig stemme! Folk har sjelden sånne stemmer nå til dags. Og iallfall ikke sånne skjeggvekster! Dessuten er musikkvideoen til sangen «Trouble» like slitt og teknisk gammeldags som opptakene fra George Harrisons Bangladesh-konsert fra 1971. Så dette må nok være en eller annen kompis av George og Bob. Bob Dylan, altså. Samme tid. Samme skjegg. Samme greie.

Tiden går, morgenene går, og snart knytter Binka og Ray LaMontagne nære bånd der de møtes hver morgen, på hver sin side av skjermen, på Svisj, på NRK2. De prater aldri sammen, men det er den samme prosedyren hver morgen. Nesten. Det blir iallfall en del av rutinen! Og Binka, som beleilig nok har ledige hender, i motsetning til Ray som spiller på den der gitaren hele tiden, blir nysgjerrig og bestemmer seg for å finne ut litt mer om denne Ray LaMontagne med den utrooooolige stemmen som hun merkelig nok aldri har hørt om før. Så hun klikker seg inn på Wikipedia. Og vet du hva? LaMontagne er ikke noen 70-talls-musiker! Han ble født på 70-tallet, han! Har du hørt på maken?

Ting har endret seg litt etter den avslørende turen på Wikipedia. Binka har funnet ut at Ray LaMontagne er amerikansk, og har gitt ut to album; Trouble og Till the Sun Turns Black, i henholdsvis 2004 og 2006. Men det er greit. Binka føler seg ikke sveket. Ray med den utroooolige stemmen gjør fortsatt morgenene litt lettere å komme seg gjennom.

Forresten, så jobbet Ray en gang i en skobutikk. Men etter å ha hørt en sang av Stephen Stills bestemte han seg for å slutte med sko for å satse på musikk. Det var lurt! Kanskje han likevel har beholdt noen flotte sko som står i stil til stemmen? Men det vet jeg ikke noe om ennå…