Thomas Dybdahl på boks

Som den ryddige perfeksjonisten jeg er, kjenner jeg en viss tilfredstillelse av å se knallbra saker samlet på ett sted. Gjerne i en boks. Særlig i en boks! Thomas Dybdahls Oktober-trilogi er nå samlet i en slik boks. Men selv om den sjenerte gitarmannen selv sier til Aftenposten at han egentlig håpet det ikke skulle bli så mye fuzz rundt utgivelsen, synes jeg det er litt urimelig å ikke «fuzze» i vei om en boks som er så flott at jeg gjerne skulle bosatt meg i den hvis jeg bare hadde fått plass inni der.

Blant trilogiens tre album, That Great October Sound (2002), Stray Dogs (2003) og One Day You’ll Dance For Me, New York City (2004), finnes det en EP full av uutgitte B-sides, en DVD med konsertopptak og et hefte med flotte bilder av Dybdahl og bandet. Spesielt interessant fant jeg DVDen som gjorde meg oppmerksom på hvor magisk det ser ut å være på Thomas Dybdahl-konsert, og hvordan de flotte låtene på en eller annen måte høres ut til å forvandle seg til noe enda bedre når de spilles live…

Den høyst verdige avrundingen av Oktober-trilogien er et innblikk i hva som har skjedd rundt Dybdahl og bandet til nå. Alt det de har gitt ut, og alt det som til slutt skulle dukke opp som mystiske greier vi ikke ante eksisterte.

Dybdahl selv uttaler at han allerede har lagt Oktober-trilogien langt bak seg. For som jeg har nevnt tidligere, jobber han for tider med et nytt album som ventes å være klart i september.