Alvorspraten

Folkens, jeg tror vi må ta oss en liten alvorsprat.

Tenk deg at Binka ikke er en jente. Men et bilmerke. Og jeg Binka, bilen altså, bruker bensin på å skrive og skrive og skrive. Kjøre og kjøre og kjøre. Du leser og leser og leser. Du sitter på i bilen Binka mens hun kjører deg rundt på sightseeingtur inni hodet hennes.

Plutselig er det motorstopp. Binka går ikke lenger. Det kommer ikke flere ord. Kjøreturen er slutt – og du som lurte sånn på hva som var bak den svingen der borte. Vel, det får du bare vite ved å fylle på mer bensin.

Det er ikke sånn at Binka har tenkt å gjøre det vanskelig for deg. Så hun forteller deg hvaslags bensin hun trenger, skriver det på en lapp og overrekker det til deg høflig slik som hun alltid gjør. Selv om hun er tørst. Skikkelig tørst!

Du åpner handa di, bretter opp papirlappen og leser: Kommentarer.

Binka vil ha kommentarer. Ikke det at de 3-4 som pleier å slenge inn en tilbakemelding ikke er gode nok (evig takk til dere, forresten!). Men via avstemningssystemet på siden har hun tydelig fått med seg at det er en hel pulje med lesende blindpassasjerer her inne som sniker seg rundt uten å slenge tilbake en kommentar som takk for turen.

Bilen Binka blir oppgitt i hele seg. Men det er jo ikke akkurat sånn at hun kan kaste dem ut heller. Derfor er det bare én løsning i ilden: Dere blindpassasjerer må begynne å oppføre dere som ordentlige passasjerer og gi Binka den bensinen hun trenger.

Det er jo ikke akkurat sånn at Binka-bensinprisen er så høy, heller!