Forrige innlegg
Neste innlegg
Til toppen
Til toppen




2013:
Elefantzonen ble oppdatert for siste gang i 2011.
Nå finner dere meg på binka.no.





Thom Yorke – The Eraser

Jeg har aldri vært helt inni den der Radiohead-greia. Jeg har jo hørt Kid A og blitt facinert av dens ubegripelige trudelutter, men øvrige kjærlighetstendenser har nok uteblitt fra min egen oppfatning av bandet.

Det er da ting endrer seg totalt og jeg tar meg selv på fersken i å faktisk henge med på notene til Thom Yorke. Det er bare det at han var nødt til å gå solo før jeg skulle våkne opp. Og muligens også dempe aggressiviteten noen hakk. Men det betyr på en annen side ikke det at platen «The Eraser» på noen måte er snill – eller myk. Eller mainstream (et ord jeg ble introdusert for for ikke så altfor lenge siden).

Nei. Melodiene er like uhyggelige som de er dansbare. Og oppå høres Yorkes ulende og flertydige tekster om tid, reising, mennesker, elendighet og hva man kan gjøre for å løse problemene. Eller det punktet der man rett og slett bare må innse at «this is fucked up» og «people get crushed like biscuit crumbs». Noe jeg forresten også synes var usedvanlig bra sagt. Så kort og direkte – og så genialt og intelligent; The Eraser i et nøtteskall!

Men det som for min egen del står i fokus når det gjelder denne platen er den enestående stemningen som på mange måter gjør meg engstlig for det uteforstående, samtidig som den får meg til å slappe av og glemme alt det som er rundt meg. Eller bare å få det til å høres annerledes ut. Vakrere. Som om summingen av sommerbiene nynner en melodi, og regndråpene også synger en sang idet de treffer bakken. Tikkingen fra klokka henger seg også på. Tikkende om tiden som går og aldri kommer tilbake. Billetten som er kjøpt og ikke kan returneres. Viskelæret – albumtittelen The Eraser – som har den betydningen at den får ting til å forsvinne. Kontrastfylt nok får viskelær-platen meg bare til å trekke enda nærmere.

Ja, kjære leser, det er et fantastisk album vi har å gjøre med her. Det er nesten sånn at jeg blir litt religiøs, skal det være mulig for et menneske å lage så smellflotte saker som får en til å bli så dyp og filosofisk? Likevel er det ikke dermed sagt at The Eraser er tung om omfattende. For man kan jo for alt i verden bare se bort ifra språket i den hypnotiserende vokalen og bare la bildene dukke opp i hodet, bak øynene, enten de er lukket eller ei.

«Fun and quick to do» var forresten det mannen bak skiva hadde å si om produksjonen. Og det sier kanskje litt!

Det skal også nevnes at Radiohead ikke er splittet selv om Thom utgir dette her. På nettet uttaler han nemlig at han ikke vil ha noe mas om at han er en forræder som splitter bandet. Radiohead driver nemlig og skriver på nytt materiale allerede nå ifølge en mail til fansen fra mai i år. Så da gleder jeg meg til endelig å kunne henge med i svingene ledet av Thom Yorke og ha mange flotte musikkopplevelser i vente.

Alt på grunn av en tilfeldig musikknedlastning på nettet. Ellers hadde jeg nok aldri oppdaget denne perlen av et album. Det er jammen mye som er overlatt til tilfeldighetene. Men heldigvis var den tydeligvis på min side denne gangen. Og det samme gjelder deg! For nå har du ingen grunn til å la være å sjekke ut denne genistreken av et album.

(Skrevet 14/07-06)

Stikkord:
Binka Hei! Takk for at du leser på Elefantzonen! Jeg er Binka og jeg blogger om å studere Tekst & Skribent på Westerdals, om grafisk design, notatbøker og om å være forfatterspire. Ta med deg en RSS-feed, og følg meg på Twitter, Facebook eller Bloglovin. Du vet, sånn at du ikke går glipp av noe.

[aktt_tweets count="1"]

Følg Elefantzonen med RSS