Forrige innlegg
Neste innlegg
Til toppen
Til toppen




2013:
Elefantzonen ble oppdatert for siste gang i 2011.
Nå finner dere meg på binka.no.





Blå strek

Tenk hvis himmelen var en blå strek. Hvor skulle da skyene ha gjort av seg? Skulle de da balansert som balansekunstnere på en line? Eller kanskje blitt tynne og flate, akkurat som deltagerne i «Slankekrigen» på TV Norge?

Hvor skulle vi da havnet når livet en gang tok slutt, og den blå streken ved navn «Himmelen» ikke lenger hadde plass til alle Guds barn? Kanskje Gud da måtte utvide himmelen? Eller lage en blå himmelstrek til?

Gud ville da blitt nødt til å ta frem den blå kulepennen sin, nykke av korken og tegne en særdeles viktig kulepennstrek som ikke skulle forestille noe ringere enn et påbyggsprosjekt til himmelen. Men da ville han nok til en forandring ikke vært den eneste som holdt på med sånt noe; sånt noe som å gjøre viktige ting med kulepennstreker. (I motsetning til sånne ting som å gjøre blålig vann om til rød vin, noe som er helt utenfor konseptet.)

Oftere enn sjelden bruker nemlig vi mennesker blå streker til å skrive under på viktige beslutninger som tegn på vår tillit. Men hvorfor er streken akkurat blå? Fordi blått synes, blått er klart og tydelig, blått skiller seg fra mengden, og blått er pålitelig uten å være kjedelig? Eller er det rett og slett fordi gult på den andre siden av gata synes særdeles dårlig på hvitt papir?

Jeg tror de blå strekene er litt usikre på dette selv. De ser beskjedent på mysteriet om hvorfor akkurat deres farge er blitt brukt i de blå strekene. Særlig når svart, den hjerteløse storebroren, sniker seg innpå håndskriftbransjen og truer med å stjele de blå strekenes privilegium om å være standardkulepenner. Men uansett trusler, trenger vi virkelig de blå strekene. Vi trenger dem for å kunne vise vår tillit.

Men verden trenger også sola for at det i det hele tatt skal finnes skapninger som er i stand til å vise tillit. Oppsiktsvekkende nok skal den visstnok ta kvelden hvert øyeblikk, noe som sakte men sikkert vil føre til at alt liv vil skrumpe sammen. Skrumpe sammen til en blå strek? En blå strek som vil bære preg av at verden vår inneholder (eller inneholdte) uendelig mye blått. Særlig vann, som vi jordboere tilsynelatende nok ikke får nok av, selv ikke når vestlendinger snart blir en ny art i menneskeheten som utkommer med svømmehud mellom tærne.

Men vent nå litt – hvorfor blir vann nevnt i en tekst om blå streker? Er ikke vann gjennomsiktig da? Dét, kjære leser, er en sak for seg selv:

Det at vannet er blått i havet, når man ser det fra et fly, og blankt i springen, når man ser det på nært hold, er virkelig noe å spørre seg selv om. Er blått flau over å være blått? Eller klarer blått bare å vise sine talenter som konsise, blå streker uten trang til å krangle om oppmerksomheten med et svært høyt antall andre vannmolekyler? Blått ser ut til å trenge litt avstand. Kan det også tenkes at blått er litt sjenert, og gjør seg blålig blankt og nesten usynlig når vi mennesker splinter nakne dusjer i det?

Det er nok ikke umulig at blått trives best med seg selv som en blå strek. å være vann er ikke helt blått sin greie. Det er som en uhendig oppgave som man slettes ikke behersker. Akkurat som når du blir bedt om å sette tallerkenene inn i oppvaskmaskinen, men ikke helt vet hvordan den egentlig fungerer. Da setter du dem bare inni maskinen og håper på at noen skal sette teknologien i gang, mens du selv forsvinner som blankt vann i dusjen og heller går og komponerer noe grasiøst med en kjekk kulepenn.

Blå streker sprer dermed glede. Vann derimot, det drukner folk i. Det drikker de når de er fyllesjuke, og det gjør oss forkjølte når det faller ned på oss fra himmelen på triste dager når alt er bare grått. Man gråter vann, og man sklir på det og faller når det fryser til is.

Blå streker derimot, kan skape en tekst som man kan bade i, men på helt tørt vis.

Men en blå strek er ikke bare uskyldig. Den er tøff og kjapp i replikken, så man skal ikke ta for lett på det, hvis det bare er snakk om en blå strek.

…………………………..

Denne teksten skrev jeg på norsktentamen i dag på selveste fredag den 13. Jeg valgte oppgaven som lød «Skriv en tekst med overskriften Blå strek» pga. dens frihet og litt poetiske sjarm som jeg har så sans for.

Prøven startet omtrent klokken ni om morgenen, og jeg var ekstremt trøtt. Derfor kan det godt hende at det er litt småskurr i teksten, men forhåpentligvis er alt i den skjønneste orden. Håper jeg får noen bra og/eller konstruktive kommentarer på dette.

20.01.06 Nå har jeg fått karakter på denne teksten. Og tro det eller ei – jeg fikk… *trommevirvel*… 6! Jippiiiii.

Stikkord:
Binka Hei! Takk for at du leser på Elefantzonen! Jeg er Binka og jeg blogger om å studere Tekst & Skribent på Westerdals, om grafisk design, notatbøker og om å være forfatterspire. Ta med deg en RSS-feed, og følg meg på Twitter, Facebook eller Bloglovin. Du vet, sånn at du ikke går glipp av noe.

[aktt_tweets count="1"]

Følg Elefantzonen med RSS