Klokkå på Ruten går feil
fredag 9. mars, 2007 kl. 23:54 av binka
Nå ska det handla om et lite verdensproblem. Klokker som går feil. Det skade ingen, det e ingen så får utslett av det, eller så begynne å hosta eller klø, men det e sannelig fort gjort å få bittelitt vondt i magen når du oppdage at den eina klokkå du stolte på, ikkje va te å regna me ligavel.
Når eg ska te skulen, tar eg fust en buss te Ruten så ankomme holdeplassen klokkå åtta. Om morningen, altså. Og trøtte som eg e, krybe eg ud på den blaude, harde og kalle stasjonen, sjøl om eg egentlikt bare konne tenkt meg å hålla meg i sengå. Den mjuge, goe, varme sengå mi, lokka auene, såva og bare glømma tid og sted……ingen klokker, ingen sekunder, bare all verdens tid……..tid…
Ja, nei!, men eg kom meg opp, eg. Og her e eg. På Ruten. Klokkå åtta. Eg hive et blikk opp mod den store klokkå oppe der me togstasjonen for å forsikra meg om at klokkå virkelig e åtta. Og det e hu. Klokkå e åtta og eg spasere bårtøve asfalten for å rekka den andre……. NEI. Klokkå e jo ikkje åtta! Hu e sju! Ke e det så skjer? tenke eg, og det stikke hardt i hjera mitt. Som en sekundviser så hakke seg inn og jørr meg direkte vondt langt inni sjelen. Eg meine det. E eg virkelig en heile time for tidlig ude? Konne eg såve en heile time te? Har det klikka for meg? Kor blei den eine timen av? Stilte eg vekkeklokkå inn feil i går kveld? Har eg tatt bussen i søvne? Har eg virkelig kledd på meg i dag? Står eg på Ruten i bare pysjamasen?
Eg føle meg kalle og usikker og nagen og forvirra der klokkå på Ruten e sju, og ikkje åtta. Det pleie jo ikkje å ver sånn! Ke skjer? Ikkje tull me meg, Ruten-klokka! Ja, for det e sikkert bare någen så tulle me meg. For eg har jo kledd på meg, eg, og det e ingen så ser rarare på meg enn de pleie. Eg huske faktisk godt ke så skjedde tidligare denne morningen; Eg spiste nemlig ei skjeva me bringebersyltetøy te frokost på kjykkenet der eg samtidig fulgte me på klokkå så henge der, – og den nærma seg åtta, den. Kaffårei klokka e det då eg ska stola på?
Klokkå så me har på kjykkenet e ei gammale klokka så har honge der heilt siden tidenes morning. Så koffor sko hu liksom bare slintra sånn i valsen på en heilt ordinære morning så dette? Eg kjenne kjykkenklokkå vår godt, den har aldri gått feil, den har me tillit te, og någe tull e hu både for gammale og for lide avanserte te å finna på.
Men ke me klokkå på Ruten då? Sandnes’ egen Big Ben. Det e rektignok fira akkorat lige klokkår oppe på togstasjonen på Ruten; Ei så du ser når du står utfor Vågen 33, og ei bakpå den så du ser når du står på perrongen og vente på toget. Så e dår ei så du ser når du står utfor GamlaVærket, og ei så har utsikt mot veien te Kulturskulen. Itte seinare inspeksjon fekk eg greia på at klokkå me utsikt mot GamlaVærket og veien te Kulturskulen snakke det same språget så kjykkenklokkå vår. Men det forandre ikkje det faktum at den klokkå me stust ansvar, klokkå mod busstasjonen og Vågen 33, e heilt spinngalen.
Ke e det så har skjedd me na? Vett du? For det vett ikkje eg. Det har eg aldri tid te å spørr han der fjompenissen inni informasjonslugå om.
Hihi, morsomt å lese «inni tankene» til en person sånn der, og også mere interessant når man leser på dialekt, og får ett innblikk i hvordan dere prater der du bor..:) Jeg har aldri prøvd å skrive på ren dialekt, kanskje jeg skal prøve det en gang? Bortsett fra at jeg egentlig ikke har noen spes dialekt da,,:/
Uansett, kult skrevet!
Får du levere denne på dialekt, da? Som rogalending selv fant jeg den ikke vanskelig å lese, men fortjenesten for det er vel at du faktisk skriver på dialekt og ikke på «Ravi-språket» som noen oppfatter å være dialekt og bruker fritt til andres fortvilelse. Veldig bra skrevet. Men jeg trodde det fanttes en slags punktumregel som sier at man kan bruke maks tre punktum etter hverandre? Mulig at jeg tar feil. En annen ting er at slutten kanskje ble veldig kort? Morsom lesning, i hvert fall. Bra!
^ Hvis Per-Inge Torkelsen får skrive på dialekt, så tror nok jeg også skal få lov til det! :) Når det gjelder punktumene tror jeg faktisk du har et poeng… Men jeg velger å forsvare dem med at kåseri er en utrolig fri sjanger. Og det skal jo egentlig ikke leses. Du skal egentlig ikke kunne se hvor mange punktum jeg har skrevet. Du skal bare høre det. Selv synes jeg «tid………..» og «tid…» høres PITTELITT annerledes ut. Så det er hva jeg tror. Men takk, takk, både rogalending og ikke-rogalending!
[…] kveld i sist uke (den niende) skrev jeg et kåseri om at klokka på Ruten (i Sandnes) går feil. Egentlig skrev jeg det i forbindelse med dette kåseri-prosjektet mitt om tid. Men da jeg var […]
Jeg likte ikke at det v ar skrevet på dialekt:P jeg fatter alt, men fy – det hørtes rart ut;)
neida, jeg tuller, du er flink:)
^ Du trenger ikke å unnskylde deg med å påstå at du tuller, det er helt greit at du ikke likte at det var på dialekt. Rarhet er for meg synonymt med interessanthet. :)