Forrige innlegg
Neste innlegg
Til toppen
Til toppen




2013:
Elefantzonen ble oppdatert for siste gang i 2011.
Nå finner dere meg på binka.no.





Jon Ewo – tøff og naken

En lang, lang skriverisak som ble til ved en skoleoppgave om en norsk nålevende forfatter. Jeg har som kjent ikke sansen for bøker, men fikk under arbeidet av oppgaven bevist for meg selv at bøker ikke bare er tørre saker – iallfall ikke en bok av Jon Ewo!

Skoleoppgave (antageligvis den siste på ungdomsskolen) om en nålevende norsk forfatter. Jeg fikk 5. Hurra!

Jeg er ikke et bokmenneske. Bøker fenger meg ikke. De er bare tjukke papirlefser som aldri ser ut til å ha en ende. Det gnager i armer og ledd når man leser dem, og bokstavene blir til slutt helt umulige å tyde når de hopper fra plass til plass som om de skulle ha kjedet seg litt de også.

Men endelig fikk jeg bevist for meg selv at bøker ikke bare er tørre saker. Iallfall ikke en bok av Jon Ewo!

På biblioteket tok jeg fatt i en tilfeldig lubben bok med fin forside, som senere skulle vise seg å være Jon Ewos ?Jorda er tøff & naken?. Jeg tok en nøysomlig titt på mursteinens vaskeseddel. Ifølge den stod jeg og holdt i en bok som grenset til det sprø, det rare og det merkelige. Jeg hadde funnet min bok, og eventyret kunne starte.

?Jorda er tøff & naken? er tredje og siste del i en serie på tre bøker hvor Jon Ewo tar for seg livets store spørsmål gjennom en gutt som heter Adam. Konseptet er typisk, innholdet er forholdsvis helt greit, men så er det denne fantastiske skivemåten til Jon Ewo, som gjør det til en fryd å pløye seg gjennom det 291 siders mesterverket.

Språket er svært variert, og bruker de mest fantastiske formuleringene og sammenlikningene du kan tenke deg. Det er så fargerikt og friskt. Og selv i bokens såreste krinkelkroker er det valgt akkurat de riktige formuleringene slik at du nesten kan ta og føle på bokens flere gode øyeblikk.

Jon Ewo får leserne med seg. Man blir ikke satt på sidelinja mens forfatteren mumler noe for seg selv på den andre siden av en brølende motorvei. Her blir vi dratt over til forfatteren, hvor vi sitter sammen og blir fortalt de utroligste ting. Leserne har faktisk fått et navn. ?Brødre & Søstre?. Og hva er ikke bedre for å oppnå oppmerksomhet, enn å kalle på dem man vil ha oppmerksomheten til?

Det virker som om Jon Ewo er en kar som virkelig elsker å skrive. For blinkende skilt der ?skriveglede? er skrevet med gigantiske blokkbokstaver lyser langende veier. Alle ordene er så riktige, alt stemmer. Alle verbene og substantivene jogger ned en nedoverbakke hånd i hånd fordi de passer så godt sammen, og er så strålende sammen. Og når man leser de joggende ordene, jogger man sammen med dem. Flyr nesten, ler litt og blar FORT om til neste side for å lese enda mer.

Eksempel på et saftig skrevet avsnitt:

De mønstrer meg med blikk som minner om en mellomting mellom røntgen og elektronmikroskop. Rektor studerer fjeset mitt inngående. Inspektør Sinding ser mistroisk på meg, som om han når som helst forventer at jeg skal forvandles til noe annet enn en gjennomsnittlig elev. Hans forhold til skolens elever har vært mildt sagt anstrengt siden en eller annen ? i et svært kreativt øyeblikk ? tok bokstavene i dørskiltet hans og stokket om på dem. De nye orda var særdeles hardcore og røpet en grunnleggende interesse for de styggere siden ved menneskelig anatomi.

Samtidig klarer han å la språket være moderne og lett, og å holde på en spesiell hovedid? uten å skeie ut sammen med de vågale formuleringene sine. Det er jeg imponert over, for jeg har selv litt problemer med akkurat det der, og vet hvor lett det kan være å miste tråden for et par avsnitt?

Men som sagt ? dette problemet har ikke Ewo.

ARBEIDSMETODE

Det har sannsynligvis noe med Jon Ewos arbeidsmetode å gjøre. Og her ble jeg overrasket. For i motsetning til skrivemåtens lekne melodi, er metoden han bruker for å komponere litteraturen sin heller en hard marsj av det strenge slaget.

Selv beskriver han det som disiplin. Metoden fungerer bra for ham. Og etter mitt overveldende gode inntrykk av Jon Ewos skriverier kan jeg vel ikke gjøre noe annet enn å si meg enig.

Jon Ewo arbeider i et kontor i Oslo sentrum fem dager i uken. Nesten sånn som andre går på jobb, rusler Ewo bort til kontoret sitt og setter seg ned for å skrive. Og når han skal gjøre det, går det som det suser. Ewo er nemlig ikke av den typen som sitter og klør seg i bakhodet til inspirasjonen faller ned i skallen på ham som et piano. Neida ? her er det metodikk som rår.

Første steg i skapelsen av en ny bok er å skrive et handlingsreferat på et par sider som senere diskuteres med forlagsdirektøren. Er responsen bra, gjør Ewo for seg hvor lang boken skal bli, og hvordan arbeidstiden skal fordeles ? gjerne fordelt på antall ord per arbeidsdag.

Når alt er planlagt, klappet og klart er det bare for Ewo å starte og skrive. Forhåndsarbeidet hjelper han til å klare å konsentrere seg fullt og helt på handlingen, og ikke begynne å klø seg i hodet etter den inspirasjonen igjen, for Jon Ewo mener inspirasjon er bullshit. Boken er inni hodet hans fra før av, som filmen man så på kino i går. Nå gjelder bare å få inntrykkene ned på papiret. Dette beskriver Ewo som hardt, konsentrert arbeid.

HANDLING

?Jorda er tøff & naken? av Jon Ewo handler som sagt om en gutt som heter Adam og er 17 år.

Tidligere i trilogien, i boken ?Sola er en feit gud?, fikk Adam for seg at han måtte skynde seg å bli voksen. Da ville han kanskje trenge litt hjelp av Sola. I oppfølgeren, ?Månen er en diger pudding?, finner Adam ut at han i stedet må holde på barnet i seg selv. Og i boken jeg har lest, ?Jorda er tøff & naken?, finner Adam ut at ingen av delene er særlig vesentlige. Det viktigste er å bli et menneske, et individ.

Adam er en forholdsvis normal 17-åring. Han er en livsnyter, og bryr seg egentlig ikke om særlig ansvar. Han forstår ikke hva folk vil av han eller hva han har gjort galt, når det virker som alle forventer noe av ham noe som han ikke vet hva er. Men han skjønner at han ikke kan ha det slik lengre.

Da dukker en grinete indianer plutselig opp i drømmene hans. Han vil ikke gi Adam fred. Hver natt, når fortellingens hovedperson skal få en blund på øynene, er indianeren der for å gneldre om et eller annet uforståelig. En indianer som er tøff & naken, akkurat sånn som Jorda.

Indianeren insisterer på å innvie ham i et beinhardt, avansert kurs om det å bli et ordentlig menneske. Et menneske som er like tøft & naket som Jorda. Dermed finner Adam ut at mennesker har som ansvar å ta vare og sette pris på de rundt seg, og at livet på Jorda er tøft og nakent.

Blant disse innviklingene tar vi del i Adams hverdagslige intriger og andre problemer blant familien og vennene hans.

FATTERN
Adams kjære far er skuespillforfatter, uten helt å lykkes. Og når den deprimerende sannheten inntreffer stakkaren, blir han så deprimert at han inntar familiens spesiallagde rom for furting: Furterommet. Her ligger han og furter og er deprimert. Han blir litt ko-ko, lar skjegget gro, går barføtt og tror han er Gandhi. Resten av familien innser at noe må gjøres, og tar han med på en reise til røttene sine. Til byen Eide, som ifølge farfar skulle være fatterns barndomshjem. Senere viser det seg at dette bare var bløff fra den spøkefulle farfaren.

FARFAR
Farfar er en merkelig skrue. Han går rundt i badekåpe, bor i et stort, rart hus, og drikker te hele tiden. Han har alltid et glimt i øyet, og gjemmer ikke på en spøkefull replikk hvis han har en på lur. Farfar snakker mye og er en meget reflektert gammel mann. Mye av det som kommer ut av munnen hans er nokså rart og uforståelig. Det må tydes, noe som gjør at de fleste ser på han som en kar av den spesielle typen. Men bak den merkelige fasaden er det nok et ordentlig menneske, det som Adam prøver å bli. Kanskje farfar er den eneste som har innsett at Jorda er tøff og naken?

MUTTERN
Moren i familien ser jeg av en eller annen grunn for meg som en bestemt og litt Janis Joplin-aktig dame. Sistnevnte antageligvis fordi hun har en platekontrakt på gang, som hun imidlertid skjuler for fattern en liten stund, slik at han ikke skal bli enda mer deppa fordi hans egne drømmer ikke går slik som de skal. Dermed viser muttern ansvar, en del av det å være menneske. Hun passer på å ikke såre fattern på grunn av sine egne gleder, som tatt i betraktning egentlig ikke er så viktige dersom andre skulle bli begynt å tvile på seg selv.

BEA
Bea er Adams søskenbarn. Visstnok en sånn som er veldig populær blant det motsatte kjønn. Hun er sammen med italieneren Paulo, men Reidar (Adams bestevenn) gir seg ikke når det gjelder å prøve seg på det som han ser på som sin utkårede. Rettere sagt ? Reidar liker Bea veldig godt. Og Bea liker også Reidar. Og til slutt ser det ut som det blir Reidar og Bea, men så endrer ting seg. Bea vil ikke ha noen av dem.

REIDAR
Reidar er Adams bestevenn. Han blir ikke særlig mye omtalt i boken før Adam karakteriserer ham som en snill gorilla. En virkelig snill og omtenksom gorilla. En sånn som man kan sitte sammen med mens han piller lopper ut av pelsen sin og tilbyr deg de velsmakende krekene mens han lytter til problemene dine og kommer med råd og innvendinger.

Men selv om alt virker fryd og gammen, og Adam ved hjelp av den kloke indianeren innser at han er heldig som får oppleve et så sterkt og godt vennskap, skjer det noe uventet. En av mange uventede ting som skjer på Jorda, siden den er så tøff og naken.

En dag Bea og Adam er ute på en kjøretur, går Reidar ut i veien. Og så sier det en høy lyd.
!

, som hendelsen ble beskrevet i fortellingen.
Reidar blir blind, og det var Adam som kjørte bilen. Men likevel lærer Adam seg å leve videre med skyldfølelsen ? som egentlig ikke er der. Han har ikke noen skyldfølelse, og synes det er merkelig at den ikke har kommet. Adam er bare stum og sjokkert. At Jorda han være så tøff og naken! Men han fortsetter å kjøre.

CLAUDIA
Claudia er Adams hjertesten. Det er henne han er forferdelig glad i, og faktisk så går det ikke så verst med dem heller. Det er bare det at Claudia mener at Adam er for barnslig, selv om det visstnok har forbedret seg betraktelig med tiden. Men hun er enda ikke fornøyd. ?Du ser meg ikke som deg jeg er!?, forklarer hun ham. Og Adam gnir seg i øynene og mener akkurat det motsatte. Adam er litt sånn ? enkel. Men som med alt annet i denne fortellingen klarer han å forstå at forholdet til Claudia er verdt å sette pris på. Han lærer at man ikke skal ta slike ting for gitt.

SøS OG FRANK
Så er det søs, Adams storesøster. Hun bor på den andre siden av veien sammen med kjæresten sin, Frank. De to venter barn, og Adam irriterer seg stort og nevner stadig den ustoppelige gniinga til Søs. Hun gnir og gnir på magen sin, som rommer kreket de kaller ?astronauten?: Den har vært på en lang reise, og er start fremme.

Frank og Adam er gode venner, men vennskapet begynner å slå sprekker da Frank etterlyser det samme som resten av Adams omgangskrets; Modenhet og ansvar. Frank begynner å bli grundig irritert over at Adam stikker innom for å prate når det slettes ikke passer. Og når Frank vil prate har ikke Adam tid.

Heldigvis får de dele en begivenhet. De sitter sammen på venterommet når det store øyeblikket for ?astronauten? har kommet. Adam parkerer bilen, hjelper de kommende foreldrene å komme seg frem til sykehuset i en forrykende fart, og holder Frank med selskap på venterommet. De deler det lykkelige øyeblikket når sykesøsteren kommer ut og kan meddele at astronauten ikke bare er ?n ? men to. Det er tvillinger, og Frank har aldri vært lykkeligere.

HVEM ER JON EWO?

Jeg har tatt for meg fortellingen, personene og arbeidsmåten som brukes for å sette dem til live. Men hva med Jon Ewo – mannen bak Adam-bøkene?

Jo – Ewo er en 48-åring fra Oslo. Han ble født 29. juni 1957 og tilbrakte sine første leveår på Gr?nerløkka, samme sted som Adam.

Jon Ewo var absolutt ikke gutten i gata som skulle bli forfatter helt fra han klarte å holde en tegnestift. Det var vel heller tvert imot. Ewo mislikte sterkt å skrive stil på grunnskolen og videregående. Men da han var omtrent 19 fant han ut at skriving kanskje ikke var så teit likevel. Men stilskriving var fortsatt ingen favoritt. Det var dikt som gjaldt for Ewo den gangen, etter inspirasjon fra Jan Erik Vold.

I begynningsfasen skrev han dikt i en klasseavis på videregående, og etter hvert skrev han enda flere mengder med dikt hvorav noen få ble trykket i småaviser.

Resten endte vel opp i en skuff et sted.

Folk har i senere tider uttalt at Jon Ewo egentlig er lyriker. Akkurat det kan jeg nok si meg enig i.

I bøkene sine kommer han ofte med små porsjoner lyrikk, midt oppi fortellingen. Dette bidrar med å gi en sterkere følelse til handlingen, og å variere språket enda mer. Et lyrisk avbrekk er jo ikke noe å takke nei til, selv om diktene ikke rimer.

Et annet virkemiddel jeg har forstått at Ewo har ganske kjært er bruken av blikkfangende typografi. Noen bokstaver er uthevet, store, bitte små, eller under hverandre.
For eksempel, da Reidar ble påkjørt ble siden opplyst med et stort: !
Og da Adam virkelig trengte å tenke gjennom ting, ble vi stoppet av følgende beskjed:

—————————— STOPP HER! ——————————

Det samme gjelder når noen skriker noe ut, synger høyt, eller skriker av smerte eller glede. Eller når INDIANEREN kommer tilbake?

Jon Ewo bruker ikke dette virkemiddelet for å være spesiell, vågal eller moderne. Han mener at dette hjelper til med å uttrykke handlingens følelser mye bedre, og å understreke hva som skjer, på en måte som leserne umiddelbart legger merke til og forstår.

Når det står STOPP HER! på siden, er det umulig å ikke bråbremse og tenke ?Hva er dette her for noe??. Det skaper engasjement, nettopp noe Jon Ewo ønsker å oppnå hos sine lesere.

Men.

året er ennå 1978, og Jon Ewo har kommet inn på Bibliotekhøgskolen etter avslag på en søknad til Journalisthøgskolen. Men Ewo var fornøyd han. I disse studiene lærte han å finne, ordne og lete etter informasjon, noe som kom godt med når han en gang i fremtiden skulle stå for planleggingen av sine fremtidige bøker.

Bibliotekarstudiene var bestått i 1981, og et halvt år senere ble Ewo bibliotekarsjef, bare 24 år gammel. Samtidig som han arbeidet med dette kom hans første bok på trykk, og bibliotekarsjefsjobben ble sagt opp i årsskiftet 1986/87.

Men å være ukjent forfatter var ingen lett sak, og han var innom et par forfatterkonsulent- og redaktørjobber før han i 1991 igjen satset på å bli forfatter på heltid.

Og han klarte det!

Endelig. Ewo følte seg letter over at han hadde nådd det foreløpige målet, og klart å lage sin egen jobb, selv om det ble en stund med fattige kår for den østlandske forfatteren.

Men det ble bedre tider, og den dag i dag er Jon Ewo en hard arbeidende forfatter som skriver opptil flere bøker i året.

Han er meget allsidig og har begitt seg ut på områder fra barnebøker, romaner, noveller og ungdomsbøker til lyrikk og dikt og fagbøker om Internett.

BIBLIOGRAFI

? Livet er fullt av overraskelser (barn/ungdom) 2003
? Mysteriet med teatervampyren (barn 0-16 år) 2002
? Månen er en diger pudding (ungdom) 2000
? Sola er en feit gud (ungdom) 1999
? Gissel (kriminal) 1998
? Otto Monster i familietrøbbel (barnebok) 1998
? Hevn. Torpedo II (roman) 1997
? Når en mann parkerer hjertet sitt og griner (ungdomsroman) 1997
? Du store gauda! (barnebok) 1997
? Effektiv søking på World Wide Web (fagbok) 1996
? Torpedo (roman) 1996
? Ingen er redd for Otto Monster (barnebok) 1996
? Etterpå er du en helt annen mann (ungdomsroman) 1996
? Ressurser på Internett. World Wide Web (fagbok m/Robert Wood) 1995
? Jeg var 16 da jeg forstod hva en mann må gjøre (ungdomsroman) 1995
? Kriss Kross (ungdomsbok) 1995
? Min første modembok (fagbok) 1994
? I Satans tid (ungdomsbok under psevd. Holger Selmas) 1994
? Vi tar ham! (ungdomsbok under psevd. Holger Selmas) 1993
? Dit gatene går når det blir natt (roman) 1992
? Langsomt nå, for Matteus’ skyld (roman) 1991
? Ingen snakker om Marcel (noveller) 1987
? Det sies at oktober er en fin måned (novellesamling) 1986

REFLEKSJON

Spørsmålet med mange bøker er ? Er det noen sammenheng mellom hovedpersonen og forfatteren? I dette tilfellet antar jeg at vi kanskje kan svare ja.

Studerer man Jon Ewos biografi finner vi ut at han ikke hadde funnet et fast holdepunkt før i 19-årsalderen da han begynte å skrive dikt. 17-åringen Adam har en lignende forvirrethet, men klarer til slutt å finne roen på samme måte.

I etterordet i boken skriver Jon Ewo selv at han og Adam er både veldig like ? og veldig forskjellige på en gang. Og at det er slitsomt å være både Jon Ewo og Adam Halvorsen i en kropp. Det sliter på, og krever mye konsentrasjon, som jeg skrev tidligere i arbeidsmetode-delen.

Løsningen på ?Jorda er tøff & naken? er at indianeren som Adam møter i drømmene sine er i ham hele tiden. Slik som skrivingen kanskje var i Jon Ewo hele tiden. Han trengte bare litt tid på å oppdage den, og da han hadde gjort det levde han etter den. Som et menneske, som en forfatter.

KONKLUSJON

Jeg har aldri vært skikkelig facinert av en forfatter, men nå må jeg sannelig innrømme at jeg er littegrann hekta. å lese ?Jorda er tøff & naken? av Jon Ewo har vært både en frydefull og inspirerende opplevelse.

Jeg har fått et godt bilde av forfatteren Jon Ewo, og vurderer å ta en titt på flere av bøkene hans. Forhåpentligvis er de i samme småsprø og varierte stil som Adam-bøkene. Både trist, fint, spennende og morsomt på en gang.

KILDEHENVISNINGER

http://home.c2i.net/jewo
http://www.dagbladet.no/ewo/
?

Stikkord:
Binka Hei! Takk for at du leser på Elefantzonen! Jeg er Binka og jeg blogger om å studere Tekst & Skribent på Westerdals, om grafisk design, notatbøker og om å være forfatterspire. Ta med deg en RSS-feed, og følg meg på Twitter, Facebook eller Bloglovin. Du vet, sånn at du ikke går glipp av noe.

[aktt_tweets count="1"]

Følg Elefantzonen med RSS