Walk The Line
torsdag 2. mars, 2006 kl. 00:00 av Binka

I en tid hvor popartister kommer som fabrikkvare, er det virkelig interessant å se tilbake på hvordan artistlivet utspilte seg under rockens oppvekst på femtitallet. For første gang ble pillemisbruk, død og elendighet blandet sammen med inderlig kjærlighet og musikalsk lidenskap. Og hva dukket opp? En svartkledd artist som med den mørkeste stemmen du noen gang har hørt, fikk det til å runge i veggene allerede ved presentasjonen; «Hello, I’m Johnny Cash».
I filmen Walk The Line får vi møte ham igjen. Eller kanskje enda riktigere – vi får møte ham for første gang. Femti år etter hans musikalske entré, er det nemlig på tide med et lite innblikk i livet til en av musikkhistoriens storheter.
Til det fremstår hovedrolleinnhaverne Joaquin Phoenix og Reese Witherspoon som skremmende troverdige. Hadde jeg ikke visst bedre, kunne jeg helt fint trodd at dette virkelig var Johnny Cash og June Carter! Ved i tillegg å synge alt selv, gjengis fortellingen slik den skal gjøres. Og antageligvis også akkurat slik som den var.
Innledningsvis møter vi en liten kar midt ute i villmarken. Lidenskapelig musikkinteressert, smuglytter han til favorittartistene på radioen. Dette til farens store fortvilelse. Få ante da at denne antihelten skulle bane vei for det vi i dag kjenner som både rock, country, punk folk og rap. Men det klarte han altså. For han var ikke hvem som helst. Han er Johnny Cash.










Siste kommentarer