Forrige innlegg
Neste innlegg
Til toppen
Til toppen




2013:
Elefantzonen ble oppdatert for siste gang i 2011.
Nå finner dere meg på binka.no.





16. mai – den nye nasjonaldagen

Hipp hurra, folkens! For i dag var det 17. mai. Akkurat nå på slutten av dagen er det vel egentlig bare mørkt. Men en bedre anledning finnes vel ei til å reflektere litt over hva dagen har innebåret. I dette tilfellet: Nasjonaldag.

Nei, vent nå litt. Synes du egentlig det høres så veldig spennende ut? Nei, ikke jeg heller. Så istedet for å ta helt av med utredninger om norske flagg, bunader, softis og gassballonger, skal det nå handle om at jeg i år faktisk tok meg mot nok til å feire 16. mai for første gang, dagen som først og fremst er kjent for å være en eneste stor fyllefest for de som tør – og har noen frustrasjoner å få utløp for. Eller sånne som bare vil gå på konsert. Sånne som meg.

Av alle mulige steder pleier det å være et ganske stort arrangement i en park her i traktene. Der diskes det opp med grillpølser og konsert mellom trær og vakter med refleksvest. Rusfritt? Jepp. Men tror du mange var rusfrie? Nei, det tror ikke jeg heller.

Men noen måtte jo være det også. Og når ungdommer flest heller innpå med tradisjonelt øl på anledninger dette sto jeg forutsigbart nok over muligheten til å drikke hvetemel i flytende form. Noe sier meg at flere skulle gjort det samme.

Det ble nemlig sånn at «vi» byttet «beite» etter å ha ruslet rundt blant de grønne skogene og vaktene med refleksvest en stund. Bussen var full av festglad ungdom med øl-papp-hatter, og det var nok en temmelig ør bussjåfør som til slutt åpnet dørene for at vi skulle gå av. Ikke spør meg hvor vi skulle, men mål og mening er vel heller ikke et vesentlig begrep under forhold som dette.

Det som var sikkert var i hvertfall at det var en harmløs og uberuset gjeng som vandret i vei, helt til én brøt harmonien. Snart sto vi og så på en krangel mellom en dritings stakkar og en bestemt kar som fortalte førstnevnte hvor ynkelig hans alkoholiserte tilstand så ut. Det var nok ikke så lurt…

Jeg husker at de sto og kjeftet på hverandre, og at det så ut som det ordnet seg og vi snudde oss for å gå videre. Vi gikk, men før jeg visste ordet av det hørte jeg noen rope en kort setning med ordet «kniv» i. Og vi løp!

Det var egentlig litt komisk, for jeg så ingen kniv. Men for sikkerhetsskyld bar det i vei forover i et raskere tempo. Vi var ganske mange, og jeg fikk ikke helt med meg hva som skjedde foran de som skygget for metrene foran meg. Men plutselig snudde den fulle fyren vi løp ifra seg, og han gikk mot meg med en kniv!

Jeg pleier å være av den typen som ikke skjønner enkelte vitser med en gang, og som ellers kan få forsinkede sjokk; innse alvoret lenge etter det har inntruffet. Og i og med at det var mørkt og fyren var dritings som bare det, var det vel i utgangspunktet ikke mer dramatisk enn at jeg bare småjogget vekk fra hans fremste synsvinkel og ikke lenger hadde så mye å frykte. Min gode venn og potensielle bodyguard satt derimot verre i saksa der den fulle gutten istedet gikk enda raskere mot ham med et enda mer olmt uttrykk i ansiktet. Men heller ikke da viste kniv-gutten særlig til balansekunster og det var en skremmende men ellers ingen komplisert sak å løpe til sides før man forduftet fra kniv-sonen.

Oh man, dette høres jo helt psycho ut. Og det var det egentlig også. Jeg som nysgjerrig bare tenkte å henge meg på noen venner som hadde 16. mai-planer, var plutselig oppi noe helt annet enn fantasi og veldesignede Macer.

Skumlere greier har imidlertid fått et hardere grep om meg etter det som skjedde på Hommersåk i vinter. En 16 år gammel jente ble skutt og drept av sin egen kjæreste, og avisene skrev med klumpen i halsen.

Det der var et eksempel på tragisk slutt. Min opplevelse fikk hendigvis en lykkelig en. Det gikk bra, heldigvis. Men det var ingen garanti for det. Ærlig talt er det vel umulig å spå hva skjebnen kan ha planlagt når det er mørkt og en full fyr med kniv er i nærheten. Om det i det hele tatt finnes en skjebne. Kanskje det bare er snakk om flaks og uflaks.

Som sagt var vi mange, og jeg hadde ikke en gang vekslet blikk med kniv-duden så jeg følte meg ikke akkurat som midten av darts-skiva akkurat. Men logisk tenkning får selvfølgelig ingen medhold når det gjelder håpløse situasjoner som dette.

I verste fall kunne det ha gått alvorlig for noen helt tilfeldige av oss, bare fordi vi var på feil sted til feil tid og en tilfeldig person vi tilfeldigvis passerte tilfeldigvis var litt for dritings enn han burde vært.

Så pass på dere selv når dere er ute og koser dere, folkens! Alt er mulig og ingenting viker for logikken når det kommer til stykket. Vær snill mot andre, ikke drikk for mye, ikke tøff deg og løp som bare det hvis det blir nødvendig!

Stikkord:
Binka Hei! Takk for at du leser på Elefantzonen! Jeg er Binka og jeg blogger om å studere Tekst & Skribent på Westerdals, om grafisk design, notatbøker og om å være forfatterspire. Ta med deg en RSS-feed, og følg meg på Twitter, Facebook eller Bloglovin. Du vet, sånn at du ikke går glipp av noe.

[aktt_tweets count="1"]

Følg Elefantzonen med RSS