Forrige innlegg
Neste innlegg
Til toppen
Til toppen




2013:
Elefantzonen ble oppdatert for siste gang i 2011.
Nå finner dere meg på binka.no.





Edderkoppen

Edderkoppen er ute på tur. Han går med alle føttene sine. Som en blind person med stav humper han avgårde. Og han klamrer seg fast til alt det som fastklamres kan.

Det er bare det at edderkoppen har mange staver, og han bruker dem alle samtidig. Kanskje det er fordi han er åtte ganger så blind. åtte ganger så følsom og derfor åtte ganger så nøye på det der med å unngå å snuble borti harde, skarpe og vonde ting der han tumler rundt i blinde.

Edderkoppen fekter beskyttende med de åtte blindestavene sine, og han passer godt på at enhver overflate er trygg nok til å sette dem ned på. Slik klarer edderkoppen å gå åtte ganger så mykt. Han er forsiktig og klok på den måten. Kanskje han er åtte ganger så klok og forsiktig som oss andre.

Men ved første øyekast er edderkoppen bare åtte ganger så blind. åtte ganger så svaksynt og langt inni sin egen spindelville verden som det er mulig å være. åtte ganger så fjern, ser det ut til. For hvordan skulle han vel ellers orket å komme på besøk igjen og igjen hvis han først hadde sett alle de uhyggelige grimasene folk setter opp når han tar turen innom.

ææææ en edderkopp, hyler de og hopper opp på en stol. Edderkoppen kan være gøyal og hoppe opp på en stol han også. Krype målrettet opp under buksebenet, langs leggen, synge «Jeg gikk en tur på stien» samtidig, før han når hofta, livet, brystet og skulderen. Der stopper han opp, slår hendene muntert sammen i et stort klask og hilser sprudlende, før han når vendepunktet og hører et hyl for deretter å bli dyttet avvisende ned på gulvet i nok et klask – men av et ganske annet kaliber. Stakkars lille edderkopp. Han er trist. Han er kanskje åtte ganger så trist som du tror.

Men han rister det av seg igjen der han forsvinner ut i hagen. Han spaserer og vugger avsted, slik som han alltid gjør. Enten etter å ha blitt pakket inn i en serviett og ristet ut av vinduet i ren fordergelse, eller etter å ha sneket seg ut døra da den ble åpnet etter at ingen fant ham da de akkurat hadde dyttet ham ned på gulvet. Edderkoppen lyktes ikke denne gangen heller. Men han prøver igjen.

Nedenfor der de bor, finnes det mange fine trær, vegger, hemper og knagger til å henge opp et spindelvev på. Og edderkoppen setter i gang med arbeidet. «Her blir det vev! Raiii raiii!» nynner han med hyppige gjentagelser mens han vugger rundt og rundt i ring med strikkepinnene sine. Rundt og rundt og rundt og rundt og rundt. Og en runde til. Der! Han går på avstand betrakter sitt eget kunstverk av blanke tråder i klebrig konsistens. Blind som han er, har han likevel et åtte ganger så godt øye for kunst. Edderkoppen lener hodet på skakke og sukker tilfreds. «Akk…»

Boioiing-dzzzz-bzz-dd-zz…mrnh. Midt i planeten! I nåløyet. Prikken over i-en. Rosinen i kaka. Gulroten! Plutselig havner en skapning i nettet og edderkoppen letter hodet idet fangsten av en passende kamerat høres å være i boks. Vedkommende imidlertid, virker ikke så veldig glad.

En stakkars krabat hulker og skriker der den henger fast med hele seg. Den kommer seg ikke løs fra spindelvevet, og snart drypper det en dråpe fra øyet dens i det bitre tapet av friheten.

Edderkoppen nærmer seg i høy fart, og den river seg i håret. Stressa hopper vår åttebente venn opp og ned idet den innser motsattes grufulle smerte som forferdelig nok edderkoppens egen fortjeneste. Dette var jo ikke meningen. «Nei! Nei!», hyles det fra strupen da det åtte ganger så store edderkopphjertet tenner varsellampene og skriker om at noe må gjøres.

Frem og tilbake valser edderkoppen rundt for å prøve å finne en løsning. Han finner frem en edderkoppsaks som er minst åtte ganger så liten som en normal saks, og ofrer kunstverket sitt til fordel for den gråtende fangsten som deretter forsvinner og blir mindre og mindre borte i horisonten. Mindre og mindre, lengre og lengre bort. Det føles som om stemningen blir åtte ganger så stusselig nå.

Men han prøver igjen. Han vener tilbake til huset hvor folk hopper opp på stoler og skriker alfabetes tredjesiste bokstav når edderkoppen kommer for å hilse på. Han kommer tilbake åtte ganger så mange ganger som sannsynligheten tilsier, og lager i hvertfall åtte spindelvev til for å få hodet optimistisk etter en dårlig dag. For edderkoppen har mot. åtte ganger så mye mot som oss.

Stikkord:
Binka Hei! Takk for at du leser på Elefantzonen! Jeg er Binka og jeg blogger om å studere Tekst & Skribent på Westerdals, om grafisk design, notatbøker og om å være forfatterspire. Ta med deg en RSS-feed, og følg meg på Twitter, Facebook eller Bloglovin. Du vet, sånn at du ikke går glipp av noe.

[aktt_tweets count="1"]

Følg Elefantzonen med RSS