Forrige innlegg
Neste innlegg
Til toppen
Til toppen




2013:
Elefantzonen ble oppdatert for siste gang i 2011.
Nå finner dere meg på binka.no.





Jeg fikk gratis Moleskine!

jegfikkgratismoleskine.jpg

Du skal kjøpe julegave til Binka. Hva kjøper du? Jo – en Moleskine notatbok. Dette var tydeligvis moren min skarp nok til å tenke seg frem til, så på julaften lå det en innepakket bok under treet.

Vel og bra det. Men det var da julepapiret gikk av og plastikkfolien var fjernet at det startet. Jeg hadde funnet en defekt Moleskine…

Vel, det var ikke akkurat sånn at den var oppskrapt eller luktet vondt eller hadde ruter istedet for linjer. Egentlig var den fullt brukbar, og fortsatt mye mer perfekt enn notatbøker flest. Det var bare det at noen av sidene hang litt fast og var ikke like bladvennlige som de tidligere Moleskinene mine. Styrken på linjestrekene var dessuten sammenliknbart sterkere enn normalt. Den var ikke helt som de andre Moleskinene denne her Moleskinen.

Men når jeg tenker meg om, hadde jeg nok ikke merket det en gang hvis jeg ikke hadde sett så nøye tter. Hver gang jeg åpner en ny Moleskine leter jeg nemlig etter feil.

Paranoid? Jeg? Nja. Det handler ikke helt om å være paranoid; det handler om Modo&Modo (italiensk firma som produserer Moleskine) som har gått ut med en garanti om at det ikke skal være noen feil med bøkene deres, som skal være håndsjekket og merket med hvert sitt unike nummer. Så hvis man mot formodning skulle ha noe å klage på, så kan man sende dem en mail med et bilde av Moleskine-feilen, det unike nummeret, samt navn og adresse, så vil man få en ny, plettfri Moleskine gratis hjem i posten. Det står det på den medfølgende lappen, nemlig.

Jeg tenkte på dette her mens jeg forsiktig løsnet de sammenklistrede sidene i boken min og prøvde å brette sidene ut så langt som de burde kunne utbrettes. Men Moleskinen ga seg ikke, og var fortsatt snål. Hm. Snål. Var dette et godt nok argument for å få spørre Modo&Modo om en ny bok? Jeg mener, den var jo brukbar, om enn ikke fullstendig feilfri, så var den ikke ødelagt. Men så bestemte jeg meg. Jeg skulle prøve meg. Hva hadde jeg å tape? En fordel var jo at man slapp å returnere den defekte boken. Man kunne bare sende en mail. Fikk man ikke noe respons, så fikk man ikke noe respons. Det var enten å få en ekstra bok, eller å beholde den man alltid hadde hatt.

Så jeg sendte en mail og ventet mange uker, glemte hele greia til slutt, og hadde vel innerst inne innsett at bemerkelsen var avslått, noe jeg egentlig hadde ventet meg.

Det var da det minst ante det at jeg fredag ettermiddag fant en feit konvolutt i postkassen. Den var fra Italia. Og den var til meg. Oppi lå en ny Moleskine. Bare en Moleskine. Og ingenting mer. Men det var mer enn nok. For dette viser bare hvor flinke Modo&Modo er til å ta vare på kundene sine. De sære kundene sine, eller skal jeg si fansen sin? Den sære fansen som rynker på nesa så fort noen av sidene henger litt sammen. De rynker til Modo&Modo, som må være minst like sære når de er villige til å sende en helt ny bok ut til fjerne verdenshjørner.

Så nå lurer jeg bare – og frykter en smule, på vegne av Modo&Modo – på om det er spinnlett å misbruke notatbokitalienernes snillhet, eller om de har et slags system. Dét, kjære lesere, har jeg nok litt for stor samvittighet til å finne ut av.

Stikkord:
Binka Hei! Takk for at du leser på Elefantzonen! Jeg er Binka og jeg blogger om å studere Tekst & Skribent på Westerdals, om grafisk design, notatbøker og om å være forfatterspire. Ta med deg en RSS-feed, og følg meg på Twitter, Facebook eller Bloglovin. Du vet, sånn at du ikke går glipp av noe.

[aktt_tweets count="1"]

Følg Elefantzonen med RSS