Forrige innlegg
Neste innlegg
Til toppen
Til toppen




2013:
Elefantzonen ble oppdatert for siste gang i 2011.
Nå finner dere meg på binka.no.





Bare fælt!

Jeg sitter med sprikende fingre foran ansiktet for å kunne se en liten bit av det som skjer på lerretet foran mitt provisoriske gjemmested. Hjertet er i halsen og popcornet minker raskt i pappkartongen sin med min nervøse gomling.

Hva gjør jeg egentlig her?

En eller annen skikkelse åpner døren til utgangen med et brak og alt jeg kan tenke på er «ut…». Men nå er vi på kino og ser på den über-kule skrekkfilmen «Forbannelsen». Jippi! (…)

Småskvetten? Jeg? Joda… Jeg er redd for hester, ting som smeller og skapninger som ser sinte ut. Og selvfølgelig etter denne filmopplevelsen – et kjeveløst monster som lager en lyd jeg faktisk kan etterligne, mens det farter rundt og gjør alt vondt som gjøres kan.

Jeg har sett Forbannelsen (The Grudge) og skjelver ennå. Dette er en film som på en side er utrolig meningsløs, men som jeg på en annen side anbefaler på det varmeste – pervest nok. Bli skremt, bli skrekkslagen og snu deg en ekstra gang før du går gjennom en lang, mørk gang alene. Kos deg, dette er deilig for de som vet hva de snakker om.

Handlingen foregår i det vakre landet Japan som ved hjelp av denne filmen gir det teknologiske og godhjertede folkeslaget et litt annet inntrykk fra min side. Trodde du japanere var snille og sympatiske? Tro om igjen. Etter å ha sett «Forbannelsen» spiser du ikke kinamat på en måned. Det kjeveløse monsteret kan dukke opp når som helst, hvor som helst. Ser man godt etter ligger det midt mellom nudlene nede i skålen. Se på det du.

Det er Sarah Michelle Gellar, også kjent som vampyrdreperen «Buffy», som i hovedrollen som vikarende hjemmesykepleier Karen allerede tidlig i filmen opplyser oss om at «Superhelten has arrived the building». Noe vi derimot ikke vet ennå er hva skjebnen til Karen og kjæresten hennes, Jason Behr fra serien «Roswell», vil bli. Blir de tatt av det hvileløse spøkelset, eller klarer de å stoppe den onde sirkelen?

Og sirkelen fungerer som følger; I huset hvor den gamle, senile damen bor, ligger det en forbannelse. Alle som går inn i huset blir angrepet og dør av smertefulle raseriutbrudd. Og når enda et stakkars offer er feid av banen kommer en ny forbannelse til live.

Forbannelsen er helt klart skremmende, men for min del ikke på den gode måten. Og da stiller man seg naturligvis spørsmålet «Går det an å bli skremt på en god måte?» Og gjør det det? Tja, hvis handlingen går rett inn i sjelen din, blir uforglemmelig og du gjør deg ekstra oppmerksom på eventuelle monstere i bakgatene, uten å føle deg stiv, støl og nesten litt kvalm men klar for enda mer, da har du blitt skremt på en god måte.

Men en slik følelse ga «Forbannelsen» ikke meg. Da den brå slutten kom følte meg lettet over at filmen var ferdig, og det forteller jo litt. Men den hårreisende skrekken skremmer vettet av de fleste. De klingende skrikene og den anspente stemningen i kinosalen var ikke til å ta feil av. Men jeg synes filmen var litt for mye «BRØL!» enn «BR-[en god historie]-ØL.» På en måte.

Filmen var på ingen måte nyskapende og jeg føler at jeg har sett det samme så mange ganger før. Den minnet veldig om The Ring.

Og med det konstateres «Forbannelsen» som en skremmende film som vil få deg til å hoppe i kinosetet og sette popcornet i halsen, men historien har du hørt før. Derfor blir dette pent lite nyskapende, men du vil bli skremt – virkelig skremt…

OFFISIELL SIDE
Besøker du filmens offisielle side og trykker på «Enter site» kan du få et lite innblikk i huset forbannelsen ligger over… (PS: SKUMMELT!)


¤ Filmweb: Kilde og bilder fra filmen.
¤ VG.no: Bilder fra filmen.

Stikkord:
Binka Hei! Takk for at du leser på Elefantzonen! Jeg er Binka og jeg blogger om å studere Tekst & Skribent på Westerdals, om grafisk design, notatbøker og om å være forfatterspire. Ta med deg en RSS-feed, og følg meg på Twitter, Facebook eller Bloglovin. Du vet, sånn at du ikke går glipp av noe.

[aktt_tweets count="1"]

Følg Elefantzonen med RSS